Høringssvar fra Krisesenteret for Tromsø og omegn

Krisesenteret for Tromsø og omegn

Postboks 860

9259 Tromsø

Høringssvar – ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt forslag til ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte på høring. Forslaget inneholder noen viktige og positive forslag, som skal rette opp betydelige ulemper ved dagens ordning. Det er argumentert for behov for forenkling av regelverket for å rydde opp. Men forslaget innebærer endringer som vil føre til at mange utsatt for vold og overgrep vil miste en reell mulighet til å få voldsoffererstatning.

Det foreslås at det, med enkelte unntak, må foreligge en dom for at man skal ha rett til voldsoffererstatning. For oss som jobber med vold i nære relasjoner, ser vi på nært hold daglig hvordan rettssystemet har store begrensninger når det gjelder å håndtere det store samfunnsproblemet vold i nære relasjoner er. Mange anmeldte saker blir henlagt, ofte på grunn av bevisets stilling. Det skal mye til å oppfylle beviskravet i straffesaker. Vold og overgrep i nære relasjoner er i utgangspunktet utfordrende når det gjelder bevis, fordi det foregår innenfor hjemmets fire vegger uten vitner. Rapporten Fra overgrep til straff (SSB 2020/22) viser at både når det gjelder anmeldte familievoldssaker og saker om mishandling i nære relasjoner, er det bare ¼ av sakene som fører til dom. Når vi i tillegg vet at terskelen kan være høy for i det hele tatt å anmelde, og at mørketallene er store, sier det noe om at vårt samfunn må ha flere strategier for å håndtere vold i nære relasjoner. I dag er inngangskriteriet for å kunne søke om voldsoffererstatning at saken er anmeldt. Terskelen for å kunne bli tilkjent voldsoffererstatning er betydelig lavere enn i en straffesak. Dette er en viktig samfunnsstrategi for å yte anerkjennelse og erstatning til voldsutsatte, også der saken ikke har ført til dom. Med den foreslåtte endringa, vil muligheten til å få voldsoffererstatning være helt avhengig av politiets arbeid, prioritering og vurdering av om en straffesak vil kunne føre fram. Alternativet vil med det nye forslaget være å gå til sivil rettssak.

Erfaringen fra å daglig jobbe med voldsutsatte, er at det gjenstår mye i vårt samfunn når det gjelder å forebygge vold i nære relasjoner, gi god beskyttelse og hjelp til utsatte. Mange som har levd over år med vold i nære relasjoner opplever at de i stor grad er overlatt til seg selv når det gjelder å beskytte seg og sine barn, få hjelp til å komme seg på beina og bearbeide det de har vært utsatt for, og komme tilbake til et normalt liv. De står over lang tid i store påkjenninger, også etter at de har kommet seg ut av volden. De aller fleste lever over lang tid med svært dårlig økonomi. Under 20 % av beboerne ved landets krisesentre er i fulltidarbeid. Mange vil ha problemer med å komme seg ut i et normalt arbeidsliv, blant annet på grunn av de psykiske skadene de er påført.

Muligheten til å tilkjennes voldsoffererstatning er derfor veldig viktig, ikke minst i sakene som ikke har ført til dom. Det handler både om en anerkjennelse fra samfunnet om at det de ble utsatt for var galt, at noen har sett dem, og det handler om et reelt behov for økonomisk oppreisning.

For de aller fleste vi arbeider med på krisesenteret, vil det være en ekstrem heving av terskelen å måtte gå til sivilt søksmål for å kunne få voldsoffererstatning. Selv om det er foreslått fri rettshjelp, vil man løpe en økonomisk risiko for å dekke motpartens saksomkostninger. Det vil kreve stor innsats i forberedelsene til en sivil rettssak, og det vil for de fleste være en stor belastning å møte voldsutøver i retten. Dette vil ikke minst gjelde for saker med vold i nære relasjoner, der man ofte for eksempel har felles barn.

En positiv side ved det aktuelle forslaget, er at Staten automatisk skal utbetale erstatningsbeløp der det foreligger en dom. Det er også positivt at maksimumssummen for erstatning skal økes med tilbakevirkende kraft. Men disse to positive endringene kan utmerket godt gjennomføres uten at man tar bort muligheten for å søke voldsoffererstatning i alle de sakene som ikke kommer opp for retten.

Flere av høringsinstansene har påpekt at denne innstrammingen i muligheten til å søke om voldsoffererstatning særlig rammer kvinner og barn, fordi de i størst grad er utsatt for vold i nære relasjoner. Vi etterlyser en drøfting av kjønnsperspektiv i høringsnotatet.

Vi mener at muligheten til å få tilkjent voldsoffererstatning må gjøres større, ikke mindre. Det er kort tid siden Støttesentrene for voldsutsatte ble styrket, og uforståelig at man kort tid etter å ha styrket tilbudet til voldsutsatte og muligheten til blant annet å få hjelp til å søke om voldsoffererstatning skal fjerne muligheten for majoriteten av voldsutsatte.

Saksbehandlingstidene må bli kortere, og det bør ses på om vurderingen av søknadene har blitt for strengt vurdert de siste årene, i og med at det har vært en stor prosentvis nedgang i antall innvilgelser.

Dagens forslag er i hovedsak et stort tilbakeslag for voldsutsattes rettigheter. Gjennomfør de positive endringene som gjør at erstatningene ikke begrenses tilbake i tid, og at voldsutsatte automatisk får utbetalt erstatning de har blitt tilkjent ved dom. Men ikke ta fra alle de andre muligheten til å kunne søke om voldsoffererstatning uten å måtte ta saken til retten.

Tromsø, 4. desember 2020

Med vennlig hilsen

Hanne Stenvaag

Leder

Krisesenteret for Tromsø og omegn