Høringssvar fra Anonym 3

Dato: 27.11.2020

Avsender:

På vegne av 698 mennesker på flukt i Norge,

av disse er det 296 kode 6 og kode 7 barn

Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet:

Forslag til lov om erstatning fra staten til voldsutsatte

Justis- og beredskapsdepartementet: Forslag til ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte s.32 første spalte:

"Utvalgets forslag om at ny ordning skal omfatte brudd på straffeloven 2005 §§ 168 (besøksforbud), 266 (hensynsløs adferd), 266a (alvorlig personforfølgelse), 288 (hensettelse i hjelpeløs tilstand), 297 (seksuell handling uten samtykke) og 298 (seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke) i kombinasjon med at det for mange straffebud, herunder § 271 (kroppskrenkelse), ikke stilles krav om personskade eller andre tilleggsvilkår, innebærer en kraftig utvidelse av ordningen. En slik utvidelse er etter departementets syn ikke bærekraftig.

Departementet foreslår i stedet at ny lov tar utgangspunkt i dagens virkeområde, men tilpasses forslaget om at staten tilnærmet automatisk vil utbetale erstatning til alle som ønsker det og ved dom har blitt tilkjent erstatning for en handling omfattet av virkeområdet. Som nevnt i punkt 1.5, er det blant de som utsettes for de relativt sett mindre alvorlige straffbare handlingene få som søker om voldsoffererstatning. Hadde alle søkt om og fått erstatning, ville kostnadene til ordningen vært betydelig høyere enn de er i dag. Etter departementets syn, bør en statlig erstatningsordning være tilgjengelig for alle som har rett til erstatning etter ordningen, og den bør være dimensjonert for at alle som har krav på erstatning får det."

Justis- og beredskapsdepartementet mener med dette at forslaget til ny lov om endring av erstatning fra staten til voldsutsatte vil bli bedre for de voldsutsatte.

«Utvalgets forslag om at ny ordning skal omfatte brudd på straffeloven 2005 §§ 168 (besøksforbud), 266 (hensynsløs adferd), 266a (alvorlig personforfølgelse), 288»

Utvalget har blant annet valgt å endre straffeloven 2005§§ 168 besøksforbud, 266 hensynsløs adferd, 266a alvorlig personforfølgelse.

Departementet foreslår i stedet at ny lov tar utgangspunkt i dagens virkeområde, men tilpasses forslaget om at staten tilnærmet automatisk vil utbetale erstatning til alle som ønsker det og ved dom har blitt tilkjent erstatning for en handling omfattet av virkeområdet.

Det betyr at kun «de utsatte» som har:

· god økonomi

· ikke ble utsatt for grov vold

· ikke frykter for eget liv eller barnas

· ikke blir drapstruet

· ikke blir daglig forfulgt

· ikke får daglig trusler

· klarer å bli boende i egen bolig

· kan fortsette å gå på jobb

· har helsen i orden

· ikke har byttet identitet

· har et stort nettverk rundt seg som kan bistå

· «de utsatte» kan gå til sak mot gjerningspersonen,

· de har råd til bistandsadvokat,

· de kan håpe på en dom i saken

· de kan søke om erstatning

· de har råd til å betale sine kostnader, gjerningspersonens kostnader og rettsaken på ca. kr 177 000,- som tilsammen fort kan bli en kostnad på kr 300 000,- om saken blir henlagt.

«De andre utsatte» det gjelder 698 personer der det er 296 barn under 18 år som har:

(27.11.20, tall fra Kripos)

· Dårlig økonomi fordi de er skadet og syke av gjerningspersonen handlinger

· De som har byttet identitet

· De som har måtte flytte på hemmelig adresse, kode 6 eller kode 7

· De som har mistet jobben sin på grunn av flytting

· De som går på sykepenger eller arbeidsavklaringspenger

· De som må etablere seg på nytt med barn og de kostnader det medfører

· De som av økonomiske grunner ikke har råd til advokat

· De som lever fortsatt i frykt for gjerningspersonen

· De som har mistet alt de har

· De som må starte på nytt uten penger

· De som har reist langt vekk fra familie og venner

· De som ingen vet hvor er

· De som ikke har en fortid

· De som ikke har en fremtid

· De som ikke har noe

· De som feirer jul alene

· De som feirer bursdager alene

· De som feirer konfirmasjon alene

· De som er syke alene

· De som må fikse alt alene

· De som er på flukt og ligger på sykehus og ingen vet at de er der

· De som ikke kan være på sosiale medier

· De som ikke kan være med på klassebilder

· De som alle synes er litt rare og sårbare, ingen vet hvilken historie de bærer

· De som ikke har anledning til å være med på alle aktiviteter fordi de har ikke økonomi

