Høringssvar fra Redd Barna

Dato: 23.11.2020

Redd Barnas høringssvar – NOU 2020:5 Ny rettshjelpslov

1. Innledning

Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev i forbindelse med NOU 2020: 5 “Likhet for loven – lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven)”. Vi takker for muligheten til å komme med våre innspill og kommentarer til utredningen.

Redd Barna arbeider nasjonalt og internasjonalt for oppfyllelse av barns rettigheter slik de er nedfelt i FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen). Redd Barnas Norgesprogram arbeider for styrking av barns rettigheter og overvåker og bekjemper brudd på barnerettighetene i Norge med særlig fokus på barn i sårbare livssituasjoner.

Rettshjelp er etter vårt syn et sentralt velferdsgode, fordi det i flere sammenhenger er en forutsetning for at individene skal kunne hevde sine materielle rettigheter. Vi er glade for at det nå foreligger en utredning av rettshjelpsloven, og merker oss at tilgangen til rettshjelp på flere områder foreslås styrket i tillegg til at ordningen tar sikte på å omfatte en større del av befolkningen.

Redd Barna mener imidlertid at den advokatbaserte modellen utvalgets forslag baserer seg på er mindre egnet til å ivareta barns særlige rettshjelpsbehov enn et offentlig rettshjelpstiltak rettet mot barn. Vi ønsker likevel å knytte bemerkninger til utvalgets forslag der disse berører barn, for å fremheve barneperspektivet innen de foreslåtte rammene for ordningen.

2. Rettshjelpsordningen

2.1 Rettshjelp er et sentralt velferdsgode

Innledningsvis ønsker Redd Barna å komme med noen bemerkninger tilknyttet rettshjelpens samfunnsfunksjon. Advokatforeningen skriver i sin rapport om fremtidens fri rettshjelpsordning: “Rettshjelp er ikke bare en rettssikkerhetsgaranti, det er også et helt sentralt velferdsgode”. Redd Barna er enige i dette. Rettshjelp er en forutsetning for at individet skal kunne nyte godt av de rettighetene han eller hun allerede besitter etter loven. Utvalget uttaler at utviklingen i Norge har gått i retning av en mer rettighetsbasert lovgiving. Videre uttaler utvalget at rettighetene har “liten verdi” dersom individene mangler kjennskap til dem og hvordan de kan realiseres. Private initiativer, som Redd Barnas prosjekt i samarbeid med OsloMet (Afi) og Link på Tøyen, Lokal rettshjelp for barnefamilier, erfarer at brukerne trenger hjelp til å orientere seg i systemet, få kunnskap om egne rettigheter og plikter, og til å hevde sine rettigheter overfor for eksempel NAV. Det er likevel viktig for oss å fremheve behovet for en sterk offentlig rettshjelpsordning, og at private initiativer ikke skal være et substitutt for dette.

Rettighetene individet kan ha overfor forvaltningen kan ta mange former og berører mange av barns rettigheter. Saker om tvangsvedtak i barnevernet handler om barns personlige integritet, som er beskyttet av blant annet Grunnloven § 104 tredje ledd, og barnekonvensjonen artikkel 16. I utlendingsretten kan vedtak utgjøre et inngrep i retten til familieliv. I alle tilfelle er myndighetene forpliktet til å la barnets beste være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser og handlinger som berører barn, se Grunnloven § 104 annet ledd og barnekonvensjonen artikkel 3 nr.1. Der det dreier seg om rettigheter individet har overfor myndighetene, er det et offentlig ansvar å sørge for at disse blir realisert, inkludert ved å tilby adekvat rettshjelp.

Redd Barna er positive til flere av utvalgets forslag, herunder ny modell for beregning av inntektsgrenser, samt at noen nye saksområder tas inn som prioriterte. Ikke minst er det positivt at forslaget til ny rettshjelpslov beregnes til å omfatte 25 prosent av den voksne befolkningen i Norge, mot 9 prosent i 2017. Likevel mener Redd Barna at ordningen bør være enda mer ambisiøs. For det første bør behovet for, og eventuelt tiltak for å styrke, rettshjelp til barn og unge utredes. I denne prosessen er det sentralt at barns egne erfaringer og meninger blir innhentet og lyttet til. For det andre mener Redd Barna at flere sakstyper som er sentrale for å oppfylle barns rettigheter er utelatt, herunder rettshjelp for saker etter opplæringsloven og bistand til å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.

2.2 Særlig om rettshjelp til barn – kap. 16

Det er positivt at utvalget har tatt inn et eget kapitel om rettshjelp til barn i utredningen. Utvalget uttaler her at “andre ordninger enn rettshjelp og advokatbistand [vil] være bedre egnet til å sikre barns rettigheter på en del områder”. Redd Barna er enige i at en advokatbasert modell som utvalgets forslag til ny rettshjelpslov er basert på passer mindre godt i saker der barn er klient eller rettighetshaver. Det er sannsynlig at barn, særlig yngre barn, vil ha høyere terskel for å oppsøke advokat enn voksne, samt større problemer med å orientere seg i markedet for rettshjelp. Et landsdekkende, offentlig rettshjelpstiltak rettet spesielt mot barn kunne dermed ha vært en bedre løsning.

