Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra Statped

Høringssvar fra Statped

Dato: 29.09.2016

Svartype: Med merknad

 

Vi viser til «Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner», og oversender med dette Statpeds kommentarer og innspill. Opplæringssektoren er blant kommunesektorens mest omfattende ansvarsområder. Den danner grunnlaget for innbyggernes oppvekst og muligheter som deltakere i høyere utdanning, arbeid og samfunnsliv. Det vil være å anta at oppvekstfeltet vil påvirkes vesentlig av en kommunereform. Vi beklager derfor at opplæringssektoren ikke berøres i nevneverdig grad i høringsdokumentet.

 

Oppsummering

Kort oppsummering av Statpeds innspill til høringsdokumentet:

-       Innen hjelpemiddelområdet er det behov for et nasjonalt koordinerende kompetansemiljø som kan understøtte kommunene som tjenesteprodusenter.

-       Innen habilitering/rehabilitering er det fordeler med økt kommunalt tjenesteproduksjon, men også her er det vesentlig med et nasjonalt kompetansemiljø for å drive utviklingen videre og sikre tilgang på kunnskap og kompetanse innen smale felt.

-       Kommunereformen bør omfatte vurderinger på opplæringsfeltet som kan sikre større grad av måloppnåelse innen sektoren.

-       Kommuner bør ha en tydeligere og mer avklart rolle innen spesialpedagogiske tjenester, men kompetansebygging og arbeid med metoder for en inkluderende og tilpasset opplæring krever innovasjon og utvikling på nasjonalt nivå. Dette er spesielt viktig når teknologien og digitaliseringen blir så sentral i inkluderings- og tilretteleggingsarbeidet som man nå ser konturene av.

 

Generelle kommentarer

Statped er et nasjonalt kompetansemiljø på det spesialpedagogisk feltet og en etat underlagt Utdanningsdirektoratet. Statped er en del av opplæringssektoren. Vårt samfunnsmandat er å bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov kan være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Det betyr at et viktig mål for vår virksomhet er å bidra til en inkluderende opplæring i skolen.

Statped jobber flerfaglig ovenfor særlig synshemmede, hørselshemmede, elever med språk/talevansker, sammensatte lærevansker, kombinerte syns- og hørselstap eller ervervede hjerneskader. Dette er elever med komplekse og/eller sammensatte utfordringer, hvor behov for god tilrettelegging kan være helt avgjørende for deres utbytte av opplæringen og deres vei videre i livet.

Statpeds utgangspunkt i dette høringssvaret er influert av vårt arbeid som en kunnskapsvirksomhet innen arbeidet med en tilpasset og inkluderende opplæring i barnehage, grunnskole og videregående opplæring for elever med behov for tilrettelegging. Fra Statpeds ståsted er det en styrke at tjenestene også innen vårt virkefelt leveres nærmest mulig brukeren. Derimot vil det også i framtiden være et stort behov for en nasjonal kunnskapsbase og et nasjonalt faglig miljø som kan arbeide med kompetanse- og kunnskapsspredning og med videreutvikling av feltet.

Statped ser også et behov i framtiden for å utvikle nasjonale arenaer hvor de relativt sett små brukergruppene møtes og har mulighet for å utvikle fellesskap. Dette er sosiale og faglige arenaer som Statped i dag og i det videre arbeidet forventes å legge til rette for. Eksempel på dette er nasjonal deltidsuke for elever som benytter tegnspråk.

 

Til forslag i høringsbrevet

På tross av at opplæringssektoren ikke berøres direkte, så omtaler høringsnotatet enkelte sektorer som treffer Statpeds kompetanseområder og tjenesteproduksjon. Dette gjelder særlig hjelpemiddelområdet og habilitering/rehabilitering.

Hjelpemiddelområdet

Statped har i dag et avtalefestet og avklart forhold til NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. Når en ser bort fra det store eldresegmentet som hjelpemiddelsentralene har ansvaret for, arbeider vi i stor grad mot den samme brukergruppen, men bistår brukerne på ulike områder og måter.

Dette er brukergrupper med behov for særlig tilrettelegging som innebærer et betydelig kompetansebehov. Et økt kommunalt ansvar for tjenesteleveranse for denne gruppen har potensiale.  Derimot er det langt mer utfordrende å overføre ansvaret for kompetanseutviklingen og utviklingen av nye hjelpemidler til kommunalt nivå. Det er etter Statpeds vurdering viktig at man ivaretar en nasjonal kunnskapsbase på hjelpemiddelområdet som kan sikre tilstrekkelig mangfold i kunnskapsgrunnlaget samt for innovasjonen på det teknologiske området.

Innovasjon på hjelpemiddelområdet er avhengig av drivkrefter med et dedikert fokus. Allerede i dag ser vi at dette er utfordrende på et nasjonalt nivå, da det fordrer en internasjonal kontaktflate for å opprettholde et best mulig kunnskapsnivå. Et nasjonalt miljø er helt nødvendig dersom brukerne skal kunne få ta i bruk de muligheter og utnytte det potensialet som ligger i den sterke teknologiske utviklingen.

