Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra Tax Justice Network - Norge

Dato: 02.12.2019

Tax Justice Network – Norge (TJN) takker for anledningen til å komme med høringssvar på NOU 2019:15 Skatterådgiveres opplysningsplikt og taushetsplikt. Vi vil også vise høringsuttalelse fra Norsk Øko-Forum og til den felles høringsuttalelsen fra Norsk presseforbund (NP), Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR), og stiller oss bak disse.

Innledning

TJN vil peke på at tiden er overmoden for at det nå foretas en overordnet rettslig gjennomgang for å få forståelse av advokaters taushetsplikt; hvilke prinsipper den bygger på, og hvilke hensyn som begrunner dens rekkevidde.

Taushetsplikten tjener et viktig samfunnsformål – den bidrar til rettssikkerheten gjennom å la klienter kunne få rettslig bistand av advokater i fortrolighet. Men et viktig samfunnsformål er ikke det samme som et absolutt prinsipp. Dette samfunnsformålet må balanseres opp mot andre samfunnsformål – som at skattemyndighetene har muligheten til å innhente nødvendig informasjon til å ilegge riktig skatt.

Høyesterett har i enkelte avgjørelser truffet avgjørelser som gjør at det bør stilles spørsmål ved om taushetsplikten har blitt utvidet til et omfang som ikke muliggjør en god balanse med andre samfunnsformål. For eksempel i høyesterettsdom HR sak nr 2010/1115 hvor politiet ikke fikk innsyn i transaksjoner på klientkontoen til en pensjonist som hadde fått frarøvet sin formue ved bedrageri, og dermed ikke kunne oppklare saken og beskytte pensjonistens interesser. I denne saken ble det også påpekt av Høyesterett at nærmere avgrensning av taushetsplikten er en lovgiveroppgave (HR sak nr 2010/1115).

Fortrolighetsforholdet mellom advokat og klient er en forutsetning for at advokaten skal kunne motta nødvendige opplysninger for å kunne avgjøre hvordan klientens interesser best kan ivaretas. Men, som NP, NJ og NR viser til i sitt høringsinnspill, har Høyesterett i flere saker lagt til grunn at det kreves en viss sammenheng mellom yrkesutøvelsen og betroelsen, og at det må trekkes et skille mellom advokatrollen og andre roller når det gjelder taushetspliktens rekkevidde, jf. Rt 1999 s. 911, Rt 2008 s. 645 og Rt 2012 s. 1639. Dette innebærer etter vårt syn at taushetsplikten prinsipalt ikke gjelder for advokaters skatterådgivning.

I den Danske Skatteministerens forslag til implementering av EU-direktiv 2018/822/EU (DAC 6) pekes det på nettopp dette, at taushetsplikten må tolkes i kraft av hva som er advokatvirksomhetens kjerne: «Denne kerne indeholder f.eks. situationer, hvor en advokat bistår en klient med at afklare klientens retsstilling i anledning af en muligretssag og situationer, hvor advokaten repræsenterer klienten under en igangværende retssag. (…) Men, Hvis en advokat f.eks. udfører aktiviteter,som ikke hører under advokatvirksomhed, vil advokaten ikke være fritaget fra indberetningspligt, som udspringer af disse aktiviteter.» [1]

Vi mener det er behov for en klargjøring på dette i Norge, og viser i den sammenheng til utvalgsmedlemmene Aanestad, Frankrig, Jacobsen og Sønvinsens merknad under punkt 9.3.2, om at det er behov for føringer og retningslinjer for hva som faller inn under egentlig advokatvirksomhet.

Aggressiv skatteplanlegging fra advokater – en økende trussel mot velferdsstaten

TJN vil påpeke at aggressiv skatteplanlegging utført av advokater både nasjonalt og internasjonalt vurderes som et betydelig problem. Det er derfor ikke tilstrekkelig at advokaters moral skal være forsvarsverket mot at taushetsplikten misbrukes til å skjule klienters aggressive skatteplanlegging.

Skatterådgiveres, også norske, sin aktive rolle i å initiere og fasilitere aggressiv skatteplanlegging og ren skatteunndragelse har blitt avslørt gjennom en rekke lekkasjer de senere år. Det er alvorlig at slik informasjon ikke har kommet for dagen gjennom myndighetskontroll eller egne rutiner hos skatterådgiverne, men gjennom varsling.

