Høringssvar fra Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

Dato: 13.05.2019

Høringsuttalelse NOU 2018: 16 Det viktigste først.

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse takker for anledningen til å avgi høringsuttalelse til utredningen.

Senterets oppdrag er å bidra til at brukermedvirkning og pårørendeinvolvering ivaretas i utviklingen av kunnskap og tjenester. Vi er særlig opptatt av bedre tjenester og levekår til mennesker med langvarige og sammensatte psykisk helse- og rusproblemer. Vi velger derfor å primært gi kommentarer relatert til disse tema i vårt høringssvar.

Vi leser at både brukermedvirkning og pårørendeinvolvering vektlegges i NOU 2018:16. Det er bra. Samtidig kan det fortsatt komme tydeligere frem i veiledere og styringsdokumenter til kommunene at pasienter og pårørende skal få medvirke på alle nivå, og at tilbakemeldinger fra brukere og pårørende skal innhentes jevnlig og systematisk som en integrert del av kommunenes drift. Barn som pårørende skal alltid prioriteres og ivaretas. Det er også viktig at pårørende i fremtiden ikke stadig tillegges mer plikter og ansvar i samarbeidet (samproduksjonen) med kommunene, men også får styrket sine rettigheter og muligheter for hjelp og avlastning.

At det er nødvendig med prioritering i kommunene er åpenbart, og det er viktig at det blir åpenhet og forutsigbarhet rundt de kriterier og prosesser som fører til prioriteringsbeslutninger. Slik kan også brukere og pårørende få anledning til å medvirke, påvirke og ved behov klage. Prioritering er en løpende og nødvendig utfordring når ressurser skal forvaltes på en god måte. Utredningen gir en beskrivelse av dette, selv om dilemmaer kunne ha vært ytterligere omtalt.

Prioriteringskriteriene som NOU 2018:16 foreslår (nytte – ressurs – alvorlighet, supplert med fokus på økt fysisk, psykisk og sosial mestring) tilsluttes. Kriteriene skal vurderes samlet som en helhet. Ressurskriteriet skal ikke benyttes alene. Det er viktig at de med de alvorligste psykiske plagene og rusproblemene som har behov for langvarig hjelp og samordnede tjenester blir prioritert. Prioritering ut fra diagnose er sjelden egnet, men ut fra et totalbilde der funksjon, behov og ønsker vektlegges.

Relatert til gruppen mennesker med sammensatte og langvarige psykiske vansker og rusproblem, anses det som bra og nødvendig at NOU 2018:16 retter fokus på at tjenestene skal være forsvarlige, dvs. av tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Videre at tilbudene skal være forankret i fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige etiske normer. Her burde også kunnskap basert på bruker- og pårørendeerfaringer vært nevnt som kunnskap- og forankringsgrunnlag.

Tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd, livsførsel, verdighet og sikre at grunnleggende behov blir ivaretatt. Formålet med tjenesten skal oppfylles (s.50). Ikke minst vil dette være betydningsfulle verdier og krav ved anbudsutsetting av tjenester. Bolig, meningsfull daglig aktivitet, oppsøkende tjenester, Individuell Plan, koordinator, stabile relasjoner til hjelpere over tid, familie- og nettverksarbeid og gratis tannbehandling vil være viktig for denne målgruppen. Det er positivt at den offentlige tannhelsetjenesten er inkludert i utredningen.

Virkemidlene utvalget foreslår fremstår for oss som rimelige tiltak for å støtte opp om en god, rettferdig og etisk praksis for kommunale prioriteringer. Her vil likevel kommuner, brukere og pårørende i kommunene kunne uttale seg mer spesifikt om hvordan de tror dette vil fungere i praksis.

Ett av virkemidlene som forslås er opprettelse av et nytt kompetansemiljø. Vi ser gevinster ved det. Et eventuelt nasjonalt kompetansemiljø kan bidra til et så godt kunnskapsgrunnlag som mulig, høste erfaringer med prioriteringsveilederen og arbeidet i kommunene og være en samtalepartner for kommunene i forhold til etiske dilemmaer, men beslutningene må skje lokalt. Vi vil derfor spille inn at myndighetene bør vurdere å ha en generell tilbakeholdenhet i etablering av nye kompetansemiljø. Kanskje kan funksjonen legges til et allerede etablert miljø?

Det skrives i utredningen at vi har lite kunnskap om effekt på ulike intervensjoner innen kommunalt psykisk helsearbeid og dagsenter. Vi støtter forslaget om å styrke kommunal forskning for å styrke kunnskapsgrunnlaget på rus- og psykisk helsefeltet. Samtidig finnes det relevant og nyttig erfaringsbasert kunnskap fra kommunene, og fra brukere og pårørende. Her kan kompetansesentre som www.napha.no, www.rop.no og www.erfaringskompetanse.no m.fl. anvendes som ressurser for å etablere et beslutningsgrunnlag for kommunene. Det er ikke bare hvilken effekt tiltak har på reduserte symptomer, tilbakeføring til arbeid eller lignende utfallsmål det er viktig å ha kunnskap om, men også hvilken betydning ulike tiltak har for opplevd livskvalitet.

Vi ønsker lykke til med det videre arbeidet.

Med vennlig hilsen
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse



Daglig leder Hilde Hem & Seniorrådgiver Tone Larsen Hoel