· De som ikke har råd til å reparere den gamle bilen sin

· De som aldri er på ferie

· De som låser alle dører

· De som aldri får besøk av familie

· De som gruer seg til helgen fordi da er klasse-venner sammen med familiene sine

· De som gruer seg til å fortelle på skolen hva de har gjort i helgen

· De som har lært seg å ikke snakke om fortiden

· De som ikke vet når de skal få et liv i frihet

· De som ikke husker hva de heter eller tar feil av hvilket navn de har i dag

· De som alltid er redd for å gå hjem fra skole, redd for å bli kidnappet

· De som alltid er redd for at mamma skal bli funnet og drept

· De som alltid er redde for hva som skjer med dem om mamma blir drept.

· De som lever hele sin barndom på flukt, kode 6 eller 7

· De som ikke kan rope høyt

· De som aldri tør å kreve noe

· De som staten ikke klarer å beskytte

· De kommer aldri til å klare å kreve noe

· De blir tatt fra muligheten til å søke om erstatning

· De kommer aldri til å oppsøke gjerningspersonen

· De barna kommer aldri til å søke om erstatning når de fyller 18 år

Aftenposten 21.sept 2012

«For to år siden søkte advokat Knut Gunnar Brendem om fri rettshjelp for sin klient, som ønsket å anke en dom fra tingretten. Der ble staten frikjent for ikke å ha gjort jobben sin. Dommeren som behandlet søknaden om fri rettshjelp avviste søknaden med henvisning til at det ikke ville være mulig å vinne frem. Fredag kom dommen.

— Og den viser at vi vant, og er tilkjent saksomkostninger. Staten er dømt, sier en fornøyd advokat, som mener det er en viktig dom.

Til slutt saksøkte hun staten for brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen siden den ikke klarte å gi henne trygghet.

Hun tapte i tingretten, men vant i lagmannsretten.

Den slo fast at en forfulgt kvinne ikke skal være nødt til å flytte fra sitt hjem og leve på sperret adresse et helt annet sted i landet i frykt for en gjerningsmann som får bevege seg bortimot fritt.»

Dette forteller at det ikke blir enkelt for mennesker som lever på kode 6 og kode 7 om å gå til sak mot gjerningspersonen når ikke domstolen har troen på dem.

Hadde jeg ikke hatt Stine Sofies Stiftelse i ryggen hadde denne saken aldri kommet til Høyesterett, jeg hadde ikke økonomi eller helse til å klare dette alene.

«Høyesterett avsa 25. april 2013 dom HR-2013-881-A om staten har ansvar for mangelfull beskyttelse av kvinne som fikk krenket sine rettigheter etter Den europeiske menneskerettskonvensjon, i form av truende og plagsom atferd over lang tid.

Det lever i dag 698 flotte mennesker på flukt i Norge, av de er det 296 små uskyldige barn. Det er få som i dag er dømt til omvendt voldsalarm, «elektronisk fotlenke». Fortsatt har staten en stor jobb å gjøre for at disse 698 flotte barna og deres foresatte kan få et liv i frihet.

Før det skjer noe som helst med endring av straffeloven 2005§§ 168 besøksforbud, 266 hensynsløs adferd, 266a alvorlig personforfølgelse må staten ta ansvar med å stoppe adferden til gjerningspersonen.

Adferden til gjerningspersonen stoppes ikke av at de utsatte på kode 6 og kode 7 ikke har anledning på grunn av sikkerhet og økonomi til å ta saken til retten. Det staten oppnår med forslaget er færre saker til retten og mindre kostnader, noe som er kanskje hensikten med hele forslaget?

Staten må ta ansvar ved å begynne i riktig ende, de må legge ansvaret på voldsutøver og ikke legge hele ansvaret som de nå foreslår over på ofrene.

Voldsutøver må ta konsekvensene med å bære omvendt voldsalarm, soning, dømt til å flytte vekk fra ofrene/de utsatte, eller sikring om ingen ting virker. Voldsutøver har et valg, det har ikke de utsatte/ofrene.

Når staten fortsatt ikke kan beskytte oss mot hensynsløs adferd, brudd på besøksforbud og alvorlig personforfølgelse må staten fortsatt ta ansvar for erstatningssøknader og utbetalinger.

Jeg, mine barn og de 698 menneskene, der det er 296 barn støtter høringsuttalelsen til advokat Thomas Benestad.

Med hilsen

Kvinnen bak: Høyesterett avsa 25. april 2013 dom HR-2013-881-A