Redd Barna anerkjenner at barn har begrensede rettigheter i rettssystemet, da de i utgangspunktet ikke er prosessdyktige , og at det derfor kan være behov for å sikre barns rettigheter gjennom andre ordninger. Samtidig ønsker vi i denne forbindelse å minne om at Norge ikke er tilsluttet barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll om individuell klagerett. Barn i Norge mister dermed en viktig rettssikkerhetsgaranti. Dette taler etter vårt syn med tyngde for at barn må bli godt ivaretatt i det nasjonale rettssystemet for å sikre at deres rettigheter etter barnekonvensjonen ikke svekkes. Redd Barna deler derfor utvalgets oppfatning om at det bør utformes en egen utredning om høring av barn, som også omfatter barns rettslige stilling og rettshjelpsbehov.

Selv om barn mangler prosessdyktighet kan rettshjelp være sentralt for å sikre at deres rettigheter etter barnekonvensjonen etterleves. Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 er en prosedyreregel, slik at et vedtak som vil få virkninger for et barn skal inneholde en vurdering av virkningene for barnet. Se nærmere om hva dette innebærer under punkt 3.3.

Videre kan den adgangen foreldre eller andre omsorgspersoner har til rettshjelp ha betydning for realiseringen av barns rett til velferd, se nærmere om dette under punkt 3.2 om trygd- og sosialsaker. Redd Barna mener derfor det kan være grunn til å innta hensynet til barn som blir berørt av saken som et moment det skal legges vekt på ved avgjørelsen om det skal gis rettshjelp etter skjønnsbestemmelsen i den foreslåtte rettshjelpsloven § 9.

Av utdraget fra Barneombudets brev til utvalget, som er tatt inn i utredningens kapitel 16, går det frem at det eksisterer et udekket rettshjelpsbehov blant barn i Norge. Dette går også frem av Cathrine Moksness’ særuttalelse, der erfaringer fra Barnas Jurist presenteres.

Utvalget skriver at de legger opp til en videreføring av rollen til rettshjelpstiltakene som er rettet mot barn, slik som Barnas Jurist. Redd Barna ønsker å gjenta vårt synspunkt i innledningen til denne høringsuttalelsen, nemlig at dersom rettshjelp skal kunne være et sentralt velferdsgode må det sterke offentlige rettshjelpsordninger på banen. Det er særlig bekymringsfullt når Barneombudet skriver at mange saker handler om “at barn trenger hjelp med å ivareta rettighetene sine overfor forvaltningen”, for eksempel i forbindelse med søknader og klager, samtidig som nær sagt ingen av sakene barn sender dem kvalifiserer til fri rettshjelp. Dette viser at det offentliges ansvar for å sikre at barn får sine rettigheter ivaretatt ikke er oppfylt. På denne bakgrunn er Redd Barna positive til blant annet utvalgets forslag om å innføre rettshjelp for barn som er utsatt for tvang på barnevernsinstitusjon eller omsorgssenter for mindreårige, se nærmere under punkt 4.1.

2.3 Inntektsgrense – kap. 19

Redd Barna er positive til at det foreslås endringer i inntektsgrensen for å kvalifisere til fri rettshjelp. Det er positivt at modellen utvalget foreslår vil sikre at flere faller innenfor rettshjelpsordningen, samtidig som rettshjelpsdekningen utvides på flere saksområder.

Fordi modellen utvalget foreslår er mer komplisert å anvende enn de någjeldende fastsatte inntekts- og formuesgrensene, er Redd Barna enige i at omleggingen forutsetter ordninger som digitale plattformer slik at brukerne enkelt kan få svar på om de kvalifiserer til fri rettshjelp. Dette er fordi ordningen i seg selv kan forventes å ha liten faktisk effekt med mindre informasjon om den når ut til brukerne. Vi vil komme med ytterligere bemerkninger knyttet til informasjonsarbeid under punkt 2.6.

Redd Barna er videre positive til at det skal gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget for brukere som forsørger barn. Vi er enige med utvalget når de uttaler at det ikke er “ønskelig at foreldre skal måtte kutte i nødvendige utgifter til barn for å få tilgang til rettslig bistand”, og at det er “svært viktig å skjerme barn fra negative effekter av foreldrenes behov for juridisk bistand”. Redd Barna mener det er viktig at hensynet til barnas velferd ikke går på bekostning av foreldrenes behov for rettshjelp, og at dette taler for at fradraget må utvides.

For det første er Redd Barna usikre på om det er hensiktsmessig med en absolutt aldersgrense på 18 år. Videregående opplæring i Norge varer normalt til minst det året eleven fyller 19. Dette er også gjenspeilet i barnelovens bestemmelse om varighet av forsørgelsesplikt. Av hensyn til familieøkonomien mener vi derfor det er grunn til å vurdere en mer fleksibel aldersgrense der ungdom er under opplæring.

For det andre mener Redd Barna det ikke bør være en øvre grense på antall barn man kan få fradrag for. Tall fra SSB viser at risikoen for vedvarende lavinntekt øker med barnetallet i familien. For eneforsørgere med ett barn er andelen 6 prosent, for eneforsørgere med tre barn eller flere er andelen 36 prosent. For par med ett barn er andelen 3 prosent, for par med tre eller flere barn 11 prosent og for par med 5 eller flere barn 50 prosent. For å oppnå utvalgets målsetning om at tilgang til rettshjelp ikke skal gå ut over nødvendige utgifter til barna, eller ha andre negative konsekvenser for barn, mener vi det bør gis fradrag for alle barn.