TJN ser svært positivt på de foreslåtte tiltakene fra EU om opplysningsplikt for skatterådgivere. En forutsetting for at opplysningsplikten skal gi ønsket effekt, er at det blir like spilleregler for skatterådgivere, og at det ikke blir gjort unntak for én type skatterådgivere – nemlig advokater. Advokater har sterk taushetsplikt for å ivareta rettighetene til individer og selskaper i rettsprosesser. Men det er urovekkende at den sterke taushetsplikten ser ut til å ha blitt gjeldende også når advokater utfører andre tjenester, som ren skatterådgivning og gjennomføring av transaksjoner for sine kunder. Vi mener derfor at det subsidiært, dersom man ikke avklarer at taushetsplikten ikke gjelder for advokaters skatterådgivning, bør følge modellen etter det danske lovforslaget som skal implementere EUs direktiv 2018/822 DAC 6, og der utkastet går ut på at advokaten skal ha opplysningsplikt om klientens aggressive skatteplanlegging med en frist på 30 dager - dersom klienten ikke selv har innberettet innen fristen. Vi viser til det danske Dokumenter Samling 2019-2020 lovforslag L 49 side 18, som utdyper hvordan ordningen bør gjennomføres.

Videre er det bekymringsfullt at gode forslag fra tidligere regjeringsoppnevnte utvalg ikke har blitt fulgt opp. Dette gjelder særlig flere av de enstemmige forslagene i NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser, der noen tiltak også er vist til i gjeldende NOU. Det er av stor betydning at NOU 2019: 15 resulterer i implementerte tiltak.

De følgende tiltak fra NOUen mener derfor TJN at regjeringen nå må prioritere:

Innføre opplysningsplikter for skatterådgivere

TJN støtter innføring av opplysningsplikt om skattearrangement med nærmere angitt kjennetegn, tilpasset norske forhold slik som foreslått av utvalget. (Kapittel 14.6).

Klargjøring og endring av grensene for advokatens taushetsplikt

Internadvokater

TJN støtter utvalgets forslag om at internadvokater ikke skal ha sterk taushetsplikt (Kapittel 9.3.3.4). Internadvokater med sterk taushetsplikt gjør det mulig å unnta viktige skatteopplysninger, for eksempel ved å bare kopiere internadvokaten inn en epostutveksling. For å kunne utøve sin rolle, må advokaten være uavhengig. En internadvokat er ansatt i selskapet han eller hun skal rådgi, og kan dermed ikke sies å være uavhengig, eller ha mer taushetsplikt enn andre ansatte.

Klargjøre grensene

TJN støtter behovet for en klargjøring av grensene for rekkevidden av den sterke taushetsplikten. (Kapittel 9.3.2 – delt forslag støttet av utvalgsmedlemmer Aanestad, Frankrig, Jacobsen og Sønvisen). Det at utvalget hadde ulik oppfatning på dette spørsmålet, forsterker etter vårt syn behov for en tydeliggjøring av disse grensene.

Opplysningsplikt for advokater

De samme medlemmer mener at det i tillegg til å klargjøre taushetspliktgrensene, er rom for å pålegge advokater opplysningsplikt om enkelte opplysninger. I dag kan en advokat innenfor samme oppdrag for en kunde gi både juridiske råd, og fasilitere transaksjoner. I slike tilfeller vil taushetsplikten omfatte både rådet og transaksjonene. TJN støtter utvalgets forslag i å skille de juridiske rådene fra transaksjonene, og gjøre transaksjonene opplysningspliktige etter modell fra Danmark. (Kapittel 9.3.2 – delt forslag støttet av utvalgsmedlemmer Aanestad, Frankrig, Jacobsen og Sønvisen).

Den danske skatteministeren Morten Brøskov har nå foreslått en ytterligere innstramming i forbindelse med innføringen av EU-direktivet. Det er klienten som har rapporteringsplikten til skattemyndighetene i de tilfellene der en advokat er blitt brukt. Men hvis kunden ikke rapporterer innen 30 dager, faller rapporteringsplikten tilbake til advokaten. [2] En slik modell har likhetstrekk med forslaget om å unnta den sterke taushetsplikten helt for advokater i skatterådgivningsfasen (Kapittel 9.3.2 – mindretallsforslag fra Jacobsen).

