Høringssvar fra Bergen kommune

Høring- Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister

Dato: 07.12.2015

Svartype: Med merknad

Bergen kommune har følgende merknader til forslaget til lovendring (nummereringen viser til saksfremstilling, vedlagt):

Til 2 flg. Ny rettighet av utydelig innhold: Ved siden av forslaget om å tydeliggjøre den eksisterende retten til opphold i sykehjem, foreslår departementet en ny rettighet av utydelig innhold: «Rett til opphold
i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester». Bolig, (utenom sykehjem og «bolig med heldøgns omsorgstjeneste») har til nå ikke vært en rettighet eller en pliktmessig ytelse fra kommunen.

Bergen kommune ser hensynet til at kommunene i forskjellig grad har organisert deler av tilbudet som skal dekke behov for heldøgnstjenester på sykehjemsnivå som tilbud i slike boliger, og foreslår isteden

«Sykehjem eller bolig med tilsvarende omsorgsnivå»

Med dette blir det tydeligere at sykehjem definerer tilbudets innhold, slik at det blir tydelig hvilket omsorgsnivå rettigheten gjelder, og at både tjenester og tilretteleggelse er en del av rettigheten slik at det
er en likeverdig rettighet med sykehjem, og kan ytes etter samme kriterier.

«Tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester» er et tungt og upresist begrep, og rettigheten blir utydelig fordi begrepet reiser uavklarte og utilsiktede spørsmål, blant andre:

Er rettigheten til sykehjem og bolig som nevnt ment å være en og samme rettighet utløst av et og samme behov? Etter ordlyden utgjør det en forskjellig rettighet fra sykehjem, og en selvstendig rettighet som kan tilsi forskjellige kriterier for de to boformene. Dette fremgår av høringsnotatet at ikke er meningen.

Etter ordlyden omfattes ikke tjenestene av rettigheten, bare boligen, jamfør preposisjonen «for» ikke «med» heldøgnstjenester. Rett til tjenester finner man i pasientrettighetsloven § 2-1a, men fremgår det da tydelig at de to alternativene boformene i forslaget til § 2-1 e er likeverdige rettigheter når det ene alternativet bare viser til selve boligen?

Betegnelsen er språklig forvirrende sammenlignet med den eksisterende boformen «bolig med heldøgns omsorgstjeneste». For pasienter og pårørende vil tilsynelatende de to begrepene dekke samme virkelighet, språklig sett. I henhold til FOR--1992-12-04-915 betyr imidlertid «Bolig med heldøgns omsorgstjeneste» aldershjem, avlastningsboliger og privat forpleining. Et bofellesskap for utviklingshemmede, for det tredje, er en bolig, har heldøgns omsorgstjenester, men er ikke en «bolig med heldøgns omsorgstjeneste». "Bolig med heldøgns omsorgstjeneste "er en pliktmessig ytelse fra kommunen, bofellesskap er det ikke. I "bolig med heldøgns omsorgstjeneste" har beboerne forskriftsfestede rettigheter, i bofellesskap (og i boformen i herværende forslag) har de det ikke. Betegnelsen «bolig med heldøgns omsorgstjeneste» har ført til misforståelser både blant publikum og i kommuneadministrasjonene.
Dette har ført til flere runder med tidligere departement for avklaringer. Det er ønskelig å unngå en ny betegnelse på en boform som språklig sett dekker mye mer en sin definisjon. Dette også sett i lys av at det gis en ny rettighet til bolig og at kommunene vil ha behov for å vite hvor langt den
rettigheten strekker seg.

For at lovteksten skal ha mest mulig informasjonsverdi for den som har rettigheter etter den, ser Bergen kommune det som viktig at begrep som det er knyttet rettigheter til er entydige, jamfør også at målsetningen med lovendringen er «presisering og tydeliggjøring». Der det er mulig må man unngå ordlyd som forutsetter at den som skal forstå den har bakgrunnskunnskap ut over det man kan forvente av det vanlige publikum generelt og pasienter og pårørende spesielt.

Til 3. Vedtak-Bergen kommune forutsetter at avslag skal gis skriftlig: Når det gis rett til vedtak om hvorvidt man oppfyller kriteriene forutsettes samtidig etter forvaltningsretten en rett til vedtak med avslag
til den som ikke oppfyller kriteriene. Ved en praksis der man ikke får skriftlig vedtak med informasjon om klagerett vet pasienten/brukeren verken at hun har klagerett eller hva hun skal klage på.
Høringsnotatet omtaler klagerett over at man ikke har fått vedtak, i realiteten at man ikke er kommet med på venteliste. Bergen kommune forutsetter at det gjelder i de rent unntaksvise tilfeller der kommunen
forsømmer sin plikt etter forvaltningsloven til å gi skriftlig avslagsvedtak. Da må det også kunne klages på at vedtak ikke fattes, og en person som har fått vedtak om tjenester i hjemmet må kunne klage på at
vedtaket ikke tar stilling til hans status i forhold til ventelisten. For øvrig forutsetter Bergen kommune at det gis skriftlig vedtak også om at man ikke anses å oppfylle kriteriene, som kan påklages på vanlig måte
og som ellers oppfyller kravene i forvaltningsloven blant annet til begrunnelse og informasjon om klageadgang.

Klageinstans: Vurderingen av hvorvidt man oppfyller kriteriene for sykehjemsplass er en skjønnsmessig vurdering som krever høy helsefaglig kompetanse. Bergen kommune mener derfor at klagesakene er mer egnet for avgjørelse hos Fylkesmannen som klageinstans enn i kommunal klagenemnd.

Til 4. Ventelister Ventelister gir god oversikt og grunnlag for planlegging av tjenestedimensjoneringen. For en pasient som er kommet på venteliste vil det alene trolig ikke gi forutsigbarhet og opplevd trygghet
på grunn av ventelistens art. Å vite at man oppfyller kriteriene, men ikke rykker frem i «køen» kan være en belastning i seg selv både for den enkelte og for pårørende. Kanskje vil det øke behovet for andre
tiltak, ikke minst trygghetsskapende tiltak, økt pårørendestøtte og gode rulleringsordninger for korttidsopphold.

Til 6 Nasjonale kriterier innebærer en risiko for at kriteriene treffer dårlig i forhold til lokal tjenesteinnretning og lokale forhold for øvrig i mange kommuner på grunn av variasjonene i hvordan kommunene organiserer tjenestene sine. At kriteriene fastsettes av departementet er i seg selv et inngrep i kommunenes selvstyre. En ytterligere innskrenking kan følge av at de øvrige tjenestene må innrettes annerledes for å tilpasses hvordan kriteriene slår ut på retten til plass i sykehjem m.m. i samspill mellom
tjenestene. At de nasjonale kriteriene utformes i forbindelse med et forsøk med statlig finansiering av omsorgtjenesten kan, avhengig av forsøksordningens grad av statlig styring, øke risikoen for at det blir
kriterier som treffer variasjonene i den kommunale virkeligheten dårlig. Før det besluttes at de utarbeidede kriteriene til forsøket blir nasjonale kriterier, må det derfor gjøres en grundig vurdering av kriterienes egnethet i lys av disse hensynene, og kommunene må i den forbindelse høres på nytt.

Ut over dette har kommunen ingen merknader til forslaget.




Vedlegg