2.4 Innføring av egenandeler

Redd Barna mener det er positivt at utvalget foreslår å gå vekk fra dagens ordning med fastsatte egenandeler, da dette vil ramme personene med svakest inntekt og familiene deres særlig hardt. Vi mener likevel at egenandelen for gruppen av brukere som tjener minst må fjernes.

Selv om egenandelen foreslås tilpasset etter inntekt, slik at den for gruppene som tjener minst ikke vil bli særlig høy, tilsier rettshjelpslovens virkeområde at konsekvensene kan bli store for dem det rammer. Mange av sakstypene i den foreslåtte rettshjelpsloven § 7 dreier seg om saker der brukeren risikerer å ha presset økonomi nettopp på grunn av det faktum som ligger til grunn for saken. Dette gjelder for eksempel saker om utbetaling av lønn eller feriepenger og klage på avslag om sosialhjelp. Dette kan få betydning ikke bare for den enkelte arbeidstaker eller sosialhjelpsmottakers økonomi, men også for levekårene til hele familien. Adgang til rettshjelp i disse sakene vil derfor være særlig viktig for barn i lavinntektsfamilier.

Det foreslås videre at egenandel skal betales for alle utgifter etter rettshjelpsloven, herunder tolk. Redd Barna er enige med utvalget når de skriver at tolkning mellom advokat og klient har “en så nær sammenheng at dette fortsatt bør omfattes av rettshjelpsordningen”. Vi mener likevel det kan være grunn til å unnta utgifter til tolkning fra egenandel, da dette ellers vil føre til at personer som ikke har norsk som hovedspråk vil måtte betale mer for å få tilgang til effektiv rettshjelp.

2.5 Rettshjelpslovens subsidiære karakter – veiledningsplikt

På bakgrunn av rettshjelpslovens subsidiære karakter og forvaltningens veiledningsplikt uttaler utvalget at rettshjelp bare i “spesielle tilfeller” bør innvilges ved saksbehandling i første instans. Dette kan leses som at rettshjelpsbehovet er tilstrekkelig ivaretatt gjennom veiledningsplikten.

Dette forutsetter imidlertid at forvaltningens veiledningsplikt fungerer som hjelp for brukerne til å orientere seg i lovverket og som hjelp til å kjenne sine rettigheter. Det er usikkert om dette er tilfellet i praksis. Sivilombudsmannen har for eksempel flere ganger kommet med uttalelser knyttet til mangler i veiledningsplikten i utlendingsforvaltningen. Sivilombudsmannen har også funnet mangler ved veiledningsplikten i saker som griper inn i barns rettigheter. Videre har utvalget selv påpekt at rapporter og forskning tilsier at veiledningsplikten hos NAV ikke er god nok.

Det er imidlertid positivt at utvalget fremhever problemene, herunder om forvaltningsorganet kan gi nødvendig veiledning og brukerens tillitt til forvaltningsorganet, som kan oppstå der saken gjelder klage over vedtak fattet av vedkommende forvaltningsorgan. I denne sammenheng er det positivt at utvalget foreslår utvidet adgang til rettshjelp i klagesaker innen trygde- og sosialrett, samt i utlendingssaker. Se nærmere om Redd Barnas syn i høringssvarets punkt 3.2 og 4.2.

2.6 Informasjon om fri rettshjelp – kap. 19

Utover å foreslå at det offentlige i større grad må “ta eierskap over informasjonen om rettshjelpsordningen” kommer ikke utvalget med nærmere beskrivelser av hvordan informasjon om ordningen best bør formidles.

Redd Barna er enige med utvalget i at det er behov for forståelige tolkninger av regelverket og at det bør etableres systemer som gjør det enkelt for brukerne å finne svar på om de kvalifiserer for ytelsen , og at denne oppgaven kan legges til en samlet rettshjelpsforvaltning med informasjonsansvar, slik utvalget foreslår i utredningen kapittel 13. Det kan også være grunn til å hente inspirasjon fra rettshjelpstiltakenes informasjonsarbeid, for eksempel Jussambassadør-prosjektet drevet av Juridisk rådgivning for kvinner (JURK).

Videre ønsker vi å fremheve behovet for informasjonsarbeid rettet mot barn. Det kan være grunn til å tro at denne gruppen i enda mindre grad enn voksne vil henvende seg til advokat for å finne ut av om de har krav på fri rettshjelp. Ikke minst gjelder dette for å sikre at den foreslåtte adgangen til rettshjelp for barn utsatt for tvang på barnevernsinstitusjon eller omsorgssenter for mindreårige blir reell.

3. Saksområder som er prioriterte i utkast til ny lov

3.1 Foreldretvistsaker – kap. 23.2

Selv om barn ikke formelt er parter i foreldretvister er dette saker som i stor grad berører barn. Utfallet av saken har store virkninger for de involverte, og Redd Barna deler utvalgets syn at hensynet til barnets beste snarere enn foreldrenes økonomi må være utslagsgivende. På denne bakgrunn støtter vi utvalgets syn om at foreldretvistsaker videreføres som prioritert saksområde. Vi savner imidlertid at utvalget hadde sett nærmere på barns rett til å bli hørt i disse sakene.

