Høringssvar fra Flyplassalliansen
Samferdselsdepartementet
Postboks 8010 Dep
0030 Oslo 27.04.20
HØRING - NOU 2019:22, Fra statussymbol til allemannseie – norsk luftfart i forandring
Flyplassalliansen viser til Samferdselsdepartementets høringsbrev av 29. mai 2019 vedrørende NOU 2019:11.
Flyplassalliansen synes det er positivt at det har kommet en utredning om norsk luftfart, siden luftfarten utgjør en viktig del av den norsk transport infrastrukturen. Vi håper den kan føre til en strategisk plan for fremtidig innenlandsk luftfart. Vi synes imidlertid at utredningen ikke dekker godt nok FOT-rutene sin betydning for næringsliv og bosetting i Distrikts-Norge.
Flyplassalliansen vil i sin uttalelse ha fokus på hva som kan bidra til et godt, forutsigbart og langsiktig flytilbud i Distrikts-Norge. Norge er et langstrakt land som krever et omfattende innenlandsk transporttilbud. Flytilbudet er spesielt viktig for å kunne reise over lengere avstander og redusere avstandsulempene og opprettholde bosettingen i distriktene. Næringslivet inkl. reiselivet trenger raske og effektive reisemuligheter for å hevde seg. Effektive reisemuligheter bidrar til at næringslivet kan utvikles og vokse også i distriktene. Største delen av Distrikts-Norge fyller heller ikke hovedstadskriteriet om reise- og oppholdstid til Oslo, uten bruk av fly. Antall passasjerer fra næringsliv, ferie og fritidsmarkedet er ikke stort nok til at den på disse plassene kan sette inn større fly, som kunne gi mindre kostnader pr passasjer og mindre tilskudd. Vi er derfor avhengig av at det offentlige går inn og kjøper flyrutetjenester i Distrikts-Norge.
Luftfartens samfunnsmessige betydning
For Distrikts-Norge er anbudsrutene på kortbanenettet (FOT-rutene) et meget viktig reisetilbud.
Gjennom mange år har det vært fokus på manglende konkurranse på FOT-rutene. Det har ført til at samferdselsdepartementet har vært mer opptatt av hva som kan bidra til å få flere tilbydere, enn hva som er distriktenes behov som avgangstider, setekapasitet pr. fly, trykkabin, gjennomgående billetter osv. Utredningen peker på at konkurransen allikevel fungerer bedre i Norge enn ellers i Europa. Det har vist seg meget vanskelig å få mange tilbydere.
På det meste av kortbanenettet er passasjertilgangen for liten til å oppnå lønnsomhet på kommersielle vilkår. FOT-kjøp av flyrutetilbud trengs.
Innenlandstrafikken på flyruter har ikke hatt stor økning siste årene, og antas å flate ut fremover. Økningen har i hovedsak kommet på de større regionale lufthavnene.
Næringslivet andel utgjorde 44% og ferie og fritid utgjorde 56 % i 2017. Andelen til næringslivet kan fortsatt synke litt. Men for næringslivet, som bruker fly, er det en kritisk faktor at tilbudet finnes. For reiselivet er det lettest å se virkninger og ringvirkninger av flytilbudet i distriktene. Men en må ikke glemme annet næringsliv og offentlige instanser er også avhengige av gode flytilbud. Noe som også gjelder pasientreiser fra distriktene. For å opprettholde bosettingen og ha tilgang på kvalifisert fagpersoner, må det være muligheter for å kunne fly til å fra i distriktene. Det reduserer ulempene med lange og tidskrevende reiser.
Kortbanenettet
Fra 1. april 2020 vil det være FOT-ruter ved 29 lufthavner, fordelt på 21 ruter/ruteområder. Det er kjøp av regionale flyrutetjenester som sikrer flyrutetilbudet i distriktene.
Utredningene som gjøres før anbudsprosessen for FOT-rutene har vært mer opptatt av hvordan en kan øke antall aktører som vil være tilbydere enn å ivareta behovene i distriktene. Derfor må behovene til næringslivet og befolkningen tas med i kravene. Det kan for eksempel være avgangstider, setekapasitet på enkelt avganger og mulighet for gjennomgående billetter. Det må være et tilfredsstillende flytilbud både reise- og beredskapsmessig. De samme kravene må også tas hensyn til hvis en skal vurdere en eventuell nedleggelse av noen lufthavner.
