Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra Husbanken

Høringssvar fra Husbanken - nye oppgaver til større kommuner

Dato: 27.09.2016

Svartype: Med merknad

Høringssvar - Nye oppgaver til større kommuner

Husbanken viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets høringsbrev av 1. juni 2016 der det blir foreslått lov- og forskriftsendringer i forbindelse med at nye oppgaver skal overføres til kommunene.

I vårt høringssvar gir vi bare kommentarer til de forslagene som direkte berører Husbankens virksomhet. Det gjelder tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig.

 

Lovmessig plassering

Husbanken bemerker at det er viktig at det blir lovfestet at kommunene etter søknad skal vurdere å gi tilskudd til etablering i egen bolig / tilskudd til tilpasning av bolig.

Vi støtter departementets vurdering av at tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig er for små ordninger til at det er hensiktsmessig å fastsette en egen lov for dem.

I likhet med KMD har Husbanken vurdert om bestemmelsene naturlig hører hjemme i sosialtjenesteloven. Av lovens formålsparagraf fremgår det blant annet at formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, blant annet at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og at loven skal fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Etter vår vurdering er det bra samsvar mellom formålet i sosialtjenesteloven og formålene med de to tilskuddsordningene. KMD har påpekt at hovedmålet med sosialtjenesteloven er å være samfunnets siste sikkerhetsnett for dem som trenger det. Vi bemerker at tilskudd til etablering blir gitt sammen med startlån, og at det er en forutsetning for å få startlån at lånsøkeren har økonomi til å betjene lånet over tid. Husbanken er enig med departementet i at dette taler imot å ta inn bestemmelser om disse tilskuddene i sosialtjenesteloven. Husbanken antar også at det kunne ha vært en viss fare for at bestemmelser om disse tilskuddene kunne ha blitt «lite synlige» i loven.

Husbanken har ikke motforestillinger til departementets forslag om å plassere de nye bestemmelsene i et eget kapittel i bostøtteloven. Det som kan tale imot denne løsningen, er etter vår oppfatning at bostøtte er en statlig, rettighetsbasert ordning. På den annen side ser Husbanken det som en fordel å samle lovbestemmelser som gjelder boligvirkemidler og som ofte blir gitt i kombinasjon. Vi finner at dette momentet er så vektig at vi går inn for forslaget fra KMD. Etter vår oppfatning taler de samme grunnene for å inkludere i hvert fall noen overordnede bestemmelser om startlånet i loven, for eksempel i et eget kapittel. Dette gjelder ikke minst på bakgrunn av at tilskudd til etablering gjennomgående blir gitt i kombinasjon med startlån. Tilskuddet blir gitt til de mest vanskeligstilte av startlånsmottakerne som ikke får fullfinansiert boligkjøpet med lån og eventuelt egenkapital.[1] Vi antar at bestemmelsene om alle disse virkemidlene blir mer tilgjengelige både for kommunene og for søkerne ved å samle dem i én lov og foreslår derfor dette.  

Det er frivillig for kommunene å søke om startlån til videretildeling fra Husbanken. Etter lovforslaget skal kommunene være forpliktet til å vurdere å gi tilskudd til etablering til de som søker om det. Husbanken foreslår at det bør være en forutsetning at kommunen tilbyr startlån for at kommunen skal kunne bruke dette tilskuddet.

 

Utforming av lovbestemmelser

Når det gjelder utforming av nye lovbestemmelser, bemerker Husbanken at det vil bli forskjellige klageforløp innenfor loven. Klage på bostøttevedtak blir behandlet av Husbankens klagenemnd, mens klage på kommunens vedtak går til kommunens klagenemnd. Det må bli utformet bestemmelser i loven som ivaretar dette.

Husbanken støtter at tilskudd til etablering i egen bolig også skal kunne gis til å utbedre boligen.[2] Dette vil typisk være aktuelt i situasjoner der det kommer upåregnelige hendelser så som en vannlekkasje. Hvis beboeren ikke har økonomi til å ta opp et lån for å finansiere utbedringen, vil tilskudd kunne være et godt virkemiddel. Vi mener at det bør komme inn i lovteksten at tilskuddet kan bli gitt til utbedring.[3]

I siste setning i annet ledd i § 14 i lovutkastet, om tilskudd til etablering, fremgår det at husstander med langvarige økonomiske problemer skal prioriteres. Vi foreslår at det i teksten også tas inn en passus om at det i vurderingen blant annet skal bli lagt vekt på om potensialet for lengre nedbetalingstid på startlån er utnyttet.

