Høringssvar fra Energigass Norge

Må tenke mer helhetlig om energibruk og grønn omstilling

Dato: 22.12.2016

Svartype: Med merknad

Energigass Norge viser til rapport og høringsbrev av 9.11. og har følgende kommentarer i saken:

I år har det kommet flere utredninger og rapporter fra regjeringen og regjeringsoppnevnte utvalg som omhandler «det grønne skiftet». Utfordringen med alle disse utredningene er at en ikke fastsetter hva som skal til for å defineres som «grønn» eller lav- eller nullutslipp. Skal omstillingen fungere, må en bli enige om på hvilket grunnlag en fastsetter hvor grønt et produkt eller en tjeneste er.

Hva er «grønt»?

Hvis dette skal være meningsfylt må definisjonen av «grønn» knyttes til områdene:

  • Klimagevinst
  • Lokale utslipp
  • Bærekraftig produksjon
  • Biologisk mangfold/naturinngrep

Vi kan ikke bruke energi som reduserer utslippene av klimagasser, men gir høyere lokale utslipp, ikke oppfyller bærekraftskriteriene eller ødelegger det biologiske mangfoldet!

Systemgrense

Det må også settes en systemgrense for fastsettelse av de ulike verdiene. På noen områder kan landegrensene tjene som en systemgrense, men på andre områder er det etablert systemer både innen EU og i større deler av verden som må følges. Dette gjelder blant annet fastsettelse av bærekraft.

Egen forskrift

Vi mener at å bestemme hvordan en avgjør hva som er grønt og hvordan systemgrensene skal settes, bør fastsettes på forskriftsnivå.

Teknologinøytralitet

I utgangspunktet mener vi at systemet må være teknologinøytralt. Det vil si at alle energiformer må vurderes i forhold til det samme systemet, og prises i forhold til eksternalitetene – de positive eller negative virkningene en har på omgivelsene.

Fremme nye energiformer

Samtidig må systemet være laget slik at det kan fremme nye energiformer som en ønsker å få fram.

Sirkulærøkonomi

Det må også legges vekt på energiformer som inngår i en sirkulærøkonomi, det vil si at det skjer en stadig fornyelse eller gjenbruk.

Vil koste mer

En grønn økonomi vil trolig koste mer i en overgangsfase, ved at avgiftsinntektene til staten går ned gjennom avgiftslettelser «på det vi vil ha mer av» og redusert bruk av «det vi vil ha mindre av». Men skal staten på sikt ha de samme inntektene som i dag, må også «det vi vil ha mer av» koste. Dette kan bli en svært vanskelig øvelse som i verste fall truer velferdsstaten ved at både avgiftene til staten og inntektene fra olje- og gassnæringen reduseres i samme tidsrom. Vi må derfor bygge opp andre næringer som kan gi oss tilsvarende inntekter.  

Må bli konkurransedyktige på mer enn energi og råvarer

Det er derfor svært viktig at vi blir konkurransedyktige på mer enn energi og råvarer, slik det i stor grad er i dag. Og derfor må mer av verdiskapingen skje i Norge. Vi må rett og slett får mer ut av de ressursene vi besitter. Nye arbeidsplasser i Norge må derfor i større grad handle om produksjon av ferdigvarer. Grønn omstilling betyr derfor også en omstilling i hvordan vi tenker om norsk vare- og tjenesteproduksjon.

Mer industri og høyere energibruk

Dette vil bety utbygging av mer industri i Norge som trolig vil gi en høyere energibruk enn det vi har i dag. Nils Kristian Nakstad, adm dir i Enova, har sagt at skal vi oppnå tilsvarende verdiskaping i landbasert industri som det vi har opplevd innen olje- og gassnæringen, må vi trolig øke den årlige energibruken med 150 – 200 TWh som er nær en dobling av dagens energibruk, og langt mer enn det vi selv produserer av elektrisitet.

Det er derfor svært interessant at prosessindustrien har ambisjoner både om doblet produksjon og negative klimagassutslipp i 2050. Dette skal skje gjennom kraftig satsing på teknologiutvikling, tilgang på CCS-infrastruktur og tilgang på bærekraftig biomasse.

Energigassenes rolle

Overgang fra fyringsolje til energigassene naturgass (metan) og propan har allerede gitt store reduksjoner i utslippene av klimagasser og lokale miljøutslipp fra norske bedrifter og industri. Reduksjonen har skjedd ved at olje er blitt erstattet med gass som gir reduserte utslipp av både klimagasser og lokale utslipp som NOx, svovel og støv. Gass gir også mulighet for å ta i bruk langt mer energieffektive løsninger, som betyr både sparte penger og lavere utslipp.

I fremtidens energibruk vil gassbruk og gassteknologi få en større rolle enn i dag. Konverteringen fra olje til gass vil fortsette, og energibruken vil bli ytterligere effektivisert. Biogass og hydrogen vil også bli tatt i bruk i større grad. Dette vil både bli en industri i seg selv, men også inngå i den økte produksjonen.

CCS-håndtering vil bety at det blir etablert verdikjede knyttet til håndtering av gassen CO2 som vil bli lagret eller inngå i nye industriprosesser.

I fremtidens grønne system vil det også bli mer fokus på effektbruk, overføringskapasitet, energilagring og forholdet mellom regulerbare (vannkraft, gass) og uregulerbare (vindkraft, sol) energisystemer.

I et slikt system vil de ulike gassformene representere et stabilt og regulerbart element som gir tilgang på høy effekt uavhengig av vær, vind og linjenett, og med stabile priser.      

Tenke helhetlig

Energigass Norge savner derfor en mer helhetlig tekning innen energiområdet. Enkelt sagt handler det nå enten om elektrisitet eller eksport av olje og gass til utlandet. Begge deler er viktig, men skal vi nå målet om «Grønn konkurransekraft» må det tenkes helhetlig og ikke provinsielt som i dag. Dette perspektivet savner vi både i dette dokumentet og andre meldingen som har vært på høring det siste året.