Redd Barna er videre enige med utvalgets målsetning om at saker bør løses på et tidlig stadium for å unngå belastningen en hovedforhandling er for barnet, likevel slik at det ikke går på bekostning av barns rettssikkerhet. Særlig viktig i denne forbindelse er hensynet til barns beste, som i tillegg til å være en materiell rettighet for barnet er en prosedyreregel. I tillegg har barn rett til å bli hørt, jf. barnekonvensjonen artikkel 12. I sine siste avsluttende bemerkninger til Norge anbefaler barnekomiteen at Norge sikrer at barn blir informert om muligheten til å delta i meklingsprosesser i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd.

Redd Barna har ikke tatt stilling til utvalgets forslag om å erstatte flat stykkpris tilsvarende 7 timer fritt rettsråd med et forhåndsfastsatt tak på 15 timer rettshjelp utenfor domstolene, eller om dette kan bidra til å løse saker på et tidligere stadium. Vi mener imidlertid det er viktig å merke seg at foreldre ikke nødvendigvis er talspersoner for sine barn, slik at barnets rett til å bli hørt ikke fullt ut kan ivaretas ved å innvilge foreldrene rettshjelp. Vi vil også bemerke at selv om enighet mellom foreldrene er ønskelig, må ikke denne målsetningen overskygge betydningen av å oppfylle barnets selvstendige rett til å bli hørt. I forbindelse med høringen av NOU 2019:20 støttet Redd Barna familievernutvalgets forslag om å lovfeste at alle barn skal få tilbud om en samtale med familievernet og at de skal ha rett til å delta uavhengig av foreldrenes samtykke. Vi mener dette kan være en aktuell endring i barnelovgivningen som kan bidra til å bevisstgjøre foreldre på barnets selvstendige behov og meninger, som i sin tur kan medvirke til at saker løses på et tidligere tidspunkt.

Ved løsning av foreldretvister både innenfor og utenfor domstolene er hensynet til likestilling mellom foreldrene viktig hvis dette kan bidra til en løsning som er bedre for barnet. Rettshjelpsordningen bør utformes slik at foreldre med sterk økonomi ikke kan presse frem en løsning som ikke er til det beste for barna. Videre er det ikke ønskelig at en slik løsning velges fordi en av foreldrene unnlot å oppsøke rettshjelp av økonomiske grunner.

Gjentatte rettslige prosesser vil kunne være en stor belastning for de involverte barna. Redd Barna er likevel enige med utvalget når de skriver at hensynet til barnets beste er dynamisk og kan endre seg over tid. Å gjenoppta en prosess kan derfor være i barnets interesse. På denne bakgrunn støtter Redd Barna utvalgets forslag om å ikke innsnevre adgangen til å innvilge fri rettshjelp ved gjentatte foreldretvistsaker, utover en strengere praktisering av bestemmelsen om at rettshjelp ikke skal innvilges dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden.

Redd Barna støtter utvalgets syn om at oppnevnelse av egen advokat for barnet i “særskilte tilfeller” fortsatt skal være unntatt behovsprøving og egenandeler. Vi har imidlertid ikke tatt stilling til om adgangen til å oppnevne egen advokat for barnet bør utvides. Vi ønsker i stedet at hensynet til barns beste i foreldretvistsaker, herunder muligheten for oppnevnelse av advokat for barnet, tas med i en fremtidig utredning om høring av barn.

3.2 Trygde- og sosialsaker – kap. 23.7 og 23.8

Saker om trygdeytelser og sosialhjelp har nær sammenheng med flere rettigheter i barnekonvensjonen. Disse ytelsene setter rammene for livsopphold, ikke bare for mottakeren, men også for dennes familie. Som utvalget skriver skal trygdeytelser fungere som en forsikringsordning, der formålet blant annet er at livsgrunnlaget ikke skal falle bort som følge av at individet står utenfor arbeidslivet. Sosialhjelp skal sikre at personer uten andre muligheter for inntekt får dekket grunnleggende behov. Sammen danner dermed ytelsene et sosialt og økonomisk sikkerhetsnett. For at disse ordningene skal fungere er det sentralt at personer som har krav på ytelsene får tilstrekkelig rettshjelp til å hevde rettighetene, blant annet slik at familier ikke risikerer å miste viktige ytelser til livsopphold på uriktig grunnlag.

Det følger av Grunnloven § 104 tredje ledd annet punktum at myndighetene skal sikre barn nødvendig økonomisk og sosial trygghet. Barnekonvensjonen inneholder også regler om retten til materiell velferd. Konvensjonens artikkel 26 omhandler sosialhjelp, og slår fast at myndighetene skal sikre at barnet får den sosiale hjelpen og økonomiske støtten hun eller han har krav på etter loven. Videre slår artikkel 27 fast at barn har rett til en levestandard “tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling”. Selv om foreldre, eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre barnets levekår, skal myndighetene treffe egnede tiltak for å hjelpe dem til å virkeliggjøre denne rettigheten for barnet. Når det er behov for det skal myndighetene “sørge for materiell hjelp og støttetiltak”. Disse bestemmelsene må sees i sammenheng med de øvrige rettighetene i konvensjonen, slik at de dreier seg om sikring av økonomiske og materielle grunnlag utover det som er tilstrekkelig for å dekke barnets umiddelbare fysiologiske behov. Barnekomiteen har for eksempel fremhevet at et visst nivå av materiell velferd er nødvendig for å oppfylle barns rett til lek og fritid etter barnekonvensjonen artikkel 31. Barnekomiteen har også, i sine siste avsluttende bemerkninger, anbefalt Norge å øke ressursbruken for å bekjempe barnefattigdom.

