Høringssvar fra LOP Landslaget for offentlige pensjonister

Høringsvar om rett til sykehjemsplass

Dato: 07.12.2015

Svartype: Med merknad

LOP er glad for at regjeringen nå vil skape pasientenes og brukernes helse – og omsorgstjeneste, der pasientene og brukerne settes i sentrum ved utvikling av tjenestene.

Det er på høy tid at sykehjemsplass blir en rettighet, og at det blir samordnede nasjonale kriterier for hva som skal til for at man får en slik rett. Dette gjelder de aller eldste og / eller de aller sykeste, og dermed også de mest sårbare av den voksne befolkningen i Norge.

Det er klart at det må en helsefaglig vurdering til i hvert enkelt tilfelle, så premissene for denne vurderingen blir også del av det totale bildet.

Vi har erfart gjennom mediene at kommunene i stor grad har ulik praksis for behandling av pasienter som har behov for sykehjemsplass. Det faktum at det nå blir samordnede nasjonale kriterier, betyr i realiteten at kommunene i langt større grad må innfri de pliktene en kommune har. Uten at vi har greid å finne noe sanksjoner hvis så ikke skjer.

LOP har et par merknader som ikke i særlig grad er belyst i saken.

Det første gjelder i forslag til ny §2-1e :

Hvor det står følgende:

"Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, men som oppfyller kommunens kriterier for tildeling av langtidsopphold etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2a, har rett til vedtak om dette."

Her bør teksten endres. Dette gir kommunene mulighet til å unngå plikten om å sikre pasienten rett til sykehjemsplass. I mange tilfeller så er det nettopp det som skjer i dag. Pasienten fortsetter å bo hjemme til tross for at fastlegen, som kjenner pasienten sin, mener at av hensyn til pasient er ikke hjemmet lenger er sikker omgivelse for vedkommende. Det er flere tilfeller hvor kommune og fastlege ikke er enig om behovet, og hvor kommunenes vurdering er den gjeldende.

 

Det andre er frist for oppfyllelse av vedtak.

Det bør fastsettes en konkret frist for oppfyllelse av vedtak i loven, ellers kan det for kommunene fort bli en sovepute. Det er ikke nok at departementet gir kommunene anbefalinger. Vi vet at mange kommuner bruker nettopp dette som et argument for å unngå å være konkrete på å tidsbestemme når en pasient får tildelt plass. Dette er uheldig på for pasienten og for pårørende. Har man fått et vedtak om sykehjemsplass er det avgjørende at pasient og pårørende må gå i uvisshet, men får en dato å forholde seg til.

 

 

 

 

Den tredje merknaden er ventelister.

Som departementet påpeker er det svært forskjellig fra kommune til kommune hvordan man registrerer personer som venter på sykehjemsplass.

I noen kommuner skjer det ved at pasienten har fått et vedtak om sykehjemsplass og det ikke er en plass tilgjengelig. Da blir man ført opp på venteliste. Det betyr at de pasientene der fastlegen vurderer at pasienten har behov for sykehjemsplass, men kommunen avslår, ikke kommer på venteliste.

Dette er en uheldig praksis fordi dette ikke gir et klart bilde av behovet for sykehjemsplasser i kommunene.

LOP er derfor fornøyd med at departementet nå pålegger kommunene å føre ventelister over personer som venter på langtidsplass, men ber om at det gjennom forskrift også registreres behovet for langtidsplass. Det vil si, pasienter der fastlegen mener det er et behov, og kommunen gir avslag. Dette for å gi et riktig bilde av behovet for sykehjemsplasser i kommunen.

 

For øvrig slutter LOP seg til departementets forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse – og omsorgsloven.