I § 15 om tilskudd til tilpasning av bolig blir det foreslått at tilskuddet kan være økonomisk behovsprøvd. Husbanken foreslår at det likevel blir satt inn en setning i loven som synliggjør at de som har størst behov for tilskudd, skal prioriteres.

  

Husbankens fremtidige rolle

Tilskudd til etablering er en viktig ordning for å hjelpe vanskeligstilte til å etablere seg i en egnet eid bolig. En finansieringspakke av startlån og tilskudd til etablering kan bidra til at flere vanskeligstilte kan kjøpe seg bolig. Tilskudd til tilpasning (eventuelt sammen med startlån) bidrar til at folk kan få tilpasset boligen til deres funksjonsnivå og dermed få muligheten til å bo hjemme lengre.

Det er kommunene som formidler disse ordningene, noe de fortsatt vil gjøre etter at de to tilskuddsordningene blir lagt inn i rammetilskuddet. Kompetansebehovet i kommunene er det samme. For sluttbruker er poenget å få hjelp til å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Dette behovet er det samme uavhengig av om tilskuddsordningene overføres via Husbanken eller ei.

Husbanken vil miste den mer direkte styringen og målrettingen gjennom å tildele tilskuddsrammer på disse tilskuddsordningene til kommunene. Dette vil gi oss en ekstra utfordring. Det vil bli desto viktigere å veilede kommunene og blant annet synliggjøre overfor dem at bruken av alle boligvirkemidlene i sammenheng, vil kunne føre til økt gjennomstrømning i de kommunale boligene og innsparinger på kommunebudsjettene.

I høringsnotatet heter det[1] at «Husbanken fortsatt (skal) ha en rolle som veileder overfor kommunene på det boligsosiale området, blant annet gjennom tildeling av Husbankens lån og andre tilskudd, og gjennom Husbankens kommuneprogram». Dette understreker ytterligere vår vurdering om at selv om vi mister den direkte styringen, svekkes ikke behovet for Husbanken som veileder.

Kommunene disponerer over 107 000 boliger, hvorav 13 000 direkte innleide. Årlig mottar kommunene nærmere 40 000 søknader om kommunal bolig og gir garantier og depositum til 15 000 husstander. I tillegg har kommunene ansvar for veiledning, midlertidige botilbud og kommunal bostøtte. På alle disse områdene har kommunene ansvaret i dag, men samtidig er Husbanken en aktiv samarbeidspartner og kompetanseformidler uten å ha egne virkemidler. Omleggingen vil føre til at kommunene får et selvstendig ansvar for enda flere virkemidler. Kommunene har slik en betydelig kompetansemessig utfordring når det gjelder å få til en helhetlig og samordnet boligsosial satsing.

Gjennom arbeidet med den boligsosiale veiviseren er det avdekket et stort kunnskaps- og veiledningsbehov. Overføringen av stadig nye oppgaver til kommunene blant annet gjennom samhandlingsreformen og kommunereformen forsterker dette. Ren informasjonsvirksomhet om ordningene er da ikke tilstrekkelig til å dekke behovet.

Husbankens arbeid de senere årene kan knyttes til begrepet «governance», og hvor styringen skjer i nettverk og mer i form av et partnerskap mellom aktørene. Utgangspunktet for en slik tankegang er at oppgavene er blitt så komplekse at én sektor ikke kan løse dette alene. Dette kommer til utrykk i strategien Bolig for velferd og Husbankens kommuneprogram. Erfaringene fra samarbeidet med kommunene er gode, og dette blir videreført i det nye kommuneprogrammet i 2016. Dette er en svært godt egnet arena for å jobbe videre med kompetanseoppbygging og er ikke avhengig av direkte styring av alle virkemidlene Husbanken har hatt til rådighet. Utfordringene ligger i hvordan samarbeidet organiseres og gjennomføres i praksis i kommunene og hvilke ressurser som er tilgjengelige. Uten slike arenaer kan det utvikles store forskjeller i kommunene som kan gå utover enkeltbruker, og uheldig praksis kan oppstå.

Der er opplagt en fare for at Husbankens kompetanse kan bli mindre etterspurt som følge av at disse tilskuddsordningene blir lagt inn i rammetilskuddet og ikke overføres via Husbanken. Samtidig er det slik at Husbanken gjennom mange års samarbeid med kommunene har opparbeidet seg en status som en viktig kompetanseformidler og samarbeidspartner overfor dem. Dette skal vi bygge videre på i arbeidet med Bolig for velferd og kommuneprogrammet.