Redd Barna har tidligere fremhevet behovet for økt barneperspektiv i NAV i vårt høringssvar til NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene. Her henviste vi til Helsetilsynets rapport fra 2012 og Riksrevisjonens undersøkelse av barnefattigdom fra 2014 som begge konkluderte med at barns behov ikke blir ivaretatt under NAVs behandling av barnefamilier: “Overnevnte rapporter viste at kartleggingen av barns behov og livssituasjon er tilfeldig og lite systematisk, og ikke basert på individuelle rettigheter”. Sammenholdt med manglene i NAVs veiledningsplikt, som utvalget selv fremhever , tilsier dette at rettshjelp kan være avgjørende for å få et riktig og barnesensitivt vedtak.

Redd Barna minner om at økonomisk og sosial trygghet, herunder materiell velferd, er rettigheter barnet har etter Grunnloven og barnekonvensjonen. Dersom disse ikke skulle bli ivaretatt av velferdsforvaltningen er det essensielt at familiene får tilstrekkelig rettshjelp til å hevde sine rettigheter i trygde- og sosialsaker. Dette vil også være viktig for å sikre jevnbyrdighet mellom individet og den offentlige forvaltning.

Særlig om trygdesaker:

Det er positivt at utvalget foreslår å beholde klagesaker i saker etter folketrygdloven og anker til Trygderetten som prioriterte områder, i tillegg til å innføre rettshjelp for å vurdere klage. Det er også positivt at det foreslås å gi rettshjelp i saker der det offentlige bringer avgjørelser fra Trygderetten inn for lagmannsretten.

Redd Barna mener imidlertid at også klager i saker om barnetrygd bør fortsette å være et prioritert saksområde i den nye rettshjelpsloven. Utvalget skriver at disse sakene vanligvis er “kurante og gjelder mindre beløp”. Videre mener utvalget at saker der det er “særlig behov for rettslig bistand” bør vurderes etter skjønnsbestemmelsen. Redd Barna er uenige i at dette er en tilstrekkelig begrunnelse for å ikke videreføre rettshjelp i slike saker.

For det første er etter vårt syn et “mindre beløp” ikke en absolutt størrelse, det vil variere med den enkelte søkers økonomi. Særlig for de som tjener minst vil barnetrygden utgjøre et sentralt bidrag til familieøkonomien. For det andre vil saker om barnetrygd kunne ramme barns grunnlag for livsopphold. Barnetrygdens formål er å bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn.

Særlig om sosialsaker:

Redd Barna mener det er positivt at klager over vedtak, samt vurdering av klage på vedtak, etter sosialtjenesteloven er foreslått inntatt som nytt prioritert saksområde i forslag til ny rettshjelpslov. At vilkårene for å få sosialhjelp er skjønnsmessige, samt at vedtaket må være “åpenbart urimelig” før det er grunnlag for overprøving tilsier at det er behov for rettsikkerhetstiltak på dette området. Utvalget skriver også at det er “store og uforklarlige ulikheter i praksis”. Barnekomiteen har understreket betydningen av statlig styring for å unngå slike ulikheter:

“While noting with appreciation the services provided by local authorities, the Committee recommends that the State party increase its efforts to eliminate regional disparities in the provision of services, and that any plans or measures to increase the autonomy of loccal authorities be accompanied by clear guidelines to ensure that services are of equally high quality throughout the State party.”

3.3 Barnevernssaker – kap. 27

Redd Barna har forståelse for at kostnadene til rettshjelp i forbindelse med barnevernssaker er høye, både sett i forhold til øvrige saksområder det gis fri rettshjelp til og i forhold til andre nordiske land. Vi mener imidlertid de høye kostnadene til rettshjelp må sees i sammenheng med betydningen avgjørelsen i disse sakene har for den enkelte.

Barnevernssaker berører en rekke grunnleggende menneskerettigheter. Barn har rett til respekt for sitt familieliv etter både Grunnloven § 102 første ledd, barnekonvensjonen artikkel 16 og EMK artikkel 8. Barnekonvensjonen artikkel 9 nr. 1 verner barn mot adskillelse fra foreldre, unntatt når dette er nødvendig av hensyn til barnets beste. Barn har også rett til beskyttelse mot vold og overgrep etter barnekonvensjonen artikkel 19. Videre har barn rett til å bli hørt etter barnekonvensjonen artikkel 12.

Redd Barna er derfor enige med utvalget når de skriver at “tvangstiltak i barnevernet innebærer store inngrep i grunnleggende menneskerettigheter (…) og har svært stor betydning for dem det gjelder”. På denne bakgrunn mener Redd Barna at hensynet til barnets rettssikkerhet bør veie særlig tung i barnevernssaker.

