Høringssvar fra Norges Rederiforbund

Høringssvar på Rapport fra regjeringens ekspertutvalget for Grønn konkurransekraft fra Norges Rederiforbund

Dato: 23.12.2016

Svartype: Med merknad

Norges Rederiforbund vil innledningsvis vise til arbeidet som er gjort med utformingen av «Sjøkart for grønn kystfart» og KONKRAFT Rapport 2/2016 – Veikart for norsk sokkel. Dokumentene gjenspeiler i hovedsak de posisjoner og strategier som er relevante for skipsfarten i arbeidet med å utvikle grønn konkurransekraft og bidra til fremtidens lavutslippssamfunn.

Den norske maritime næringen har en internasjonal og svært konkurranseutsatt posisjon. I denne sammenheng er konkurransedyktige maritime rammevilkår som vrakpantordning, incentivordningen for gods fra vei til sjø og Miljøteknologifondet viktige forutsetninger for at norske rederier og vårt hjemlige maritime miljø skal kunne opprettholde sin verdensledende posisjon. Grønn konkurransekraft må utvikles både i nasjonale og internasjonale markeder der kundene har tydelige fordeler av å velge grønne tjenester i konkurranse med tradisjonelle løsninger.

Ifølge Oljedirektoratets prognoser er under halvparten av ressursene på norsk sokkel utvunnet så langt. Mer enn halvparten av det gjenværende ressurspotensialet antas å være gass. Norsk sokkel er ledende når det gjelder utvinningsgrad for våre olje- og gassfelt. Dette er et resultat av målrettet satsning på teknologiutvikling og implementering samt tett samarbeid mellom ulike fagdisipliner. I overskuelig fremtid vil dette være et godt utgangspunkt for grønn konkurransekraft innenfor grønn energiproduksjon.

Tverrgående anbefalinger – forskning og utvikling.

Rederiforbundet vil understreke viktigheten av rapportens tverrgående anbefalinger på økt kompetansebygging og forskning og utvikling. Grønn konkurransekraft fordrer at Norge evner både å utvikle og å ta i bruk ny teknologi og utnytte muligheter både i de tradisjonelle, men også i nye sektorer og næringer. Dette innebærer å utvikle nye hybridløsninger for fremdrift av skip i form av batterier og LNG, utvikle elektrisk fremdrift og autonome skip samt digitalisering og anvendelse av muliggjørende teknologier under avanserte maritime operasjoner i havrommet.

Kompetanse er grunnfjellet i det maritime Norge og er et viktig konkurranseelement i den globale konkurransen. En stadig mer spesialisert næring krever stadig mer spesialisert personell. Vi trenger både forskere i verdenstoppen og fagarbeidere i verdensklasse. Bedriftene trenger både teknologer med teoretisk kunnskap, og fagarbeidere med praktiske evner og erfaringer, for å levere gode, grønne, innovative produkter og tjenester. Rederiforbundet mener at dersom Norge i fremtiden skal være en verdensledende maritim nasjon er det avgjørende med en offensiv utdannings- og kompetansepolitikk som fokuserer på miljøvennlig og bærekraftig skipsfart.

Støtter CO fond

Rederiforbundet støtter prinsipielt etableringen av CO fond etter NOx-fondsmodellen som kan bidra til å redusere klimagassutslippene der det er billigst og har størst effekt. Således støtter forbundet utvalgets forslag til etablering av et nasjonalt CO fond. I Norge bør dagens CO avgift inngå i en frivillig fondsmodell der virksomhetene ved å melde seg inn kan få dekket investeringer og tiltak om bord som bedrer energieffektiviteten og reduserer utslippene av klimagasser.

I Internasjonal sammenheng er forbundets posisjon å arbeide for å etablere et globalt CO-fond gjennom IMO etter modell av NOx-fondet. Forutsetningen er at fondet innrettes på en slik måte at skipsfarten ikke må svare for dobbel CO avgift, men at kun èn enkeltstående CO-avgift går inn som bidrag i et samlet multilateralt klima arbeid for å kunne fremme reduksjonstiltak på verdensflåten og målrette reduksjonstiltak der de har størst effekt.

