Høringssvar fra Seniorsaken Ressursgruppe helse og omsorg

Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt heldøgns tjenester og kriterier og ventelister

Dato: 07.12.2015

Svartype: Med merknad

Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt heldøgns tjenester- kriterier og ventelister.

Seniorsaken takker for anledningen til å avgi høringssvar i forbindelse med forslag lovendring som nevnt over. Seniorsakens svar er todelt; en del fra Ressursgruppen for helse og omsorg og en fra Ressursgruppen for jus og økonomi.

Omsorgs- og helsedepartementet foreslår endringer i lovverket:

  1. Pasient og brukerrettighetsloven: § 2-1 e:
    Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom denne etter helse- omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbud som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester»(side 20-21).

2.Helse-omsorgstjenesteloven i ny § 3-2a:
Kommunen skal tilby opp opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter helse- omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbud som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester» (side 22).

  1. Forskrift
    Kommunen skal føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsopphold etter andre ledd(side31). Vil be om at det også føres lister over de som har fått avslag og grunn til dette.

Da det har tidligere ikke har foreligget klare kriterier for hva som gir rett til sykehjemsplass, omsorgsbolig eller annen pleieplass med heldøgnsbemanning, har departementet tatt et prisverdig initiativ til å sikre brukerne rettigheter for tilgang til sykehjem, og understreket kommunenes forpliktelse å legge til rette for dette.

Det er i saksbehandlingen satt krav om individuell vurdering av søkeren hvor også det medisinske aspekt og fastlegens vurdering skal tillegges vesentlig vekt. Det er fortsatt ingen absolutt rett til å få sykehjemsplass idet kommunens økonomiske situasjon kan tas i betraktning. Men kommunene blir tillagt en plikt til å holde oversikt over søkere og ventelister til plass på sykehjem-omsorgsbolig. Dette vil sikkert bedre rettsikkerheten rundt disse vurderinger og skape et bedre grunnlag for statlig/kommunal styring.

Departementet tar sikte på at Helsedirektoratet skal utarbeide kriterier for sykehjemsplass hvor bruken av slike kriterier skal settes ut i begrenset antall kommuner. Etter forsøk i tre år tar man sikte på å gjøre kriteriene nasjonale.

Vi vil foreslå at man nedsetter en arbeidsgruppe på 4-5 personer med erfaring fra dette arbeidet og med en representant for fastlegene som kommer med et forslag etter tre måneder. Dette forsøkes i tre kommuner og forslagene justeres etter disses erfaring. Nye retningslinjer er ytterst viktig og bør settes ut i livet så snart som mulig.

Seniorsaken er takknemlig for at departementet nå setter søkelys på rettssikkerheten for tildeling av sykehjemsplass og hvordan dette blir organisert. Man bør tilstrebe full dekning av dette.

Sykehjemmenes funksjon
Det er imidlertid nødvendig også å ta opp sykehjemmenes funksjon som er den enhet som skårer dårligst blant brukerne. Opphold på sykehjem er for de fleste stedet for siste livsopphold med forventet levetid ved innleggelse mindre enn 2 år. Blant kritikkverdige sider ved denne virksomhet kan nevnes dårlig sykepleierbemanning, dårlig kompetanse blant øvrige personale, ofte fremmedspråklige som de eldre ikke forstår og for liten legetid. Det er ikke uvanlig at en leges ukeverk på 38 timer skal dekke 70 pasienter, dvs 32 minutter per uke/pasient. Tiden for en av våre sykehjemsleger viste at 30 % gikk til pasient, 40 % til pårørende og 30 % til administrasjon. Det er vesentlig at lege har tid til den enkelte pasient. Ved innleggelse må det gis mulighet til en alvorlig samtale med pasient og pårørende om hva fremtiden sannsynligvis vil gi og hva man da skal gjennomføre. Det er ønskelig at legen inngår i en vaktordning så man kan rådføre seg med den legen som kjenner pasient og ikke en tilkalt legevaktslege, når forventede forverrelser inntreffer.

Det bør også organiseres regelmessig tilsyn av tannhelsepersonell.

Omfanget av legetid bør økes og bør fastlegges ved statlige retningslinjer, ikke alene et lokalt kommunalt ansvar. Vi er takknemlig for å bli forelagt dette forslag og håper at departementet vil fortsette arbeidet i denne retning.

 

Thomas Bøhmer

Prof.em./leder Ressursgruppe for helse og omsorg