Høringssvar fra Jarle Pahr
Jeg vil med dette høringssvaret gi noen tilbakemeldinger på NOU 2019:9 Fra kalveskinn til datasjø - Ny lov om samfunnsdokumentasjon og arkiver, og innspill til det videre lovarbeidet. Først vil jeg gi i det store og hele gi min tilslutning til utvalgets tilnærming, som etter min mening er en nødvendig og god respons på digitaliseringen av kommunikasjon og dokumentasjon de siste tiårene. Deretter vil jeg kommentere noen enkelte temaer, spesielt med tanke på innsyn og forholdet til offentlighetsloven.
Arbeidsprosesser, herunder arkivering og tilgjengeliggjøring av informasjon i det offentlige, kan sies å avhenge av kultur (vilje, herunder vilje til å følge lover og regler), kompetanse (evne) og teknologi (arbeidsverktøy). Gjennom lover kan man sette krav til alle de tre faktorene kultur, kompetanse og teknologi, men det mest effektfulle virkemidlet kan være å sette krav til teknologi som gjør at man blir mindre avhengig av høye krav til kulturen og kompetansen i en organisasjon for å sikre at lovens hensikt blir oppfylt.
Som utvalget påpeker er det viktig at verktøy er brukervennlige og hensiktsmessige slik at man ikke havner i en situasjon der mennesker motarbeider eller unngår bruk av systemer for å lette arbeidshverdagen. Som et eksempel hjelper det lite å ha et lovkrav om journalføring, dersom kultur og kompetanse, og mangelen på gode arbeidsverktøy, gjør at kun en svært liten andel av det som skulle vært dokumentert, faktisk blir dokumentert. Dette ser utvalget ut til å tatt konsekvensen av og respondert på på en god måte.
Jeg er enig med utvalget at det bør eksistere sanksjonsmuligheter og tilsynsorgan for offentlighetsloven, arkivloven og forvaltningsloven, men jeg er usikker på om det er hensiktsmessig at samme myndighet har tilsyn med forvaltningsloven som med offentlighetsloven og arkivloven. "Digitaliseringstilsynet" fremstår også som et noe uheldig navn, da det ikke er "digitalisering" det skal føres tilsyn med, men opprettelse, forvaltning og tilgjengeliggjøring av dokumentasjon, selv om dette i all hovedsak vil skje digitalt.
Videre vil jeg peke på noen svakheter ved gjeldende lovgivning og/eller lovforslaget som den nye loven, og eventuelle samtidige endringer i offentlighetsloven og dens forskrifter, bør ta hensyn til, som følger:
Rett til å begjære retting av "journal"/databaseopplysninger.
Hvis man i dag oppdager feil i en postjournal, kan man opplyse virksomheten om dette, men virksomheten har ingen plikt til å rette feil i journalen eller besvare henvendelsen, utenom det som eventuelt følger av god forvaltningsskikk/forvaltningsloven. Det er viktig for å oppmuntre til god forvaltning og bidra til høy datakvalitet at det kan kreves retting ikke bare av opplysninger som angår en selv, men av alle feilaktige opplysninger, untatt de helt trivielle.
Rett til å klage på manglende dokumentasjon/"journalføring"/publisering.
Om man er kjent med at et dokument/en opplysning ikke er registrert eller publisert i henhold til loven, er det viktig å ha adgang til å klage på dette. Jeg stiller meg positiv til utvalgets forslag om økt klagerett, men jeg vil protestere sterkt mot forslaget om at klagrerett, selv kun i enkelte saker, kun skal gjelde enkelte grupper/organisasjoner, f.eks massemedier. Det er et grunnleggende og viktig demokratisk prinsipp at en hver har rett til å påpeke og påklage feil ved forvaltning og myndighetsutøvelse. Klageretten i lovforslagets §40 bør derfor gjelde for alle.
Tilgjengeliggjøring av informasjon, forholdet til offentleglova/forskrift til offenlighesloven,
Lovforslagets §17 som gjelder tilgjengeliggjøring av dokumentasjon for allmenheten representerer en meget bra utvikling. Det bør i lovforslaget presiseres at "tilgjengelig for allmenheten" innebærer en plikt til å gjøre informasjonen tilgjengelig over internett, og så vidt mulig både tilby brukervennlige grensesnitt for manuell bruk og applikasjonsgrensesnitt (API'er) som gjør det mulig å søke i og laste ned informasjon maskinelt.
Offentlighetsloven setter i dag krav til journalføring, mens det i forskrift til offentlighetsloven er satt regler for offentliggjøring av journal via internett. Dette er to viktige virkemidler for å gjøre dokumentasjon tilgjengelig/synlig for allmenheten i dag. Effekten av disse virkemidlene uthules for noen offentlige organer, ved at de er eksplisitt untatt fra plikten til å gjøre journal tilgjengelig over internett. Dette gjelder for eksempel politiets sikkerhetstjeneste, nasjonal sikkerhetsmyndighet, etteretningstjenesten, etc. Begrunnelsen for dette er at disse organene i stor grad behandler taushetsbelagt informasjon, og at produksjon og publisering av offentlige journaler for disse organene medfører en stor arbeidsbyrde og/eller risiko for at taushetsbelagt informasjon publiseres. Dette innebærer at tilgjengeligheten reduseres sterkt også for informasjon som ikke er taushetsbelagt eller unntatt fra innsyn.
Det er på det rene at disse organene også produserer/mottar betydelige mengder dokumenter av offentlig interesse som ikke er underlagt taushetsplikt, og det bør ikke aksepteres i fremtiden at visse organer er untatt fra å tilgjengeliggjøre informasjon på lik linje med andre når det ikke er strengt nødvendig. Ettersom "journal"-begrepet foreslås avviklet er det klart at det i så fall må gjøres endringer i forskrift til offentlighetsloven, herunder forskriftens §6 (Tilgjengeleggjering av journalar på Internett). Jeg foreslår at tilsvarende unntak fra å gjøre informasjon tilgjengelig (over internett) da ikke videreføres, da behov for unntak fremstår som godt nok ivaretatt i lovforslagets §17.
Lovforslaget § 10. Plikt til å dokumentere ved automatisert rettsanvendelse
I tillegg til beskrivende dokumentasjon (systembeskrivelse, brukermanualer, systemdokumentasjon, pseudokode, etc.) bør det kreves at all produksjonssatt (benyttet) kildekode bevares, inkludert fullstendig versjonshistorikk. Beskrivende dokumentasjon kan ha stor nytte og forklaringsverdi, men vil aldri kunne dokumentere et program sin funksjonsmåte med sikkerhet, på grunn av potensialet for feil/utilsiktede virkemåter i programkoden eller uklarheter i beskrivelsene.
Hilsen Jarle Pahr