Høringssvar fra Helseregion Sør-Gudbrandsdal

Høringssvar "Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister"

Dato: 09.11.2015

Svartype: Med merknad

Helseregion Sør-Gudbrandsdal er et samarbeid mellom kommune Øyer, Gausdal, Ringebu, Lillehammer og Sykehuset Innlandet div. Lillehammer som med dette kommer med en felles høringsuttalelse.

Vi har forståelse for at en ønsker å styrke pasientrettigheter, men er usikre på om de foreslåtte tiltak vil medføre noen praktiske endringer. I høringsnotatet beskrives dagens oppgaver for kommunehelsetjenesten, hvor kommunene har ansvar for å yte forsvarlig helsehjelp til kommunens innbyggere, og at Helsetilsynet kan vurdere om kommunens tjenester innfrir dette kravet.

I høringsnotatet vises det til tilsyn med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Vi oppfatter det som alvorlige lovbrudd som ble påvist, og mener det er viktigere å rette de forhold som kommer frem i oversikten enn å innføre nye tiltak i en tjeneste som allerede beskrives med store kvalitetsmessige svakheter.

Det står også i høringsnotatet at mange kommuner har utviklet egne kriterier som legges til grunn for tildeling av tjenester. Vår erfaring er at det er en selvfølge at kommunene har kriterier for å tildele tjeneste, og vi mener rettsikkerheten er godt ivaretatt ved saksbehandlingen. Kommunene har løpende og god oversikt over brukere som mottar tjenester, og vurderer kontinuerlig behovet, inklusive behov for heldøgns omsorg.

Vi oppfatter høringsnotatet som et politisk ønske om å registrere ventelister. Vi ser ikke behov for dette utover den oversikt vi allerede har. Vi forutsetter at Regjerningen har vurdert konsekvensene av å innføre ventelister, og nærmest en ”ventelistegaranti ”for plass i sykehjem. Hva om nye kriterier viser at det er behov for et betydelig høyere antall sykehjemsplasser enn det som er tilgjengelig i dag?

Riktignok er det i høringsnotatet lagt vekt på at det er opp til den enkelte kommune å vurdere hvordan tjenestene skal ytes. Å innføre en formell venteliste kan skape forventinger i befolkningen så som at det er en rettighet å få heldøgns omsorg, og at dette vil påføre kommunene unødvendig ekstraarbeid i form av å måtte forklare at det er behovet som hele tiden skal legges til grunn for hvilket tilbud kommunen anser for å være forsvarlig samtidig som en informerer om klageadgangen.

Ut fra gjeldene lovverk har kommune plikt til å yte tjenester på samme måte som spesialisthelsetjenesten har plikt til å ta imot de som har behov.

Vi er skuffet over at det fokuseres på at sykehjem beskrives som en rettighet, snarere enn å fokusere på kvaliteten på tjenester.  Fokus burde heller være på forhold som utsetter behov for heldøgns omsorg, ved å satse på at pasienter får en tilfredsstillende medisinsk utredning før behovene er omfattende. Det er forunderlig at spesialisthelsetjenester for eldre ikke nevnes i denne sammenheng, da vår erfaring er at mange av brukerne av kommunenes helse- og omsorgstjenester har behov for en tverrfaglig geriatrisk utredning, - noe som kun kan skje i spesialisthelsetjenesten. Denne svakheten er forsterket etter innføring av Samhandlingsreformen.

Vi oppfatter høringsnotatet med tilhørende forslag som et politisk ønske om å registrere ventelister. Kommunene har allerede i dag en plikt til å yte nødvendig helsehjelp av forsvarlig omfang. Og notatet understreker at det er kommunenes faglige vurdering som fortsatt skal legges til grunn for vurdering av forsvarlighetsprinsippet. Samtidig er vi skuffet over at diagnostisering og behandling knapt er nevnt, og at en signaliserer en oppfatning av at behov for heldøgns omsorg er uavhengig av medisinske tiltak. Vårt forslag er at kommunene og spesialisthelsetjenesten settes i stand til å bedre kvaliteten i helsetjenester til eldre.»