Høringssvar fra Kirkerådet, Den norske kirke

Forslag til Forskrift om tros- og livssynstjeneste i Forsvaret, Kirkerådets høringsuttalelse

Dato: 31.01.2018

Svartype: Med merknad

Kirkerådet har gjennomgått Forsvarsdepartementets forslag til Forskrift om tros- og livssynstjeneste i Forsvaret og vil få gi sine kommentarer.

 Den norske kirke har sluttet seg til visjonen om et tros- og livssynsåpent samfunn. Den norske kirke mener tanken om et livssynsnøytralt samfunn eller en livssynsnøytral offentlighet er forlatt og at det i ulike offentlige rom bør legges til rette for tros- og livssynsutøvelse. Et tros- og livssynsåpent samfunn anerkjenner at tros- og livssynssamfunn er samfunnsinstitusjoner som opprettholder, bygger og utvikler fellesskap. Kirkerådet ser tros- og livssynstjenesten i Forsvaret som et ledd i dette og mener Feltprestkorpset i lang tid har spilt en viktig rolle. Kirkerådet ser i hovedsak positivt på departementets utkast til forskrift om tros- og livssynstjeneste i Forsvaret og at viktige sider ved feltpresttjenesten ser ut til å bli videreført på en god måte.

 

Terminologi

I et lengre notat redegjøres det for terminologien i den fremtidige tros- og livsynstjenesten i Forsvaret. Kirkerådet mener at «Forsvarets tros- og livsynskorps» er en brukbar erstatning for «Feltprestkorpset». Det ivaretar en kontinuitet, samtidig som det benytter en benevnelse som åpner for det spekteret som utgjør tros- og livsynsfeltet i det norske samfunn.

 Kirkerådet mener også det er positivt at begrepet «feltprest» beholdes, da dette vil være en kjent beskrivelse for de aller fleste tjenestegjørende personell også langt ut over korpset.

 Begrepet feltprest benyttes også i flere sammenhenger hvor andre former for prestetjeneste inngår, for eksempel sammen med sykehusprest, fengselsprest og studentprest.

 I likhet med andre typer prestetjeneste ligger det i begrepet feltprest i dag en forventning om særskilt utdanningskrav representert ved cand.theol-graden. Feltpreststillingene er i dag dermed ikke reservert for prester utelukkende med ordinasjon fra Den norske kirke, men vil i stor grad være forbeholdt personer med en lengre utdannelse.

 Når Forsvarets tros- og livsynskorps i økende grad åpner for livssynspersonell fra andre tros- og livssynsamfunn, vil dette også kunne innebære en økende rekruttering fra andre kristne kirker enn Den norske kirke. Dette vil kunne være personer med annen bekjennelse og utdannelse enn hva Den norske kirke krever av sine prester. Selv om «prest» ikke er noen beskyttet tittel forbindes prestetjeneste ved mange offentlige institusjoner i Norge med kvalifikasjonskrav tilsvarende cand.theol.-graden. At andre kirkesamfunn også benytter denne tittelen, kan bidra til å skape uklarhet om hva som er å forvente når man oppsøker en feltprest. Den norske kirke ønsker ikke å legge føringer for hva andre trossamfunn ønsker å kalle sine religiøse ledere, men ettersom biskopene i Den norske kirke har et særlig tilsyn med sine prester vil det fra Den norske kirkes side være et behov for å skille, i hvert fall på et organisatorisk nivå, prester fra Den norske kirke fra prester/pastorer fra andre kirkesamfunn. Kirkerådet mener det vil være fornuftig å sikre en forutsigbarhet for de tjenestegjørende i militæret hva en feltprest er, og hva slags kompetanse han/hun besitter.

 

Organisering

Feltprestkorpset er i dag organisert slik at feltprosten leder feltprestene. Dette samsvarer til en viss grad med hvordan Den norske kirke organiserer sin prestetjeneste, men i kirken har også biskopen styringsrett og leder prestene. Til i dag har feltprosten hatt en tilknytning til Oslo biskop og prestene i Forsvaret er satt under Oslo biskops tilsyn i nær forståelse med feltprosten.

 Et nytt Tros- og livsynskorps vil i prinsippet kunne ledes av en person som ikke er ordinert til prestetjeneste i Den norske kirke. En situasjon vil kunne oppstå som gjør at prestene kan settes under ledelse av en som ikke er prest eller medlem i Den norske kirke, men f.eks. av en imam. Dette er organisatorisk ikke nødvendigvis et problem, men kan skape noen utfordringer knyttet til den løpende ledelse av prester. Dersom det skulle oppstå et motsetningsforhold mellom ledelse og tilsyn av en feltprest med tilhørighet til Den norske kirke så vil dette kunne bli en krevende utfordring.

 Kirkerådet ser at i det tilfelle Feltprosten eller sjef for feltprestkorpset skulle være medlem i et annet kirkesamfunn så vil det kunne oppstå uklarhet om hvordan tilsyn med den enkelte prest skal foregå i praksis. Kirkerådet anbefaler Feltprestkorpset å se nærmere på dette i samarbeid med Bispemøtet i Den norske kirke.

 

Sertifisering og tilsyn

Kirkerådet mener det er positivt at det i forslag til forskrift presiseres at tjenesten utføres «i samsvar med sertifiseringens forutsetninger og forpliktelser», da dette vil korrespondere godt med den ordningen som i dag gjelder for feltprester med tilhørighet i Den norske kirke. Alle prester i Den norske kirke, også feltprestene, er forpliktet på ordinasjonsløftet og Den norske kirkes bekjennelse.

 Kirkerådet forstår det slik at det enkelte trossamfunn, i et større livssynsmangfold, vil føre tilsyn direkte overfor deres respektive prester og personell, altså ikke nødvendigvis via feltprosten eller den som skal lede tros- og livssynstjenesten i Forsvaret i fremtiden.

Tidligere har Oslo biskop også hatt en funksjon å ha et visst tilsyn med hele korpset ved sin jevnlige kontakt med feltprosten. Kirkerådet stiller spørsmål ved om Feltprestkorpset har overveid dette forholdet.

Kirkerådet viser til Bispemøtets høringsuttalelse for ytterligere vurderinger av spørsmålsstillinger rundt tilsyn.