I stedefor å redusere kravene for å få om mulig flere tilbydere bør det utredes om en bør velge samme modell som en har gjort på jernbanesektoren. Når anbudskontraktene er så korte som de er for flyrutene er det også vanskelig å få tilbydere som har tilfredsstillende flymateriell. Det bør utredes en modell hvor staten holder infrastrukturen og flymateriell, mens konkurransen blir på driften av dette materiell. Dette vil øke antall tilbydere, samtidig som en vil sikre materiell som er egnet i Norge.
Det bør snarlig settes ned et utvalg som utreder kortbanenettets fremtid for Distrikts-Norge. Utvalget må se på flytilbudet, avgiftspolitikken og den teknologiske utviklingen vi står overfor.
Ansvaret for FOT-rutene.
Fra 2020 er ansvaret for FOT-rutene og kortbanenettet blitt delt mellom fylkeskommunene og staten ut at det er gitt øremerkede midler eller andre konkrete føringer. Vi er usikre på om dette er en hensiktsmessig ordning. Flyrutene går på tvers av regioner og fylker og kan sammenlignes med det norske jernbanetilbudet. At ordningen ikke er overført til fylkeskommunene med øremerkede midler er også bekymringsfull når vi ser hva som blant annet har skjedd når det gjelder fergene. Vi synes ikke dett ble gjort noen god utredning før beslutningen ble truffet. Her bør få en skikkelig vurdering på virkningen av den ansvarsfordelingen en har valgt.
Rammebetingelser
Vi har registrert spesielt innenriks luftfart fiskal avgiftene, for Co2 avgiften, mva satsen og innføring av flypassasjeravgiften, har økt betydelig de siste årene. Disse avgiftene bør ikke settes likt for mindre og større fly. Distriktsrutene bør ikke gis samme økning i avgifter som de flyrutene med store fly og godt belegg. Hvis det fører til for høye billettpriser eller et redusert flytilbud vil det igjen føre til mindre aktivitet og bosetting i distriktene. Det er også et paradoks at flyvninger til og fra Norge har færre avgifter og gjør det rimeligere enn å fly innenlands.
Miljø
Utslipp er en utfordring for luftfarten. Når det gjelder kortbanenettet bør det legges til rette for en så rask innføring av null eller lavutslippsfly som mulig. Distansene og størrelse på fly tilsier at det er mulig. For å fremskynde en slik utvikling bør det komme stimuleringsmidler med redusert eller null fiskalavgifter for en periode.
Det er et paradoks at internasjonal luftfart har så lave avgifter og de i liten grad stimulerer til utslippsreduksjoner.
Flyplassalliansen støtter utvalgets anbefalinger i kap. 5.6.3 luftfart, klima og miljø. En bør raskt utrede forslaget til å etablere fondsløsning etter modell av NOx-fondet med midler fra f.eks. CO2-avgiften og/eller flypassasjeravgiften, dersom den videreføres. Midlene fra fondet kan både brukes til å framskynde produksjon og bruk av avansert biodrivstoff og utvikling av klimavennlige teknologier.
Arbeidsvilkår og flysikkerhet
Dette er viktige punkter og Flyplassalliansen slutter oss til utvalgets vurderinger.
Flyplassalliansen er en politisk interesseorganisasjon som har som formål å sikre gode vilkår for samfunns- og næringsutvikling i hele landet. Flyplassalliansen skal jobbe for et godt flytilbud med nødvendig forutsigbarhet og langsiktighet. Flyplassalliansen skal videre være et naturlig kontaktpunkt og en viktig høringsinstans mellom Distrikts-Norge, ansvarlige myndigheter, flyselskapene og Avinor.
Flyplassalliansen består av kommuner som har lufthavner.
Vennlig hilsen
Flyplassalliansen
Amund Hellesø Arnhild Holstad Remi Solberg
leder styremedlem styremedlem
Lena Arntzen Isak Veierud Busch styremedlem styremedlem