Høringssvar fra Erstatningsnemnda for voldsofre

Dato: 04.12.2020

HØRINGSSVAR - NY LOV OM ERSTATNING FRA STATEN TIL VOLDSUTSATTE

Erstatningsnemnda for voldsofre (nemnda) viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 4. september 2020, med høring av utkast til ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte.

Voldsoffererstatningsordningens omfang er et politisk spørsmål som nemnda ikke tar stilling til. Nemnda ønsker likevel å knytte noen merknader til lovforslaget.

GENERELT OM LOVUTKASTET

Nemnda er enig i at dagens voldsoffererstatningsregelverk er komplisert og vanskelig tilgjengelig. De mange skjønnsmessige kriterier og unntaksbestemmelser fra hovedregler gjør at praktisering av regelverket er krevende. Dette medfører også i noen grad at utfallet av sakene blir uforutsigbart, samt risiko for forskjellsbehandling. Nemnda støtter således en forenkling av regelverket, herunder:

- At hvilke handlinger som gir grunnlag for voldsoffererstatning knyttes til spesifikke straffebud.

- At vilkåret «personskade», som i dagens ordning ikke har noe klart, definert innhold, fjernes.

- At erstatningsvilkårene og utmålingsreglene knyttes til den alminnelige erstatningsretten/skadeserstatningsloven.

Ved den ordning som foreslås unngår man at vanskelige bevisvurderinger legges til et forvaltningsorgan med middelbar bevisførsel og uten kontradiksjon.

På den annen side vil den foreslåtte avgrensning av straffbare handlinger, gi et snevrere anvendelsesområde enn de handlinger som i dag faller inn under voldsoffererstatningsloven § 1.

En stor del av de som tilkjennes erstatning etter dagens voldsoffererstatningslov, er fornærmede i saker uten dom. Forslaget vil innebære at disse vil måtte gå til sivilt søksmål, noe som for mange vil være krevende.

Det er i tillegg en del erstatningsposter, for eksempel menerstatning og tap i fremtidig erverv, som ikke er klare til å tas med i en straffesak. Da vil man måtte gå til sivilt søksmål for å få dekning for disse postene.

Hvis kravet om dom blir stående, bør det sikres en tilfredsstillende rettshjelpsdekning for voldsoffererstatningssaker.

NOEN ENKELTHETER

Nemnda vil etter dette komme med noen bemerkninger til enkelte forhold.

I Høringsnotatet pkt. 8.5.1.4 (s. 44), vises det til lovutkastets forslag om at rettsforlik skal gi grunnlag for voldsoffererstatning. Nemnda vil bemerke at den har sett eksempler på at skadevoldere går inn på rettsforlik med beløp som klart overstiger hva en skadevolder ellers ville blitt ansvarlig for.

I Høringsnotatet pkt. 13.1 (s. 80-86), drøftes forholdet til andre erstatningsordninger. Departementet heller mot at oppreisning fortsatt skal kunne ytes under ny lov om voldsutsatte i saker hvor øvrige erstatningsposter faller inn under pasientskadeloven og yrkesskadeordningen.

Nemnda har erfaring med at dette spørsmålet har reist vanskelige avveininger, særlig for helsepersonell, men også for eksempel for politi. Disse står i yrker der det gjennomgående er en viss risiko for å bli utsatt for vold. En forutsetning om at det skal være en noe forhøyet terskel for hvilke handlinger som skal kunne utløse oppreisning for disse, innebærer skjønnsmessige vurderinger som kan være vanskelige å praktisere.

Et ytterligere spørsmål er om krav til anmeldelse også skal gjelde for slike saker. Særlig innen helsetjenesten synes det å være forskjellige regler og oppfatninger om når et forhold skal anmeldes. De straffbare handlingene kan også være utløst av sykdomstilstander (demens, psykoser, angstlidelser), hvilket også reiser særlige spørsmål.

I tilknytning til pkt 16.5, der spesialisterklæringer omtales, vil nemnda reise spørsmålet om spesialisterklæringer som innhentes i voldsoffererstatningssaker bør vurderes av Den rettsmedisinske kommisjon. Det er nemndas erfaring at spesialisterklæringer kan ha svært forskjellig utforming, innhold og kvalitet, og at det vil tjene hensynet til godt bevisgrunnlag og likebehandling mellom søkere at spesialisterklæringene underlegges noen form for kontroll før de kan bli utslagsgivende for utbetaling av erstatning.

I pkt. 17, organisering, foreslår departementet at Statens Sivilrettsforvaltning blir klageinstans for søknader om erstatning fra staten til voldsutsatte.

Nemnda mener at en uavhengig nemnd sammensatt av erfarne dommere og advokater bidrar til å sikre kvalitativt gode avgjørelser, ivaretar rettssikkerheten for de involverte parter, og gir ordningen legitimitet.

Dersom ordningen skal bygge på slik domstolsbehandling som foreslått av departementet, bør også klageorganet for sakene som ikke behandles av domstolen være et domstolslignende organ. Særlig når det gjelder bevisvurdering, antas nemnda som organ bedre egnet på grunn av at den blir sammensatt av erfarne dommere og advokater.

Nemnda peker også på at nemndsbehandling ikke fører til slik særlig lengre saksbehandlingstid som departementet bygger sitt forslag på. Nemnda har møter ca. en gang i måneden, og behandler de klagesaker som er ferdigstilt fra SRF siden forrige møte. I den grad nemndsbehandling fører til lengre saksbehandlingstid, kan dette skyldes at det er de mest komplekse og prinsipielle sakene som behandles av nemnda. Dette kan forklare at det tar lengre tid før disse sakene legges frem for nemnda.

Dersom hovedgrepene i lovutkastet blir realisert, vil dette medføre en betydelig reduksjon i antall klagesaker. I så fall vil nemnda ha kapasitet til å behandle alle klagesakene.

4. desember 2020

Erstatningsnemnda for voldsofre

Helen Sæter Gunnar K. Hagen Berit Sangolt