Høringssvar fra Innovasjon Norge

Høringsnotat Grønn konkurransekraft

Dato: 23.12.2016

Svartype: Med merknad

 

Høringsnotat fra Innovasjon Norge - Grønn konkurransekraft

Rapporten Grønn konkurransekraft understreker på en god måte behovet for å ta strategiske valg for mulighetsområder i den innovasjonspolitiske debatten, behovet for å identifisere utfordringer og muligheter, og legge til rette for framtidens næringsliv.

Innovasjon Norges har et overordnet mål om å bidra til økt verdiskaping i Norge. I den sammenheng står bærekraft og klima sentralt for å utvikle innovativt og konkurransedyktig næringsliv med vekstpotensial. Rapporten Grønn Konkurransekraft har på en oversiktlig og dekkende måte presentert at dette kan nås samtidig som Norges klimaforpliktelser oppfylles. Innovasjon Norge mener i all hovedsak at de anbefalinger og overordnede prinsipper for politikkutformingen som rapporten viser er riktige, viktige og gjennomførbare.

Det offentlige er den største innkjøperen av varer og tjenester i Norge. Innovasjon Norge støtter rapportens synspunkter om at offentlige anskaffelser med et grønt livssyklusperspektiv gir store muligheter for framtidig innovasjon. Pr dd bruker det offentlige i for liten grad sin innkjøpsposisjon ovenfor næringslivet, som dermed gis redusert tilgang på krevende, stabil og bred etterspørsel etter innovative bærekraftige løsninger. Innovasjon Norge vil understreke betydningen av at det offentlige går foran som en krevende bruker og en krevende lovgiver. Slik kan det offentlige være med på å stimulere til innovasjon i norsk næringsliv.

Innovasjon Norge vil også berømme Grønn konkurransekraft for hvordan de viser at næringslivet tar utfordringene, og forbereder seg på en framtid hvor lavutslippsløsninger og ressurseffektivitet kan avgjøre konkurransekraften. De 11 veikartene kompletterer godt Innovasjon Norges arbeid med de 6 mulighetsområdene, begge tar utgangspunkt i de globale utfordringene. Mulighetsområdene trekker opp overordnet bilde av mulighetene, veikartene forteller hvordan næringene har tenkt seg å komme dit/utnytte mulighetene.

Digitalisering er fremhevet som muliggjørende verktøy for å møte bærekraftkrav i framtiden. Innovasjon Norge slutter seg til dette, og peker på behovet for en helhetlig politikk på tvers av departementer og bransjer.

Innovasjon Norge vil også peke på utvalgets anbefalinger om en helhetlig innovasjonspolitikk. Utvalget peker på behovet for økt samarbeid i et virkemiddelapparat med felles målsetning om å utløse private investeringer. Virkemiddelapparatet har allerede jobbet med samordning i flere former, blant annet gjennom PILOT-E som nylig er gjennomført, og felles utlysning på bioøkonomiområdet. Vi har gode erfaringer med at samarbeid gir økt effekt, og ønsker å videreføre samarbeidet i flere former.

 

Dersom Innovasjon Norge skal peke på noe som eventuelt kunne vært tatt opp og drøftet mer utførlig i rapporten vil vi nevne følgende:

Rapportens bruk av veikart for næringslivets ulike sektorer viser på en god måte at utfordringene er ulike, og at Norge har gode muligheter for å sikre fremtidig konkurransekraft. Gjennom Innovasjon Norges drømmeløftarbeid har vi fått innspill fra næringslivet over hele Norge, og vi ser stor vilje til omstilling, vekst og et grønt skifte. Flere av rapportene viser at det kan være nyttig å se på bransjer, teknologiområder, disipliner og politikkområder som tverrgående mulighetsområder i stedet for tradisjonelle bransjer. Det er som nevnt tidligere identifisert totalt seks mulighetsområder – bioøkonomi, havrommet, helse & velferd, turisme & kreative næringer, ren energi og smarte samfunn. Vi anbefaler at dette vies større oppmerksomhet i oppfølgende arbeid. Vi vil spesielt å vise til anbefalinger vi har gitt for mulighetsområdene ren energi og smarte samfunn, som fremstår som spesielt relevante for tema som er tatt opp i utvalgets rapport. I løpet av Q1 2017 vil Innovasjon Norge utgi rapporter og anbefalinger innen bioøkonomi, havrommet og turisme & kreative næringer.

Energisektoren og kraftselskapenes rolle er i liten grad diskutert. Dette er et område som vi mener burde vært viet større oppmerksomhet, gjerne i form av eget veikart. Sektoren har betydd og vil fortsatt bety mye for verdiskapingen i Norge. Samtidig er det en sektor der det forventes store endringer og investeringer de nærmeste årene, blant annet i digitalisering av strømnettet og fornybar energiproduksjon. Et sannsynlig kraftoverskudd i Norden i lang tid fremover, innføring av automatiske strømmålere fra 1.1.2019, en overgang fra prising av energi (kWh) til prising av effekt (kW), og en stadig lavere kostnad på smarte hus løsninger og lokal energiproduksjon og -lagring vil medføre at tradisjonelle forretningsmodeller vil bli utfordret og nye innovative aktører vil se sin mulighet. Spørsmålet om hvorvidt man skal satse på eksport av overskytende kraft og kapasitet ti Europa kontra salg til lav pris for norsk industri er et annet spørsmål med betydning både for kraftselskapene og deres kunder. Eksempelvis vil eksport til utlandet føre til høyere inntekter for norske kraftprodusenter. Samtidig vil dette føre til høyere strømpriser for norsk næringsliv, og dermed endre noe av konkurransefortrinnet til kraftintensiv industri, som er ett av veikartene det vises til. Dette er etter vår vurdering en sektor som vil være tjent med en tett oppfølging for å sikre en helhetlig innovasjonspolitikk.

