Høringssvar fra Fellesorganisasjonen (FO) Trøndelag

Trondheim 4.2.2020

Høringsinnspill fra FO Trøndelag:

Forslag til ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte

FO Trøndelag viser til viser til forslag til ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte, og oversender synspunkter på lovforslaget. Vi støtter mange av de innspillene som er kommet og vil kommentere noen av punktene i det nye lovforslaget.

Vilkår om rettskraftig dom

Kravet om at det skal foreligge en rettskraftig dom før retten til voldsoffererstatning utløses, innebærer en betydelig endring i forhold til dagens ordning. Det listes opp ulike begrunnelser for dette i høringsnotatet fra Justis- og beredskapsdepartementet; til dels av hensyn til fornærmede, til dels av hensyn til påståtte skadevolder og til dels av økonomiske og administrative hensyn for staten.

FO Trøndelag ser behovet for å gjøre ordningen lett tilgjengelig og med kortest mulig ventetid. Vi er imidlertid opptatt av at dette bør løses på måte som sikrer oppreisning i tilfeller der det er en klar sannsynlighetsovervekt for at skadelidte har vært utsatt for en straffbar voldshandling, men anmeldelsen likevel er henlagt eller siktede blir frifunnet i rettsapparatet. Vi mener at anledningen til å gå til sivile søksmål, der bevisbyrden er lavere enn i straffesaker, ikke ivaretar de voldsutsatte godt nok. Saker som omhandler vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, er eksempler på tilfeller der det kan være uforholdsmessig krevende for den utsatte å gå til sivilt søksmål. Det gjelder både den som blir direkte utsatt for vold og barn som påføres traumer gjennom å være vitne til vold i familien. Etter vår oppfatning må dette hensynet tyngre enn stigmaet den antatte voldsutøveren blir utsatt for og tyngre enn de økonomiske hensynene som følger ved at staten ikke kan kreve regress for kostnaden.

Stedlig virkeområde

Det foreslås at norske dommer som omhandler skadevoldende handlinger utenlands, gjøres gjeldende når skadelidte har bopel i Norge. Når skadelidte ikke bor i Norge, henvises det til skadeerstatningsloven. Rettighetene til som utsettes for seksuelle overgrep i utlandet nevnes spesielt i høringsnotatet. Det problematiseres erstatningen er sto, og man frykter at familier i nød kan la seg presse til å la barna bli utsatt for seksuelle overgrep dersom det medfører at de kan motta en betydelig oppreisning fra den norske staten. Dette mener vi bør løses gjennom å finne måter å sikre at en eventuell erstatning tilfaller barna, ikke ved å frata overgrepsofre en økonomisk oppreisning som kan bidra til å hjelpe dem.

Om når det kan gjøres unntak fra kravet om dom

I visse tilfeller foreslås det unntak om vilkåret om rettskraftig dom, for eksempel i tilfeller der skadevolder er død, ukjent, under 15 år eller utilregnelig. Dette vil være tilfeller der staten ikke kan kreve regress, men likevel vil gi støtte til skadelidte. I tredje ledd heter det imidlertid at søknaden kan avslås dersom forholdet ikke er anmeldt eller at søker ikke har bistått i tilstrekkelig grad i etterforskningen. Her er det viktig at forventningene til skadelidtes bistand ses i sammenheng med det vedkommende er i stand til, og hun eller han ikke påføres urimelige belastninger.

Det er dessuten foreslått at erstatningsbeløpet kan avkortes eller falle bort dersom skaden har oppstått under forhold som gjør at det er urimelig at staten yter erstatning. I høringsnotatet blir dette eksemplifisert med at personer som frivillig har vært en del av et kriminelt miljø der det er en økt risiko for vold, kan miste retten til erstatning eller få beløpet avkortet. FOs medlemmer møter mennesker i marginaliserte situasjoner i sin arbeidshverdag. Det kan være personer med rusproblematikk, ungdommer som begår kriminelle handlinger og prostituerte, for å nevne noen. Mange har blitt rekruttert inn i belastede miljøer allerede i barndommen, og har erfaring med vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt fra oppveksten. De har en økt risiko for å bli utsatt for vold og alvorlige skader der de lever livet sitt. Økonomiske ressurser kan være av betydning for hvordan man greier seg etter å ha blitt skadet. Derfor bekymrer det oss at de som har få midler tilgjengelig kan miste muligheten til oppreisning. Vi mener det er svært viktig at loven ikke utformes eller tolkes slik at voldsofre selv sitter med ansvar og skyld.

Søknadsfrister for mindreårige og unge voksne

Det foreslås at et krav må være fremmet innen tre måneder etter en dom er rettskraftig, rettsforliket er inngått eller etter at skadelidte fyller 18 år. Dersom vilkåret om rettskraftig dom vedtas, mener vi det er grunn til å vurdere en forlenget frist for unge voksne, eventuelt åpne for unntak der ungdommens situasjon tilsier det. Når ungdom under omsorg av barnevernet har mulighet til ettervern til de fyller 23 år, skyldes det at unge voksne kan ha behov for støtte og veiledning også etter myndighetsalder. Dette bør tas med i vurderingen.

Tilsvarende foreslås det en frist på seks eller tolv måneder i saker uten dom eller at endelig påtaleavgjørelse er truffet, eventuelt etter at skadelidte fyller 18 år. Også her mener vi at fristen må utvides eller at det kan gjøres unntak for unge voksne når situasjonen tilsier det.