Oppsummert vil dette si at flere tjenester kan leveres og løses lokalt, men det vil også i det videre være behov for et nasjonalt overblikk og et sterkere miljø på et nasjonalt plan for å drive utviklingen videre.

Habilitering/rehabilitering

I høringsnotatet konstateres det at «habilitering og rehabilitering er ingen enkelttjeneste, men en serie tjenester eller tiltak som er satt i et system» (s.55). Dette er også Statpeds erfaring. Arbeid med mer makt og myndighet til kommunesektoren gir en mulighet til å foreta en nødvendig gjennomgang av dette området for å sikre godt koordinerte, høyt kvalifiserte og likeverdige tjenester til brukere uavhengig av bosted. Det gir også en mulighet til å arbeide mer systematisk med effektmål for det samlede arbeidet fra ulike sektorer og tjenesteleverandører.

Henvendelser til Statped viser at for mange brukere av habilitering- og rehabiliteringstjenester faller mellom flere stoler. Årsakene til dette er flere: mangelfull kompetanse i kommunene, for liten koordinering av den statlige innsatsen, mangelfull koordinering og ansvarsfordeling mellom statlig og kommunalt nivå. Eksempler på aktuelle brukergrupper er strupeopererte, afasirammede eller andre brukere med behov for spesialiserte logopeditjenester. Dette er problemområder der det er et betydelig behov for sterk og systematisk innsats og der behov raskt kan endre seg.

Et sterkt kommunalt ansvar er viktig for å sikre en sømløs offentlig forvaltning i møte med brukere/innbyggere med komplekse og sammensatte behov. Samtidig er det imidlertid avgjørende for effekten at det samtidig erkjennes at kommunene vil ha behov for komptansetilføring i slike saker.

Oppsummert innebærer dette at et statlig apparat på smale kompetanseområder innen habilitering/rehabiliering sikrer at innbyggere møter en offentlig forvaltning med god kvalitet og god tilgjengelighet uavhengig av bostedskommune.

 

Om inkludering av barn og unge

Frafall i videregående opplæring, bruken av spesialundervisning og antallet unge uføre blant Statpeds målgrupper er en betydelig samfunnsutfordring. Samtidig er det innenfor dette problemkomplekset Statped har viktige bidrag å gi. 

Et sentralt mål for Statpeds arbeid er å sikre en inkluderende opplæring og tidlig innsats ovenfor våre brukergrupper. Dette for å sikre inkludering i samfunns- og arbeidsliv. Per i dag faller våre brukergrupper i for høy grad utenfor både utdanning og arbeidsliv. Et økt fokus på effekt av tjenester ovenfor denne gruppen er derfor viktig i forbindelse med statlig og kommunalt reformarbeid.

Statped erfarer at kommunesektoren er svært mangfoldig og ulik, og at arbeidet med å oppfylle lovkravene om en likeverdig og tilpasset opplæring for lavfrekvente grupper er svært krevende og forutsetter omfattende og allsidig kompetanse i kommunesektoren. Inkludering krever innovasjon og utviklingsarbeid på et nasjonalt nivå som er godt tilgjengelig for kommunene som tjenesteleverandører og ansvarlige for opplæringen.

Etter vår oppfatning vil kommunesektoren ikke kunne få tilstrekkelig kompetanse til å møte brukerne med sammensatte behov, blant annet fordi det ikke finnes nok fagpersoner på landsplan til å dekke et slikt behov, og fordi det ikke vil være en effektiv og hensiktsmessig bruk av ressursene å bygge opp kompetansemiljøer i alle kommuner. Eksempler på brukere dette omhandler er blinde barn, barn med diagnosen Spielmeyer Vogt, ulike former for multifunksjonshemming eller omfattende sammensatte lærevansker.

 

Utnyttelse av teknologiske muligheter

I løpet av de seneste årene er potensialet i å ta teknologi strategisk i bruk ovenfor elever med behov for tilrettelegging blitt stadig mer synlig. Det medfører helt nye muligheter for inkludering av elever med tilpasningsbehov. Ett eksempel kan være utviklingen innen touchteknologi og de muligheter det har gitt elever med behov for tilrettelegging. Utviklingen innen applikasjoner og programvare understøtter og gir nye pedagogiske muligheter for lærere i deres arbeid med tilrettelagt opplæring.

Som en nasjonal etat har Statped en mulighet til å arbeide koordinert og strategisk med dette. God pedagogisk – og spesialpedagogisk - bruk av de teknologiske trendene gir helt nye muligheter for inkludering av sårbare elever med behov for tilrettelegging.