Den danske modellen står i kontrast til hvordan Sverige og Tyskland har valgt å tolke direktivet. Disse landene har fritatt advokater helt for rapportering. Dette viser imidlertid det er et stort spenn i hvordan landene implementerer direktivet og at Norge har et bredt handlingsrom til å treffe en balanse som gir mening i en norsk rettskontekst.

Uønsket konkurransevridning som følge av sterk taushetsplikt ved skatterådgivning

Hvis det innføres sterke opplysningsplikter for skatterådgivere, men ikke for advokater, vil et sannsynlig scenario være at kunder som ønsker skattetjenester av den «aggressive» sorten, vil trekke bort fra skatterådgivere uten sterk taushetsplikt, til advokater med sterk taushetsplikt. Vi ser i dag at store advokatkontor som opererer i det norske markedet reklamerer med at de med at kan tilby skattetjenester under sterk taushetsplikt.

Det er bekymringsfullt at advokater kan utvide virksomhetsområdet sitt bort fra egentlig advokatvirksomhet og over på andre markedsområder, hvor de oppnår og markedsfører taushetsplikten som et konkurransefortrinn. Dette kan være i strid med konkurranserettslige prinsipper, og vi oppfordrer at det innhentes en vurdering fra Konkurransetilsynet på de konkurranserettslige virkningene av at taushetsplikten påberopes når advokater utfører blant annet virksomhet som for eksempel å gjennomføre transaksjoner, skatterådgivning, eiendomsmegling osv.

Opplysninger om datterselskap i utlandet – rapportering fra den skattepliktige

TJN støtter utvalgets forslag om å senke terskelen for hvilke selskaper som har plikt til å levere land-for-land-rapporter (LLR). Skatteetaten har meldt at LLR gir god informasjon, men at det er et problem at det kun er de største selskapene som omfattes i dag. (Vedlegg 3, s 236).

TJN støtter også forslaget om at opplysninger om eierskap i selskap mv. i utlandet bør rapporteres automatisk, og ikke på forespørsel fra skatteetaten slik som i dag. (Kapittel 9.2.3)

Offentlighet

TJN støtter utvalgets forslag om at Skatteetaten bør offentliggjøre opplysninger om skattearrangementene, og funn og trender. (Kap 14.12). Offentliggjøring er sterkt nødvendig for at ulike ekspertgrupper skal kunne bidra med meningsfulle analyser, bidra til fremtidig politikkutforming. Offentliggjøringen vil også ha en sterk preventiv effekt.

TJN har i mange år argumentert for store positive samfunnsmessige konsekvensene av at opplysningene fra LLR-rapporter blir offentlige. TJN støtter mindretallets forslag om å gjøre dette (Kap 9.2.2 – mindretallsforslag fra Jacobsen).

Sterke sanksjoner

Generelt vil vi påpeke at summene som unndras og unngås beskatning har vist seg i mange tilfeller å være svært store. Sanksjonene for manglende rapportering må derfor være kraftige for at muligheten for gevinst ikke skal overgå den konsekvensene ved å bli tatt. Både overtredelsesgebyr og eventuell tvangsmulkt må derfor settes høyt. TJN støtter utvalgets flertallsforslag om at skattepliktige skal kunne sanksjoneres på lik linje med tilbyderne (Kap 14.11- Aanestad, Frankrig, Kinander, Jacobsen, Sønvinsen).

Med beste hilsen,

Peter Henriksen Ringstad, politisk rådgiver

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder

[1] https://www.ft.dk/ripdf/samling/20191/lovforslag/l49/20191_l49_som_fremsat.pdf

[2] Sommer, M. og C.I. Bentsen (2019) «Bødskov vil opløse fortrolighed mellem advokat og kliet i sager om skattefifleri», DR, 1.nov. Tilgjengelig på https://www.dr.dk/nyheder/penge/boedskov-vil-oploese-fortrolighed-mellem-advokat-og-klient-i-sager-om-skattefifleri, sist besøkt 18.11.19 https://www.ft.dk/ripdf/samling/20191/lovforslag/l49/20191_l49_som_fremsat.pdf s.18

Til toppen