Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH)

Dato: 19.02.2019

Høringsinnspill fra Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH).

Svake føringer for medvirkningspraksis

Innbyggernes medvirkning i beslutningsprosesser er en viktig del av et levende demokrati. En måte å sikre denne retten på, er å tydeliggjøre den gjennom den nye forskriften. I følge gjeldende forslag skal kommuner og fylkeskommunerselv etablere egen medvirkningspraksis. NK LMH setter spørsmål ved om forskriften er tilstrekkelig konkret for å bidra til reell medvirkning. Dersom forskriften ikke skal ivareta detaljer knyttet til etablering av medvirkningspraksis (s. 5), må dette sikres gjennom veiledere. Veiledere representerer generelt svakere føringer enn forskrifter.

Innspill: Reguleringene for medvirkningspraksis må tydeliggjøres i selve forskriften eller ivaretas gjennom veilederne. Eksempelvis bør anbefalinger knyttet til kompetanse, forankring og nøytral samarbeidsarena tydeliggjøres.

Informasjon/veiledere

Det er av stor betydning at politikere, aktuelle rådsmedlemmer, innbyggere og interesseorganisasjoner får tilstrekkelig informasjon om hvordan rådene skal fungere. Det er oppgitt i pkt. 3.4 at det bør lages veiledere for de tre rådene.

Innspill: NK LMH mener det lages veiledere, og at de må utformes sammen med erfarne brukere fra de ulike gruppene. De må være tilgjengelige før forskriften trer i kraft og spres på en måte som gjør at de treffer bredt.Veiledernes funksjon bør komme frem i forskriften, for eksempel «utarbeide rutiner basert på veilederne». Veilederne må inkludere hvordan man sikrer tidlig involvering (ikke bare beskrive i forskrift at kommunene skal utarbeide rutiner), samt hvordan legge til rette for involvering. Organisering, for eksempel mht. ungdom og tidspunkt på dagen, bør ivaretas i veilederne. Det samme gjelder læringstiltak i tilknytning til brukermedvirkning og samarbeid, både til folkevalgte, sekretariat og medvirkere. Veilederen for ungdomsråd foreslås som e-læringskurs slik at de som er involvert i prosessene gjennomgår kurs i hvordan de kan fremme synspunkter i et slikt fora. I tilleggscharteret (s. 7) som skal realisere retten til innbyggerdeltakelse gis det eksempler som informasjonstiltak, prosedyrer for involvering og mekanismer for håndtering av klager. For å sikre likeverdige tjenester og mindre variasjon mellom kommunene kan veilederne beskrive ulike eksempler på disse.

Hvordan avgjøres det hvilke saker rådene får?

I §2 «Oppgaver» beskrives det at kommunestyrer og fylkesting skal etablere rutiner som sikrer at rådene mottar sakene på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen at uttalelsene fra rådene kan påvirke utfallet av sakene. Det står ikke noe i forskriften om hvilkesaker som sendes til rådene. Vil rådene få de sakene som det er aktuelt for dem å diskutere? Hvem har ansvar for å sikre at de får informasjon om aktuelle saker som styrene har på sine bord?

Innspill: For å få til reell medvirkning må det komme tydeligere fram i forskrift eller veiledere hvordan kommunene skal sikre at rådene får viktige/aktuelle saker på høring.

Hvordan ivareta bredden av interessegrupper og innspill?

Både ungdom og eldre vil ha viktige innspill i saker som handler om helse og nedsatt funksjonsevne. Hvis rådet for personer med nedsatt funksjonsevne skal ivareta hele livsløpet må det sikres representasjon av ulike aldersgrupper. Personer med nedsatt funksjonsevne vil også kunne ha viktige innspill knyttet til saker som angår eldre eller ungdom.

Innspill: Bredden i interessegruppene må ivaretas i utvalgene. Et tilleggsforslag er å involvere de ulike rådene på «på tvers» i enkeltsaker der alder eller helse/funksjon har betydning.

Flere oppgaver?

Med mål om å fremme bred, åpen og tilgjengelig medvirkning kan rådenes oppgaver også omfatte medvirkning utover systemnivå. Dette kan bidra til mer sammenhengende og helhetlig medvirkningspolitikk som øker nytteverdien for alle. Det kan for eksempel handle om å inkludere rådene i arbeidet med å tolke resultater av brukerundersøkelser eller samarbeide om medvirkning i tjenesteutvikling.

Diverse

Er det tenkt en makstid på å sitte som representant i rådene?

Det er ønsket innspill til hvorvidt det bør være et sentralt styre der det er bydelsutvalg (s. 15). Her mener NK LMH ja. De ulike nivåene er viktige for å sikre medvirkning. Det kan eventuelt dannes et felles sentralt råd med representanter fra de ulike bydelsutvalgsrådene.

Til toppen