Utvikle markeder for grønne løsninger

Skipsfarten trenger konkrete tiltak fra myndighetene som får markedet for grønne løsninger i transportsektoren til å fungere. Staten må gå foran og legge til rette for muligheter som på sikt kan gi indirekte effekter for næringslivet. Per i dag er betalingsviljen lav for grønne skip og tjenester blant innkjøpere av transporttjenester.  Dersom omfattende investeringer og omlegginger i grønne og mer miljøvennlige løsninger ikke resulterer i tilstrekkelig økt etterspørsel som forsvarer det rent forretningsmessige, vil de ønskede investeringene ikke bli gjennomført. Hvert år kjøper offentlig sektor i Norge inn varer og tjenester for om lag 460 milliarder kroner. Myndighetene kan derfor i stor grad selv skape et marked for grønn skipsfart gjennom sin dominerende rolle som stor innkjøper av maritime transporttjenester. Samtidig bør det legges til rette for at lasteeiere, speditører og sluttbrukere av transporttjenestene får økt sin betalingsvillighet for grønne maritime tjenester.

Muligheter for Grønn konkurransekraft

Rederiforbundet støtter utvalgets konklusjoner og mener skipsfarten kan gis en betydelig rolle i fremtidens lavutslipp samfunn. For eksempel vil mer gods fra vei til sjø vil gi store klimaeffekter. Miljøvennlige og energieffektive skip er nødvendige verktøy for å realisere næringsvirksomhet innenfor energiproduksjon og mineralutvinning, sjømatproduksjon, søppelhåndtering, fiskerier og havbruk samt kontroll og overvåking av havromsoperasjoner.  Dersom dette skal utføres med skip som er drevet helt eller delvis med batterier, LNG, hydrogen, biogass og -diesel støttet av vind og solenergi, må det etableres incentivordninger som fremmer nye fremdriftsalternativer. En slik utvikling innebærer også distribusjonsnett for miljøvennlige drivstoff og moderne havner som kan betjene en ny generasjon førerløse skip.

Rapporter viser at klimaeffekten er størst ved bruk av LNG som drivstoff om bord i miljøvennlige containerskip i nærskipsfart. Det kan redusere energiforbruket på gitte godsstrømmer med opptil 74 prosent og CO-utslippene med inntil 80 prosent. Ved bruk av batteri i hybridløsning sammen med landstrøm vil CO-utslippet kunne kuttes med ytterligere 10-15 prosent. Dersom skipene kopler over til batteridrift ved inn- og utseiling til havn og bruker batteri og landstrøm under landligge, elimineres utslippene til luft i tettbygde strøk. En overføring av 5 millioner tonn gods fra vei til sjø er beregnet å redusere CO2-utslippene med 300.000 tonn pr. år. Det vil erstatte opp mot 300.000 langtransporter med lastebil årlig.

Veikartet for norsk sokkel  uttrykker en ambisjon om reduksjon i klimagassutslippene som inkluderer lavere utslipp knyttet til kraft- og varmeforsyning til oljeinstallasjoner, reduserte utslipp av kortlevde klimadrivere som metan, energieffektivisering på felt- og områdenivå samt reduksjon i utslipp knyttet til boreoperasjoner fra mobile rigger.

Rederiforbundet mener at de norske maritime fagmiljøene har grønn konkurransekraft i seg til å levere lavutslippsteknologi og miljøvennlige løsninger og konsepter som kan eksporteres og være med på å gi klima- og miljøgevinster også i andre land. Men dette er en konkurransekraft som må vedlikeholdes med investeringer i kompetanse og rammevilkår som gjør dette kommersielt interessant. For at norske rederier skal være villig til å ta risiko som «first movers» og investere i nye løsninger, må det være en viss sikkerhet både for at reguleringer og standarder krever dette, men også for at markedet etterspør og er villig til å betale for nye grønne løsninger. Dette er materialiseringen av det «grønne skiftet» og vil kreve både prioritet og bevilgninger av beslutningstagere.