Redd Barna har ikke tatt stilling til utvalgets forslag om å innføre delvis skriftlig saksbehandling, normering av tidsbruk til hovedforhandling og av taket for tid til saksforberedelse og forenklet behandling av barnevernssaker. Vi ønsker imidlertid å bemerke at i tillegg til at sakene har stor betydning for dem det gjelder er også styrkeforholdet mellom partene svært skjevt. Som utvalget skriver kan dette ha betydning for adgangen til å avskjære bevis, samt for å gå bort fra prinsippet om muntlighet. Det kan også tenkes at det å få lov til å fremme bevis og vitner har egenverdi for den private parten, og gi dem en følelse av at de blir hørt i møte med myndighetenes tvangsinngrep.

Reglene flyttes til barnevernloven

Redd Barna er positive til utvalgets forslag om at rettshjelp skal innvilges uten behovsprøving og egenandeler i barnevernssaker. Vi støtter derfor utvalgets forslag om at reglene for dette flyttes fra rettshjelpsloven til barnevernloven. Vi er også positive til at forslaget om en skjønnsmessig adgang til å innvilge rettshjelp i barnevernssaker i barnevernloven, og til en oppmykning av praktiseringen av denne. I denne forbindelse mener vi imidlertid det bør tas inn en bestemmelse som sikrer at barn og familier informeres om retten til rettshjelp i barnevernloven.

Retten til advokat som er betalt av staten videreføres

Redd Barna er positive til utvalgets forslag om at rettshjelp i barnevernssaker fortsatt skal være gratis for private parter. Vi er enige i at rettssaker kan virke belastende for de berørte barna, men mener med bakgrunn i de ovennevnte bestemmelsene i bla. barnekonvensjonen at hensynet til rettssikkerheten står så sterkt i disse sakene at det kan begrunne en videreføring.

Redd Barna finner det imidlertid bekymringsverdig at utvalget omtaler rettshjelp som “et knapphetsgode” også i forbindelse med barnevernssaker. Disse sakene innebærer et betydelig tvangsinngrep for det offentlige, og de store virkningene vedtaket vil ha for de involverte tilsier at individets rettssikkerhet må stå særlig sterkt.

Vurderingen av barnets beste som prosedyreregel

Av barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 følger det at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn. Barnekomiteen har uttalt at barnekonvensjonen artikkel 3 nr.1 er en prosedyreregel, slik at ved avgjørelser som har betydning for barn skal prosessen inneholde en vurdering av virkningen den vil ha på barnet. Komiteen skriver videre at for å sikre at hensynet til barns beste blir ivaretatt, må enkelte prosessuelle garantier implementeres.

Med hensyn til rettslig representasjon skriver komiteen følgende;

“The child will need appropriate legal representation when his or her best interests are to be formally assessed and determined by courts and equivalent bodies. In particular, in cases where a child is referred to an administrative or judicial procedure involving the determination of his or her best interests, he or she should be provided with a legal representative, in addition to a guardian or representative of his or her views, when there is a potential conflict between the parties in the decision.”

Det følger dessuten direkte av barnekonvensjonen artikkel 9 nr. 2 at ved behandling av saker om å skille barn fra deres foreldre skal samtlige berørte parter få anledning til å delta i saksbehandlingen og uttrykke sine synspunkter.

Barnekomiteen har, i sine avsluttende bemerkninger til Norges femte og sjette rapport, uttrykt bekymring over informasjon den har mottatt om tilfeller om adskillelse av barn fra familien deres “that may not have always been in the children’s best interest”. Komiteen har også uttrykt bekymring over at terskelen for omsorgsovertakelse virker å variere fra fylke til fylke. Dette taler etter vårt syn med tyngde for at hensynet til rettssikkerheten står sterkt i disse sakene, slik at rettshjelp blir et nødvendig tiltak for å sikre at hensynet til barnets beste blir tilstrekkelig ivaretatt.

Barns partsrettigheter i barnevernssaker

Redd Barna merker seg at utvalget ikke kommer med egne anbefalinger om hvem som skal anses som parter i barnevernssaker, eller forslag til endringer i prinsippet om at parter i barnevernssaker skal være representert ved advokat. Utvalget mener likevel det kan bli aktuelt å utrede spørsmålet nærmere dersom de øvrige tiltakene utvalget foreslår for å redusere kostnadene ved barnevernssaker ikke vedtas eller ikke har den ønskede effekt. I denne forbindelse ønsker vi å gjenta vårt synspunkt fra høringene av NOU 2016:16 Ny barnevernslov og forslag til ny barnevernslov om at partsrettigheter for barn, også barn under 12 år, bør utredes nærmere.

Vi viser til vårt høringssvar til NOU 2016:16, gjentatt i vårt høringssvar til forslag til ny barnevernslov, og fastholder det vi mente der:

“Redd Barna mener at det er behov for å styrke barns partsrettigheter og ordninger som sikrer barns prosessuelle rettigheter. Synet på barn har gjennom årene endret seg fra å være rettsobjekt til å være rettssubjekt, og barns rettsstilling er blitt styrket. Barnekonvensjonen bygger på en tankegang og det grunnsyn at barn er selvstendige individer med egne rettigheter.8 I de fleste barnevernssaker er det likevel fremdeles slik at barn ikke har partsrettigheter og dermed fremdeles er rettsobjekter istedenfor rettssubjekter. For Redd Barna er det derfor et spørsmål om i hvor stor grad barnevernloven ivaretar og bygger opp etter dette grunnsynet. Manglende partsrettigheter for barn kan være i strid med barnekonvensjonens grunnsyn om at barn er selvstendige rettssubjekter og i strid med artikkel 12 (Wang Andersen (2011); Søvig (2009), side 65-67).

