Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH)

Dato: 20.05.2019

Høringsinnspill fra Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH).

NK LMH har gjennom 20 år arbeidet med hvordan legge til rette for læring knyttet til å håndtere (mestre) helseutfordringer for brukere, pasienter og pårørende. Våre innspill handler primært om hvordan dette blir ivaretatt i prioriteringsprinsipper og kriterier.

Høringsspørsmål:

1. Er prioriteringskriterier i helse- og omsorgssektoren slik utvalget legger det frem, et egnet virkemiddel for å sikre likeverdige kommunale helse- og omsorgstjenester?

NK LMH støtter opp om at prioriteringskriterer kan være et egnet virkemiddel som kan bidratil likeverdige helse- og omsorgstjenester. Det forutsetter imidlertid at de suppleres med konkrete retningslinjer og verktøy. I tillegg er kompetanse hos de som skal foreta prioriteringer en forutsetning, både på faglig, administrativt og politisk nivå. Med hensyn til målet om likeverdige helsetjenester er det nødvendig å videreutvikle nåværende registrerings- og dokumentasjonssystemer for kommunal praksis. For eksempel er dagens system utilstrekkelig med hensyn til dokumentasjon av lærings- og mestringsaktivitet.

2. Er de foreslåtte kriteriene og prinsippene for prioritering egnet for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester på hhv faglig, administrativt og politisk nivå?

NK LMH mener at det er fornuftig å benytte samme kriterier som i spesialisthelsetjenesten, det vil si nytte, ressurs og alvorlighet.

NK LMH er svært positive til at økt fysisk, psykisk og sosial mestringtas med i vurderingen når man snakker om nyttenav ulike tiltak. Vurdering av nytte forutsetter imidlertid at de som skal foreta prioriteringene (faglig, administrativt og politisk) har tilstrekkelig kunnskap om de tiltakene man skal prioritere mellom og hvilken nytte/effekt de har. Dette handler om kunnskap knyttet til i hvilken grad et lærings- og mestringstilbud bidrar til økt fysisk, psykisk og/eller sosial mestring for brukere, pasienter eller pårørende og om hvilke brukere som har best effekt av tilbud. Oversikt over hvilke ressurser ulike type tiltak forutsetter, både faglig og økonomisk er også en forutsetning. Hvordan lærings- og mestringstilbud bidrar til fysisk, psykisk og sosial mestring for brukere, pasienter og pårørende er i dag vist i mange studier (Stenberg mfl. 2016). Eventuelle veiledere bør inneholde denne type kunnskap (se spørsmål tre om virkemidler).

NK LMH støtter også at graden av fysisk, psykisk og sosial mestringer med i vurderingen når man vurderer alvorlighetenav tilstanden (selvopplevd helsestatus, livskvalitet, arbeidsevne med mer). Når man skal vurdere graden av fysisk, psykisk og sosial mestring, forutsetter det kjennskap til og bruk av relevante verktøy. Det kan for eksempel handle om å kartlegge mestring av et behandlingsregime og/eller psykososial mestring hos en ungdom som har insulinkrevende diabetes. Dette kan være avgjørende for både helsestatus, livskvalitet, videre oppfølging og sykdomsutvikling.

Lærings- og mestringstilbud er generelt lite ressurskrevende tjenester. En kunnskapsoppsummering fra 2017 viser at det å tilby tjenester/tiltak som har økt fysisk, psykisk og sosial mestring som mål, er god helseøkonomi (Stenberg mfl. 2017).

3. Er virkemidlene som foreslås i innstillingen egnet til å støtte opp om prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene?

· Juridisk forankring i helse- og omsorgstjenesteloven

NK LMH støtter opp om at prioriteringskriteriene forankres juridisk. Kriteriene må også tydeliggjøres i regelverk som regulerer helse- og omsorgspersonellets rettigheter og plikter. Det er vesentlig at det blir en tydelig oppgave- og ansvarsdeling mellom sykehus og kommuner.

· Finansieringsmodeller

NK LMH mener at det må på plass finansieringsordninger som støtter opp om prioriteringer i henhold til prinsippene. Lærings- og mestringstilbud er nødvendige tiltak for å styrke fysisk, psykisk og sosial mestring ved ulike helseutfordringer hos brukere, pasienter og pårørende. Det mangler i dag økonomiske insentiver for å drive lærings- og mestringstilbud i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er aktuelt å få på plass nye takster, eksempelvis takster for tiltak (med mål om mestring) som gjennomføres av ulike grupper helsepersonell i primærhelsetjenesten.

· Beslutningsstøtte/veiledere

NK LMH støtter forslaget om å utarbeide nasjonale prioriteringsveiledere som beskriver hvordan nytte-, ressurs- og alvorlighetskriteriene skal tolkes ved tildeling av (og tilbud om) kommunale tjenester. Veilederne må ha som hovedmål å fremme lik praksis i hele landet. Veilederne må inneholde hvilke tiltak som kan være aktuelle og hvordan man kan vurdere hvilke gevinster de gir. Det er også vesentlig at veilederen rommer hvordan man kan vurdere alvorlighetsgraden av ulike tilstander på en god måte. Hva innebærer det for eksempel å ha lav grad av fysisk, psykisk og/eller sosial mestring? Prioriteringsprinsippene må også gjenspeiles i andre nasjonale faglige retningslinjer og veiledere.

· Forsøk/pilotkommuner

NK LMH støtter tanken om at det kan være gevinster i å iverksette forsøk i enkeltkommuner for å samle erfaringer med hensyn til metodikk og systematisk prioriteringstenkning på administrativt og politisk nivå.

· Styrke forskningen på tiltak i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

NK LMH støtter behovet for å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til effekter av tiltak som er viktig ved prioriteringsbeslutninger.

· Formidling av prinsippene for prioritering

Prinsippene for prioritering må være kjent for de som skal fatte beslutninger. Det må legges til rette for å undervise om prioritering i både aktuelle grunn-, videre- og lederutdanninger. I tillegg må det settes på agendaen på eksisterende arenaer for læring og erfaringsdeling.

· Legge til rette for deling av data

Det bør legges til rette for deling av data mellom alle interessenter som kan brukes som grunnlag for prioriteringsbeslutninger. Økt bruk av teknologiske løsninger vil kunne bidra til at kommunene prioriterer mer likt og mer hensiktsmessig.

Til toppen