Høringssvar fra IKT-Norge

Høringssvar fra IKT-Norge - om långivers utlånsvirksomhet ved lånebasert folkefinansiering

Vi viser til høringsnotatet om långivers utlånsvirksomhet ved lånebasert folkefinansiering, og ønsker å avgi følgende kommentarer:

IKT-Norge er interesseorganisasjonen for IKT næringen. Ettersom stadig flere finansielle tjenester blir teknologibasert har vi de siste årene jobbet tett med bank og fintech aktører, deriblant flere aktører som driver plattformer for folkefinansiering. Vårt mål er at bransjen skal ha forutsigbare, tydelige og transparente rammebetingelser, og at lovverk og reguleringer ikke står til hinder for adopsjon av ny teknologi og innovasjon i tjenestetilbudet.

Overordnet er IKT-Norge glade for endringsforslaget fra Finansdepartementet, som vil gi tydeligere og bedre rammebetingelser for aktører innen folkefinansiering og for brukere av plattformene. Mange aktører innen smb segmentet har idag betydelige utfordringer med å finansiere vekst gjennom tradisjonelle banklån. Flere aktører og nye tjenester vil være et kjærkomment og nødvendig tilskudd i markedet og sikre at flere bedrifter kan lykkes ved vekst og utvikling. Folkefinansiering er i så måte et viktig bidrag til et mer velfungerende marked for finansiering til smb markedet.

IKT-Norge er positive til forslaget om å innføre unntak fra bestemmelsen om at utlån fra privatpersoner kun kan skje i enkeltstående tilfeller for ikke å utløse konsesjonsplikt, dersom utlånene skjer på en plattform for folkefinansiering. Kravet om enkeltstående tilfeller har virket kompliserende og gjort det vanskelig for långivere å redusere risiko for store enkelttap, ved å spre långivningen sine over flere lån.

Forslaget fra Finansdepartementet angir et maksbeløp for utlån per långiver på kr. 1.000.000. Det er positivt at en øvre grense konkretiseres, men vi mener beløpet som er foreslått er for lavt. De aller fleste långivere på folkefinansieringsplattformer vil aldri nå dette taket, men det er viktig for å få fullfinansiert prosjekter at enkelte långivere går inn med større beløp. Fremfor å tallfeste en grense med kroneverdier, vil vi foreslå at den øvre grensen knyttes til en mutippel av folketrygdens grunnbeløp (G).  En slik grenseverdi er mer holdbar over tid. Vi foreslår at 50G settes som øvre grense for utlån.

Til slutt vil vi anmode om å se til andre nordiske land og det europeiske markedet forøvrig, og i størst mulig grad samordne reguleringen for finansielle tjenester. Det er viktig for norske virksomheters konkurransekraft at de kan forholde seg til de samme rammebetingelsene som aktører i andre land.

Med vennlig hilsen,

Liv Freihow

Direktør for næringspolitikk, IKT-Norge