Nye krav til verdikjedene i næringslivet er et område vi mener bør gjennomgås nærmere. Innovasjon Norge ser en økende trend med omfattende krav til underleverandører med hensyn til planer for hvordan underleverandøren skal redusere CO2 utslipp og oppfylle andre bærekraftskriterier. Norge har mange små og mellomstore bedrifter som er underleverandører til større nasjonale og internasjonale bedrifter, og det er viktig at bedriftene oppfyller disse nye forventningene for å være relevante for framtidige anbud.

Innovasjon Norge støtter anbefalinger i rapporten Grønn konkurransekraft knyttet til jordbruk, skogbruk og marine næringer. Rapporten behandler de tre biobaserte næringene hver for seg/i hvert sitt kapittel på en god måte. Med denne tilnærmingen mistet utvalget muligheten for å trekke frem det som disse næringene har til felles av utfordringer og muligheter. I denne sammenhengen kan det nevnes digitalisering og smarte løsninger som bidrar til mer effektivitet i produksjon, foredling og full utnyttelse av bioråvarer, inkludert bioteknologiske løsninger. En helhetlig tilnærming er viktig for å utvikle fremtidens biobasert næringsliv. Vi skulle gjerne sett en grundigere vurdering av bioøkonomiens rolle i den sirkulære økonomien, der utfordringer og muligheter knyttet til for eksempel full utnyttelse av råvarer og avfall, bruk av fornybare biobaserte råvarerer i nye produktområder som kan erstatte bruk av fossile råvarer ble belyst Vi anbefaler at dette blir viet oppmerksomhet i det oppfølgende arbeidet.

 

Reiselivet er en viktig næring i omstillingen av norsk næringsliv og næringen har klart potensial og interesse av å være en sentral del av «det grønne skiftet» der utviklingen i næringen må bidra til et mer klima- og miljøvennlig samfunn. Norge har et svært godt omdømme som et land som er ledende innenfor bærekraft. Norge er ledende i arbeidet med å utvikle bærekraftige reiselivsdestinasjoner, 8 norske reisemål har kommet gjennom et svært trangt nåløye og blitt kvalifisert til å benytte merket for bærekraftig reiseliv. I tillegg er ytterligere 8 regioner i gang med kvalifiseringsarbeidet med mål om framtidig godkjenning for bruk av merket. Dette arbeidet har skapt stor internasjonal oppmerksomhet, flere nasjoner ønsker å lære av Norges erfaringer. Utviklingen går imidlertid raskt internasjonalt. Dersom Norge fortsatt skal være en ledende nasjon må det fortsatt settes inn aktive tiltak som bidrar til at Norge opprettholder og styrker sitt omdømme.

Å styrke bærekraften i reiselivet gir en miljø- og klimavennlig utvikling i tillegg til en helhetlig utvikling av de faktorene reiselivet er helt avhengig av; tilgang til og ansvarlig bruk av natur, kultur, lokalsamfunn, infrastruktur og lokal verdiskaping. Slik er reiselivet en sentral næring i omstillingen av Norge, den tar landet i bruk og gir grunnlag for en distribuert verdiskaping over hele landet. Et grønnere reiseliv er ingen nisje i det tradisjonelle reiselivet. Grønn omstilling er en utviklingsstrategi for et mer integrert, ansvarlig og kvalitativt sterkere reiseliv preget av innovasjon og samhandling gjennom verdikjeden og sterke verdinettverk. Bærekraft og grønn omstilling gir reiselivsutviklingen et verdigrunnlag og en utviklingsretning. Dette må løftes som en integrert del av politikk og strategi på nasjonalt nivå. Vi henviser derfor til vårt innspill av 7. oktober 2016 om bærekraftig reiseliv/turisme, og stiller oss til disposisjon hvis man ønsker ytterligere informasjon.

 

Vi vil avslutningsvis trekke fram betydningen av å bygge opp internasjonal kjennskap til områder der Norge har opplagte konkurransefortinn. Norge oppfattes som en nasjon som leverer bærekraftige løsninger på flere områder. Norge har høy internasjonal troverdighet, og også en posisjon som kan dokumenteres. I arbeidet med utviklingen av Merkevaren Norge er det bred tilslutning fra norsk næringsliv om at det er viktig å tydeliggjøre Norges posisjon som en pioner – både som utvikler og ikke minst i å ta i bruk bærekraftige løsninger. Det er viktig at Norge tar en tydelig posisjon for å styrke både vår egen vertskapsattraktivitet, tiltrekke oss flere utenlandske bedrifter, ideer, talenter og turister, og ikke minst; en posisjon som kan gi økt eksport fra Norge av framtidsrettede og bærekraftige løsninger som fremmer utviklingen i retning av lavutslippssamfunnet. Innen havrommet har Norge en tung internasjonal posisjon, både knyttet til transport og forvaltning/bruk av havets ressurser. Næringslivet leverer i dag mange framtidsrettede løsninger som er viktige bidrag i retning av lavutslippssamfunnet, og mange utviklingsaktiviteter er igangsatt der næringslivet benytter kompetanse på tvers av tradisjonelle sektorer. Her er det etter vår vurdering et stort potensiale som kan utløses ved god og tydelig posisjonering, noe vi vil se nærmere på i det videre utviklingsarbeidet med Merkevaren Norge.