Høringssvar fra Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

Innledning

Vi viser til høring av forslag til ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) er blant annet sekretariat for Pasientskadenemnda (PSN) som behandler klagesaker fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Vi ønsker å komme med noen synspunkter til høringsnotatet kapittel 13.1 om forholdet til pasientskadeloven.

Helseklage støtter lovforslagets hovedformål om en mer effektiv ordning for erstatning fra staten til voldsutsatte. Vi mener det er en god løsning at alle som er tilkjent erstatning fra skadevolder skal kunne få utbetalt erstatningen tilnærmet automatisk og umiddelbart uten å fremme søknad.

Nærmere om forholdet mellom reglene om erstatning til voldsutsatte og pasientskadeordningen

I høringsnotatet skisseres det tre mulige løsninger for forholdet mellom reglene om erstatning til voldsutsatte og pasientskadeordningen i saker der skadelidte har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep i forbindelse med helsehjelp. Høringsnotatet gjennomgår fordeler og ulemper med de ulike ordningene.

Den første løsningen innebærer en rendyrking av voldsoffererstatningsordningens subsidiære karakter, der den som kan få erstatning etter pasientskadeloven ikke skal kunne søke om erstatning fra staten til voldsutsatte. Pasientskadeordningen dekker ikke oppreisning og den første løsningen vil dermed kunne innebære at skadelidte risikerer å ikke få dekket oppreisningserstatning hvis skaden kvalifiserer til pasientskadeerstatning. Helseklage støtter ikke denne løsningen.

Den andre løsningen som skisseres, er at oppreisning skal dekkes av pasientskadeordningen i de aktuelle sakene. Helseklage synes ikke dette er en god løsning. Som departementet beskriver i høringsnotatet, har pasientskadeerstatningsordningen en helt annen begrunnelse og innretning enn voldsoffererstatningsordningen. Ansvarsgrunnlaget i pasientskadeordningen er objektivt og behandleren/behandlingsstedet har ingen formell partsstilling. Beviskravet i en sak om oppreisningserstatning vil også normalt være strengere enn beviskravet i pasientskadesaker.

Helseklage mener det har gode grunner for seg å samle behandlingen av erstatningskrav ett sted. De voldsutsatte vil slippe å forholde seg til to ulike regelsett. Helseklage mener imidlertid at behandlingen av disse kravene faglig sett passer best i erstatningsordningen for voldsutsatte og ikke i pasientskadeordningen. Oppreisningserstatningen er tett knyttet til skadevolders ansvar og det må gjøres andre vurderinger enn de som normalt gjøres i pasientskadesaker. En samling av sakene i voldsoffererstatningsordningen må likevel ikke frata skadelidte muligheten til i stedet å søke pasientskadeerstatning dersom vilkårene for det er oppfylt. Eventuelle utbetalinger fra voldserstatningsordningen må komme til fradrag i pasientskadeerstatningen.

Det tredje alternativet er at de som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep i forbindelse med helsehjelp får dekket menerstatning og økonomisk tap etter pasientskadeordningen, men kan få oppreisning etter lov om erstatning fra staten til voldsutsatte. Helseklage har ikke store motforestillinger mot denne løsningen. Det er mulig for Helseklage og Pasientskadenemnda å behandle de aktuelle sakene så lenge regelverket er klart.

Oppsummering

Helseklage mener at erstatning i saker der skadelidte har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep i forbindelse med helsehjelp, bør omfattes av voldsoffererstatningsordningen og behandles på samme måte som annen vold og overgrep.