Høringssvar fra Legemiddelindustrien (LMI)

Dato: 22.05.2019

Legemiddelindustriens (LMI) høringssvar vedrørende NOU 2018:16 Det viktigste først

Blankholm-utvalget peker på at tidligere arbeid knyttet til prioriteringsspørsmål i den norske helsetjenesten i hovedsak har vært knyttet til prioriteringer i spesialisthelsetjenesten og ved refusjon av legemidler finansiert av folketrygden. Legemiddelindustrien (LMI) er positiv til at utvalget foreslår at Prioriteringsmeldingens (Meld. St. 34 (2015–2016)) kriterier nytte, alvorlighet og ressursbruk, som allerede brukes i spesialisthelsetjenesten, også skal legges til grunn i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Legemidler er blant kategoriene der myndighetene har mest erfaring med prioritering etter Prioriteringsmeldingens kriterier. Kostnader til legemidler utgjør knappe 6% (Statistisk sentralbyrå) av de totale helsekostnadene, men er den innsatsfaktoren i helsetjenesten som antakelig får mest oppmerksomhet når det gjelder vurdering av kostnadseffektivitet. Legemiddelindustrien (LMI) ønsker å understreke, at ved å bruke de samme prinsippene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som i spesialisthelsetjenesten, vil man sikre en mer kostnadseffektiv helse- og omsorgstjeneste. En slik praksis vil kunne frigjøre ressurser og tilrettelegge for mer effektive behandlinger og tiltak, samt bidra til mer likebehandling på tvers av ulike tjenestetilbud.

Kommunene har et bredt tjenesteansvar, og alle tjenester kan antagelig ikke vurderes utelukkende basert på de tre prioriteringsprinsippene. Vi har forståelse for at utvalget ønsker å tillegge rettferdighet, frihet, respekt, verdighet og mestring som supplerende prinsipper i kommunehelsesektoren. En vurdering av slike prinsipper bør imidlertid operasjonaliseres for å sikre likebehandling mellom tiltak, og effektiv bruk av prinsippene i praksis. Om prinsippene skal påvirke prioriteringer, og eventuelt på hvilken måte, drøftes imidlertid ikke av utvalget. Uten en operasjonalisering av prioriteringsprinsippene blir det vanskelig å gjennomføre prioriteringer, og prinsippene mister dermed sin betydning.

Mange legemidler bidrar til verdier for samfunnet ved å få pasienter tilbake i utdanning og arbeidsliv, og gir lengre liv med høyer livskvalitet og mestring i hverdagen. Det fremgår av høringsnotatet at utvalget deler vurderingene i Prioriteringsmeldingen om at nye behandlinger ikke skal vurderes i et samfunnsperspektiv med mindre det er snakk om folkehelsetiltak. Til tross for at mange legemidler finansieres og vurderes utenfor kommunene, vil potensielle samfunnsgevinster ved å ta i bruk og finansiere legemidler, som økt produktivitet, i praksis være en gevinst som tilfaller kommunene som finansierer tiltak knyttet til tapt arbeidskraft. Som utvalget nevner vil både ressursbruk og gevinster skje på tvers av sektorer i helsevesenet, og Legemiddelindustrien (LMI) mener verdien av en ny metode eller behandling kan undervurderes dersom man ikke vurderer ressursbruk og gevinster på tvers av sektorer i et større samfunnsperspektiv. Legemiddelindustrien (LMI) mener det i større grad må tilrettelegges for det at samfunnsperspektivet legges til grunn i vurderingene.

Det er mye som gjenstår for at prinsippene fra Blankholm-utvalget kan tas i bruk i den kommunale helsetjenesten, og dette gjelder spesielt fordi det mangler muligheter til å tallfeste nytten eller helsegevinsten ved pleie- og omsorgstiltak. Det gjenstår også å få detaljert informasjon om virksomheten i kommunehelsetjenesten på linje med det man har i spesialisthelsetjenesten. Legemiddelindustrien (LMI) imøteser videre arbeide med å fastsette og operasjonalisere prioriteringskriterier og prinsipper i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Bare ved dette kan prioriteringer bli meningsfylt.