Potensialet innen dette arbeidet antas å være betydelig. Samtidig ser vi at norske kommuner har svært ulik kompetanse og utvikling på feltet. Et godt samspill mellom en styrket kommunesektor og nasjonale kunnskapsmiljø på smale faglige felt kombinert med teknologiske muligheter gir helt nye muligheter til et forsterket fokus på effekt for våre brukergrupper. Dette kan være effekter som økt deltakelse i høyere utdanning eller sterkere tilknytning til arbeidslivet.

 

Paralleller til Jøsendalutvalget

Statpeds betraktninger har en sterk parallell til refleksjonene og konklusjonene i Jøsendalutvalget som i september 2016 leverte sin NOU 2016:14 «Mer å hente». Utvalgets fokus har vært bedre læring for elever med stort læringspotensial. I denne sammenheng trekkes følgende områder fram:

  1. Realisering av § 1-3 om tilpasset opplæring

Det er et generelt og stort spørsmål om hvordan man kan sikre at Opplæringslovens § 1-3 om tilpasset opplæring sikres og faktisk realiseres i klasserommene i hele landet og for bredden av elever. Oppgaven med å oppfylle denne lovparagrafen er svært omfattende og det er et spørsmål om hvor kjent handlingsrommet og tolkningen av denne paragrafen er. Det er også Statpeds oppfatning at det innen dette feltet er behov for nasjonale kompetansetiltak. Statped har potensialet til å synliggjøre strategier, tiltak og metoder for å sikre en realisering av opplæringsloven på dette punkt ovenfor en elevgruppe med komplekse og sammensatte behov. Den enkelte kommune vil ofte oppleve dette som krevende og vil ha behov for et nasjonalt kompentansemiljø på feltet. Et slikt nasjonalt kompetansemiljø vil kunne være en støtte for læreren og for PP-tjenesten i sitt arbeid med en inkluderende opplæring og vil kunne bidra til å sikre et høyt og evidensbasert nivå på tiltakene.

  1. Utvikling av ny kompetanse på feltet

Statpeds arbeidsområder er spissede spesialpedagogiske fagfelt og omfatter relativt små fagmiljø. Det vil være et behov for et nasjonalt kompetansemiljø på dette feltet – også i framtiden - som kan arbeide med modellutvikling, forskning og kompetanseheving. Statpeds arbeidsområder er smale felt der kompetanseutviklingen finner sted i relativt små miljøer. Skal vi sikre både en best mulig utvikling innen fagfeltet i framtiden som også får en best mulig overføring inn i praksisfeltet, vil det etter Statpeds mening være behov for et nasjonalt kompetansemiljø som arbeider innen dette skjæringsfeltet.

For små brukergrupper vil det være vesentlig at innsatser og ressurser kan konsentreres og dedikeres smale felt. Videre er det i dag lite forskning og systematisering av effektene av spesialundervisning og spesialpedagogisk innsats. Et mer systematisk arbeid på dette feltet i framtiden vil kunne sikre en bedre dokumentert praksis med større vekt på effekt.

  1. Kompetanse og praksis

Jøsendalutvalget skisserer tre aktuelle løsninger for å tilrettelegge opplæringen der det pekes på separate løp, nivådeling i klasserommet og et tredje alternativ der ulikhetene i nivå anses som en berikelse for klassen som et lærende og sosialt fellesskap. Dette alternativet representerer et syn der inkludering i klassefellesskapet av elever med ulike forutsetninger gir rom og muligheter – gjennom oppfyllelse av Oppl.lovens §1-3 (individuell tilpasning).

For Statped vil det være viktig å påpeke at ulike strategier kan være riktige i det enkelte tilfelle, men gjennomføringen av den valgte praksis blir styrende for effekten. Det betyr at skoler vil trenge kompetanse og veiledning i sine valg av strategier ovenfor en sårbar og relativt liten elevgruppe. Målsetningen må være at elever med behov for tilpasning skal oppleve å være inkludert og å ha likeverdige muligheter til å ta del i opplæring, høyere utdanning, arbeid og samfunnsliv.

 

Oppsummering og avsluttende kommentarer

Statped har spisskompetanse innen smale spesialpedagogiske felt og arbeider målrettet for å sikre en inkludering i samfunnet og arbeidslivet gjennom en inkluderende opplæring. Statped besitter kunnskap og kompetanse som mange kommuner ikke besitter selv, uavhengig av størrelse. Selv med større kommuner vil det innen mange fagområder ikke være verken hensiktsmessig eller realistisk at kommunene opparbeider seg kompetanse, siden utfordringene er sjeldent forekommende.

I en kommunereform, som setter nye krav til det statlige tjenesteapparatet, ligger helt nye muligheter som kan bety synlige gevinster både for enkeltindividet og for samfunnet. Dette gjelder både innenfor oppfylling av lovverket, og innen egne satsinger som ikke er direkte lovfestet. Eksempelvis innen satsingsfelt som «tidlig innsats» kan et godt samspill mellom en styrket kommunesektor og statlige kompetansemiljø gi nye muligheter for best mulig effekt – for både bruker og for samfunnet.

Til toppen