Høringssvar fra Jevnaker kommune

Dato: 20.05.2019

Jevnaker kommunes høringssvar til NOU 2018:16 Det viktigste først - Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester:

Kommunens høringsinnspill vil primært omhandle den kommunale helse- og omsorgs­tjenesten.

Innspill til de tre punktene det er bedt om en særlig vurdering av:

A. Om prioriteringskriterier i helse og omsorgssektoren, slik utvalget legger det frem, er et egnet virkemiddel for å sikre likeverdige kommunale helse- og omsorgstjenester.

Jevnaker kommune mener at prioriteringer på kommunalt nivå kan basere seg på de samme kriteriene som i spesialisthelsetjenesten - nytte, ressurs og alvorlighet. Kommunen støtter utvalgets forståelse av at helse- og omsorgs­tjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten bygger på samme verdigrunnlag, at de har et felles ansvar for å yte helsehjelp til befolkningen og de ofte gir tjenester til de samme pasientene.

Når prioriteringskriteriene skal anvendes i kommunene må de ses i sammenheng med kommunenes livsløpsansvar for befolkningen; kommunens ansvar for å tilby forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle sine innbyggere. Når spesialist­helse­tjenesten har prioritert å ikke behandle pasienten lenger, eller når pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv, er det kommunenes ansvar å gi et verdig tjenestetilbud (Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1). Alle innbyggere har et rettskrav på nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helse- og omsorgsfaglig vurdering av behov.

Jevnaker kommune mener at det i dag tas hensyn til nytte, ressurser og alvorlighet ved prioritering på alle nivå, men at en formalisering og tydeliggjøring av alle hensyn som må tas antakelig vil bidra til å sikre likeverdige kommunale helse- og omsorgstjenester, innenfor mulighetsrommet for kommunale prioriteringer.

B. Om de foreslåtte kriteriene og prinsippene for prioritering er egnet for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester på hhv faglig, administrativt og politisk nivå.

Jevnaker kommune mener at de foreslåtte kriteriene og prinsippene for prioritering er egnet for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Men det må påpekes at nasjonale prioriteringer, normkrav og rettighetsfestinger har vesentlig betydning for mulighetsrommet for kommunale prioriteringer. Dette begrenser i betydelig grad kommunens handlingsrom. Nasjonale proposisjoner, lovverk, retningslinjer og planer påvirker kommunens prioriteringer. Jo flere nasjonale føringer som gis, desto mindre blir kommunens tilgjengelige ressurser gjenstand for kommunale prioriteringer. Dette er ikke en ønsket utvikling.

Eksempelvis gir retningslinjer for helsestasjon og skolehelsetjeneste klare føringer for omfang av og innhold i det forebyggende helsearbeidet. Videre er det bestemt at psykisk helse skal styrkes. Det forventes fra kommunene at disse overordnede føringer er fundert ut i fra prinsippene om nytte, ressurs og alvorlighet.

Jevnaker kommune mener at de foreslåtte prinsippene for prioritering er nyttige og at de til dels brukes i kommunen i dag. Det gjøres i budsjettprosessen (prioritering på systemnivå) hvor rådmannen foreslår et budsjett for politisk behandling. Helt overordnet foreslår administrasjonen en fordeling av ressursene mellom ulike kommunale sektorer og hvor stor andel som skal knyttes til helse- og omsorgssektoren. Dernest blir det gjort en prioritering mellom de ulike tjenesteområder innen helse- og omsorg og mellom hvor mye ressurser som skal bindes til forebygging, behandling, rehabilitering eller pleie og omsorg. Samtidig må det prioriteres mellom somatisk og psykisk helse og mellom ulike aldersgrupper eller risikogrupper.

Kriteriene og prinsippene for prioritering brukes også i tildelingsprosessen (prioritering på individnivå). I en bestiller-utførerorganisert virksomhet vil prioriteringene knyttes til bestillerfunksjonen og til enkeltvedtak. Retten til nødvendig helsehjelp er styrende for tildeling av de ressurser som er nødvendige for å sikre denne helsehjelpen. Helsehjelp er ansett som nødvendig hvis pasienten ville fått en vesentlig forverrelse av sin helsesituasjon eller sin livskvalitet uten den aktuelle helsehjelpen. Retten til nødvendig helsehjelp er nedfelt i Pasient- og brukerrettighets­loven, uten hensynet til prinsippene om nytte, ressurs og alvorlighet.

Innbyggeren skal være sjef i eget liv. Jevnaker kommune har fokus på pasientens/pårørendes ønsker og prioriteringer, både ved tjenestetildeling i en kortere periode og i et livsløpsperspektiv. Det kan være utfordrende å kombinere kriteriene og prinsippene for prioritering med bruker­medvirkning, for eksempel om en bruker ber om tjenester uten påviselig nytte. Kommunen må sikre at brukeren mottar faglig forsvarlige tjenester samtidig som bruker og pårørendes valg må respekteres.

Jevnaker kommune mener allikevel at en tydeliggjøring av lovteksten i forhold til kriteriene og prinsippene for prioritering vil bidra til at kommunene må vurdere tjenestene utfra nytte, ressurs og alvorlighet på en systematisk måte.

C. Om virkemidlene som foreslås i innstillingen er egnet til å støtte opp om prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Jevnaker kommune støtter at det er behov for et mandat hvor kriteriene nytte, ressurs og alvorlighet implementeres. Mandatet må hjemles både i Helse- og omsorgstjenesteloven (systemnivå) og i Helsepersonelloven (individnivå). Kommunen støtter også at det gjøres en gjennomgang av om finansieringsordningen understøtter prioriteringskriteriene.

Jevnaker kommune forutsetter at statlige utformede virkemidler for prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten støtter opp under god prioriteringspraksis i kommunen. Det er ikke ønskelig med økt rettighetsfesting.