(…)

Redd Barna er positive til tiltak som styrker barns medvirkning og innflytelse, og vi støtter forslaget om å styrke partsrettigheter for barn. Vi mener likevel at spørsmålet om hvordan barns partsrettigheter bør styrkes først må utredes nærmere, siden vi ikke vet noe om konsekvensene for barnet og heller ikke om den valgte løsningen er til barnets beste. Redd Barna mener at et forslag om partsrettigheter for barn krever en mer omfattende utredning enn det utvalget har kommet med. Vi mener at en oversikt over konsekvensene av å få partsrettigheter for ulike barn i ulike situasjoner er nødvendig for å kunne vurdere om denne løsningen eller eventuelle andre løsninger er til barnets beste.”

I anledning en nærmere utredning av barns partsrettigheter vil det etter vårt syn også være naturlig med en utredning av rettshjelpsbehovet blant denne gruppen.

4. Andre saksområder

4.1 Tvangsinngrep – Rettshjelp til barn som blir utsatt for tvang på barnevernsinstitusjon eller på omsorgssenter for mindreårige – kap. 28.6.

Redd Barna er positive til at det innføres fri rettshjelp for barn som blir utsatt for tvang på barnevernsinstitusjon eller på omsorgssenter for mindreårige. Barn har rett til personlig frihet og integritet, jf. blant annet Grunnloven § 102 og barnekonvensjonen artikkel 16. Videre er barn gitt et særlig, sterkere integritetsvern i Grunnloven § 104 tredje ledd. Barn er særlig sårbare, og trenger i større grad enn voksne myndighetenes hjelp for å beskytte den personlige integriteten sin. Dette vernet gjelder uavhengig av om barnet bor hos sin familie, på barnevernsinstitusjon eller på omsorgssenter for mindreårige. Redd Barna er derfor enige med utvalget når de uttaler at “saker av denne typen vurderes (…) å ha svært stor velferdsmessig betydning for det aktuelle barnet, og rettssikkerhetshensyn gjør seg gjeldende med stor tyngde”.

Tvang utført mot barn griper inn i barnets personlige integritet, og muligheten til å klage på tvangsbruk er en viktig sikkerhetsmekanisme mot rettsstridig tvangsbruk. I sin rapport “Grenseløs omsorg” konkluderer Barneombudet med at klagemekanismene for barn som er utsatt for tvang på barnevernsinstitusjon ikke er reelt tilgjengelig for barna.

Videre har barn rett til beskyttelse mot alle former for vold etter barnekonvensjonen artikkel 19. I den nevnte rapporten fra Barneombudet sidestilte flere av barna fysisk tvangsbruk med å bli utsatt for vold. I tillegg fortalte barna at det var skremmende å være vitne til at andre beboere ble utsatt for fysisk tvang. I lys av hvor alvorlig fysisk tvang oppleves, både for barn som selv blir utsatt for tvang og for barn som ser andre bli utsatt for tvang, er det svært viktig å ha på plass funksjonelle klagemekanismer slik at barn har en reell mulighet til å bli hørt, samt for å avdekke og stanse urettmessig tvangsbruk.

Redd Barna ønsker også å påpeke at klagemekanismer bare er et element i arbeidet med å sikre at barn ikke blir utsatt for urettmessig tvang. Barnekonvensjonen artikkel 25 stiller krav om at myndighetene må sikre at det skjer tilsyn med situasjonen for barn som er plassert i alternativ omsorg. I sine avsluttende bemerkninger til Norges femte og sjette rapportering anbefaler Barnekomiteen at myndighetene sikrer “periodic review of the placement of children in foster care and institutions, and monitor the quality of care therin, including by providing accessible channels for reporting and remedying maltreatment of children”. Selv om en forskriftsfestet rett til rettshjelp er et velkomment tiltak for å imøtekomme denne anbefalingen, er det viktig at dette ikke blir et substitutt for andre sikkerhetsmekanismer for å hindre urettmessig tvangsbruk.

Utvalget har fremhevet viktigheten av bistand fra en uavhengig representant når barn ønsker å klage på tvangsbruk i barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre for mindreårige. Ifølge utvalget er det ikke tilfredsstillende at det er den instans som har utøvd tvangen som er ansvarlig for å bistå barna i klageprosessen. Redd Barna er enige i dette. Vi mener videre at det er essensielt for at ordningen skal fungere etter hensikten at barna får informasjon om rettshjelpen de har krav på. Vi ber derfor om at ansvaret for å veilede barnet om dets rett til advokat og for eventuelt formidle kontakt med advokaten tas inn i rettighetsforskriften, eventuelt barnevernloven dersom forslaget om å flytte klagebestemmelsene mv. vedtas.