Et viktig arbeid fremover vil blant annet bli å vise effekten av tilskuddsordningene som overføres. Når disse ordningene bidrar til økt eieretablering og at folk kan bo lengre hjemme, får det også indirekte konsekvenser for kapasitet og drift innenfor kommunenes boligsosiale arbeid og omsorgssektor. Kommunene vil få en bedre mulighet til å opprettholde disse ordningene og kanskje forsterke dem ved at Husbanken ikke skal tildele faste rammer. Dette er i kommunenes beste interesse.

 

Rapportering

I høringsnotatet[4] sies det følgende: «For staten innebærer forslaget at Husbankens oppgaver med å fordele tilskuddene mellom kommunene bortfaller. Husbanken slipper også å bruke ressurser på rapportering og kontroll av hvordan tilskuddsmidlene brukes.» Det nevnes også muligheten for at det kan innføres en egen rapportering i KOSTRA[5] om det er behov for dette.[6]

Husbanken ser ikke først og fremst på rapporteringen som en kontrolloppgave, men som et middel til kunnskap, oppfølging og virkemiddelutvikling. Prosjektet Bedre styringsinformasjon under strategien Bolig for velferd har blant annet tre styringsparametre knyttet til de to ordningene.

Manglende rapportering av disse tilskuddsordningene vil svekke muligheter til å

  • dokumentere resultatene av arbeidet med strategien Bolig for velferd
  • kunne gi kommunene tilbakemelding om deres boligsosiale praksis
  • tilby kommunene selv en mulighet for å sammenlikne egen bruk av virkemidlene med nasjonale og regionale tall samt nabokommunetall
  • gi gode innspill til departementet og Stortinget om den videre utviklingen av boligpolitikken

KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare én gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling. Selv om ikke kommunene rapporterer direkte på de to ordningene gjennom KOSTRA-skjema 13 per i dag, er dataene tilgjengelige i statistikkbanken til SSB under «Kommunalt disponerte boliger» gjennom filoverføring av data fra Husbanken. KOSTRA og statistikkbanken til SSB er verktøy som brukes i stort omfang av kommuner, i statsforvaltning, i forskningen og utdanning - og i økende grad av pressen. Det vil derfor være av stor betydning at data for de to ordningene er tilgengelige her sammen med data for den øvrige kommunale virksomheten.  

Husbanken har nå utarbeidet elektroniske søknadsprosesser for startlån og de aktuelle tilskuddsordningene og er i ferd med (lanseres i 2017) å etablere nytt saksbehandlingssystem for startlån og disse ordningene. Dette innebærer at saksbehandlingssystemet automatisk kan generere rapporter som legges inn i en sentral database og kan overføres til SSB uten at kommunene behøver å rapportere særskilt på bruken. Hvis bruk av disse verktøyene blir obligatorisk for kommunene, vil vi få en unik mulighet til å analysere bruken av disse virkemidlene på ulike aggregerte nivåer og se dem i sammenheng med andre boligsosiale virkemidler. Husbanken bør få tilgang til disse dataene og gis mulighet til å kople med data for bruk av andre virkemidler, for eksempel bostøtte. Hvordan individdata skal behandles i et slikt rapporteringsregime, må det tas særskilt stilling til.

I det generelle kapittel 5 om økonomiske og administrative konsekvenser i høringsnotatet[7] står det følgende: «Det vises for øvrig til at for oppgaver som løses på tvers av statlig og kommunal sektor, vil regjeringen at de statlige virksomhetene tar et større ansvar for at det utvikles helhetlige digitale løsninger som også kommunesektoren kan benytte (jf. Meld. St. 27 (2015–2016) Digital Agenda for Norge).» Husbanken mener at det er viktig å jobbe med digitale løsninger knyttet til all virkemiddelbruk, og en overføring av flere oppgaver til kommunene gjør dette behovet større. Dette er helt sentralt for å kunne videreutvikle det boligsosiale området.

 

Med hilsen

HUSBANKEN

Bjørn J. Pedersen                                                               Atle Rabe strategidirektør                                                                    avd.direktør                                                       

 

 [1]I vurderingen blir det blant annet lagt vekt på om potensialet for lengre nedbetalingstid på startlån er godt nok utnyttet.

[2]Dette gir KMD uttrykk for øverst på side 28 i høringsnotatet.

[3]I § 14 kan det for eksempel hete: «Tilskuddet kan også gis til utbedringer som er nødvendige for at husstanden kan bli boende i boligen.»

[1]Dette står på side 30 i notatet.

[4]På side 25, i fjerde avsnitt

[5]KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås.

[6]På side 30, i annet avsnitt

[7]Dette står under punkt 5.2 på side 72 (midt på siden).

Til toppen