Høringssvar fra Namsfogden i Oslo

Forslag til forskrift om god kredittmarkedsføring

Dato: 23.03.2017

Svartype: Med merknad

Høring -forslag til forskrift om god kredittmarkedsføring

Det vises til høring vedrørende begrensninger i markedsføring av kreditt med frist 23. mars 2017.

Namsfogden i Oslo støtter departementets forslag og mener det er helt nødvendig å gjøre noe med markedsføring og regulering av denne typen kreditt. Namsfogden har i en årrekke sett stigende tall for inndrivelse av gjeld som springer ut av ubetalte regninger og forbrukskreditt. Vi ser at det åpenbart er lett å havne i en risikoøkonomi hvor det er svært lite som skal til før en kommer ordentlig ut å kjøre økonomisk. Praktisk talt alle som søker om åpning av gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven, har pådratt seg en masse forbrukskreditt gjennom bruk av ulike kortordninger eller rene forbrukslån.

 Vi synes det er særlig betenkelig å koble rabatter til utnyttelse av kreditt. Det gjøres åpenbart fordi det statistisk sett er mange som ikke greier å gjøre opp hele beløpet før renter begynner å løpe. Vi kan ikke se at det er noen beskyttelsesverdige interesser i slike koblinger. Kredittkort kan være nyttig for å jevne ut forbruk eller ved netthandel, men rabattelementet fremstår som lokkemat for å få inn kunder finansforetaket så kan "melke" over lang tid. En må gjerne gi rabatter gjennom medlemsordninger. Det er koblingen til kredittordningene som er problematiske. Kobling av rabatter og kredittkostnader gjør det dessuten svært vanskelig for forbrukerne å vurdere den totale kostnad og risiko.

 Det er lite som tyder på at ren informasjon om effektiv rente mv er tilstrekkelig til å unngå økonomisk selvskading hos store forbrukergrupper. Det er selve markedsføringen og produktet en må gjøre noe med. Som namsmann får vi en ordentlig dårlig følelse når vi ser mye av dagens kredittmarkedsføring. Den dårlige følelsen oppstår fordi vi daglig ser de forferdelige konsekvensene overforbruket fører til. Det er viktig at forbud mot markedsføring som oppfordrer til "uansvarlig kredittopptak", favner langt bredere enn eksemplifiseringen i § 2 bokstav a til d (hurtighet, raskhet og hvor enkelt det er å søke mv). En slik vag "standard" får nødvendigvis et visst moralsk tilsnitt og det må den nok også ha om den skal få et tilstrekkelig virkeområde.

 Det fremstår som helt åpenbart at det er nødvendig å regulere markedsføringen sterkere og at det bør skje raskt. I 2016 mottok alminnelig namsmann (hele landet) ca 357 000 begjæringer om utleggsforretninger fra kreditorer som ønsker trekk i lønn og pant i eiendeler til dekning av misligholdt gjeld. Hos Namsfogden i Oslo har økningen vært fra ca 17 000 saker i år 2006 til 45 500 i år 2016.

 Vi er noe usikre på effekten av forbud mot enkelte typer direkte markedsføring slik det fremgår av § 3 i forslaget. Forslaget kan nok bidra til en forbedring av situasjonen, men med dagens teknologiske mulighet for målrettet reklame via internett og den massive flom av kredittmarkedsføring forbrukerne utsettes for i andre kanaler, antar vi at effekten vil bli noe begrenset.

Med hilsen 

 

Alexander Dey

namsfogd