Høringssvar fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Dato: 30.11.2020

Høringssvar – Forslag til ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte

Vi viser til høringsnotat fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) takker for muligheten til å komme med et høringssvar.

Slik vi forstår det, legger Justis- og beredskapsdepartementet (JD) i stor grad arbeidet til utvalget som forfattet NOU 2016: 9 Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning til side, og foreslår en helt ny lov. Ifølge JD skal den nye ordningen bli langt mer effektiv enn ordningen etter loven fra 20. april 2001. Det blir hevdet at det nye forslaget vil føre til rask og umiddelbar utbetaling av voldsoffererstatningen, noe som i henhold til JD vil hjelpe den som har vært utsatt for volden til å legge hendelsen bak seg raskest mulig. Departementet mener dessuten at det er behov for en forenkling av regelverket og at man må sørge for at flere får kjennskap til ordningen med voldsoffererstatning.

Lovforslaget inneholder (minst) en problematisk forutsetning. For å få voldsoffererstatning må (med noen få unntak) skadevolderen være dømt til å betale erstatning. NKVTS mener at dette i betydelig grad vil begrense muligheten til å få tilkjent voldsoffererstatning og dermed svekke rettighetene til de som blir utsatt for voldtekt, andre seksuelle overgrep, barnemishandling og vold/mishandling i nære relasjoner. Lovendringen vil dessuten særlig ramme kvinner og barn, som er mest utsatt for både voldtekt og grov vold i nære relasjoner. Alle disse formene for vold er alvorlige og det er meget vel dokumentert at slik vold medfører stor risiko for personskade. For eksempel utvikler om lag en av to voldtektsutsatte en psykisk lidelse, slik som angst eller depresjon, noe som gjør det ekstra vanskelig å tåle utfordringer man kan møte i en rettsal. Slik loven er i dag, må den voldsutsatte anmelde forholdet for å kunne søke om voldsoffererstatning. For mange av dem som utsettes for slike former for vold er det å anmelde i seg selv en stor utfordring. Forskning viser at de færreste anmelder barnemishandling, vold i nære relasjoner, voldtekt og seksuelle overgrep. For eksempel viser resultatene fra forskningen ved NKVTS at omtrent en av ti hadde anmeldt voldtekt, mens dette gjaldt for noe over en fjerdedel av dem som var blitt utsatt for vold/mishandling i nære relasjoner. Det kan være vanskelig å anmelde slik vold, særlig dersom en har en nær relasjon til den som har utøvd volden. Fordi så få anmelder volden, er muligheten for voldsoffererstatning allerede i dag begrenset til et lite mindretall av voldsutsatte.

Når de voldsutsatte først anmelder, vet vi at de fleste anmeldte saker om voldtekt, barnemishandling og vold i nære relasjoner blir henlagt av politiet. Ifølge SSB blir godt over 60 prosent av alle anmeldte saker om mishandling i nære relasjoner henlagt. For voldtekt har vi ikke sikre tall, men svært få anmeldte voldtekter ender med dom. I noen voldssaker må saken legges bort fordi den fornærmede ikke ønsker – eller våger – å vitne, noe som ofte svekker bevisførselen.

Dette innebærer at de færreste av dem som utsettes for voldtekt, seksuelle overgrep og vold/mishandling i nære relasjoner får muligheten til å behandle erstatningskravet i en straffesak. Dersom den tiltalte blir frikjent – og erstatningsspørsmålet ikke er blitt behandlet i domstolen – må den som har vært utsatt for volden selv gå til sivilt søksmål for eventuelt å kunne få voldsoffererstatning. For de fleste personer som har vært utsatt for seksuell vold eller vold i nære relasjoner antar vi at dette være en uoverstigelig oppgave, som også er forbundet med økonomisk risiko.

Konklusjon

NKVTS mener at det nye lovforslaget vil føre til at langt færre vil få erstatning i fremtiden, enn med dagens ordning. Forslaget svekker, snarere enn styrker, voldsutsattes muligheter til å få erstatning.

En begrunnelse for ordningen med voldsoffererstatning, er at staten erkjenner å ha ansvar for å sikre individet mot voldsovergrep i Norge (høringsnotatet, s. 88). Når en ikke lykkes med dette, har det vært ansett som rimelig å sørge for at menneskene det gjelder får noe kompensasjon for konsekvensene av volden. For mange som utsettes for vold kan erstatning også ha den positive virkning at de føler seg hørt og trodd.

NKVTS er enig i at dagens ordning med voldsoffererstatning ikke fungerer tilfredsstillende for dem som utsettes for voldtekt, seksuelle overgrep, vold og mishandling. NKVTS mener imidlertid at det aktuelle forslaget til lovendring vil gjøre situasjonen mye vanskeligere for voldsutsatte, og gjøre voldsoffererstatning langt på vei utilgjengelig for de personene loven er laget for. NKVTS mener derfor det ville være svært uheldig dersom loven ble endret slik det nå er foreslått.