Avslutningsvis ønsker Redd Barna å fremheve at mange av de samme hensynene som kan begrunne bedre tilgang til klagemekanismer for barn utsatt for tvang på barnevernsinstitusjon eller på omsorgssenter for enslige mindreårige også gjør seg gjeldende for barn som bor i fosterhjem. Selv om rettighetsforskriften ikke er gjeldende for fosterhjem har barn i fosterhjem samme rett til vern om sin personlige integritet og vern mot vold som andre barn under offentlig omsorg og barn i samfunnet for øvrig. På denne bakgrunn ønsker Redd Barna at det også vurderes å innføre rettshjelp for barn som er utsatt for tvang i fosterhjem.

4.2 Utlendingsrett – kap. 29

Utlendingsrett er et rettsområde der utfallet av saken har stor betydning for individet. Sakene berører flere sentrale menneskerettigheter, herunder retten til familieliv og retten barn har til å ikke bli adskilt fra sine foreldre. Samtidig er utlendingslovgivningen kompleks og gjenstand for stadige endringer. Redd Barna har lenge jobbet med å bedre livssituasjonen og rettssikkerheten til barn i møte med utlendingsforvaltningen, og har flere ganger kommet med innvendinger til innstramminger i utlendingsregelverket.

Sett i lys av sakenes betydning for den enkelte, og regelverkets kompleksitet, mener Redd Barna det er positivt at utvalget foreslår å beholde gratis rettshjelp i alle saker der det gis rettshjelp i dagens rettshjelpslov. Redd Barna er også positive til forslaget om å gjeninnføre rettshjelp i saker om nektelse av realitetsbehandling av asylsøknad etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a og d (trygt tredjeland) da denne type vedtak griper direkte inn i retten til å søke beskyttelse.

Økning i stykkpris:

Redd Barna er positive til økningene i stykkpris som utvalget foreslår. Personer som får et vedtak fra utlendingsforvaltningen vil ofte mangle både språkkunnskaper og kjennskap til lovgivningen som er nødvendig for at han eller hun skal kunne ivareta sine interesser på egen hånd. I tillegg kan svak økonomi utgjøre en terskel for å oppsøke advokat.

I utlendingssaker som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, jf. Grunnloven § 104 annet ledd og barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1. Dette betyr at barnet har en materiell rettighet til å få sitt beste vurdert og vektlagt som et grunnleggende hensyn. Videre skal hensynet til barnets beste være en prosedyreregel, slik at et vedtak som påvirker barn skal inneholde en vurdering av virkningene for barnet.

For å fullt ut realisere disse rettighetene vil det ofte være nødvendig å innhente opplysninger om barnets situasjon og ha samtaler med barnet. Det må derfor gis tilstrekkelig med rettshjelpstimer til at dette kan gjøres. På denne bakgrunn er det positivt at stykkprisene økes for familier, ved at utvalget foreslår at det skal gis et tillegg på 2 ganger rettshjelpssatsen for hvert barn over 7 år. Vi mener imidlertid at for å ivareta barns rettigheter bør det også kunne gis rettshjelp til yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkt. Dette bør gis ikke bare i saker der vedtaket retter seg mot barn, men også der vedtaket kan få betydning for barn fordi det retter seg mot et familiemedlem. En slik ordning vil harmonere godt med utlendingsforskriften § 17-3 om høring av barn.

Utvalget foreslår ingen økning i stykkprisen for søknader om asyl fremsatt av enslige mindreårige. NOAS, Norsk Folkehjelp og Redd Barna har nylig publisert en juridisk gjennomgang av regelverk og praksis overfor barn som innvilges en oppholdstillatelse med begrensninger etter utlendingsloven § 38. I gjennomgangen fremheves behovet for økt rettshjelp til enslige mindreårige asylsøkere:

“Det gis erfaringsvis for få timer til advokatbistand både for søknadsprosessen i asylsaker for enslige mindreårige (…) Det er klart at 3 timer i forbindelse med fremsettelse av søknad til i UDI for enslige mindreårige asylsøkere er alt for lite. Advokaten skal forberede saken, herunder innhente informasjon, snakke med klienten med tolk, og gjerne sjekke med offisielle kilder som Landinfo. I tillegg skal advokaten skrive tillegg til søknaden og forkynne vedtaket i ettertid til klienten. Dette ser vi i hovedsak gjøres skriftlig, fordi all tid er brukt opp. Dette har åpenbart konsekvenser for barnas forståelse av vedtak i egen sak.”

Redd Barna mener derfor stykkprisene må økes også der enslige mindreårige søker om asyl.

Særlig om utvisningssaker

Redd Barna er positive til utvalgets forslag om å gjeninnføre rettshjelp for utlendinger som har blitt utvist på grunn av straffbare forhold, samt øke stykkprisen for utvisningssaker fra 3 til 5 ganger rettshjelpssatsen. Vi vil også berømme utvalget for å ha inntatt et barnesensitivt perspektiv på utvisningssaker. Utvisningssaker kan gripe direkte inn i barns rettigheter, for eksempel ved at et vedtak om å utvise en forelder kan føre til at barnets rett til å ikke bli adskilt fra sine foreldre ikke blir ivaretatt. Samtidig viser en gjennomgang av utvisningsvedtak sviktende utredning av barnets beste i utvisningssaker.

Rapporten viser også at barn sjeldent høres muntlig av UDI og UNE, og at vedtakene i stor grad består av standardisert tekst. Barnekomiteen har anbefalt Norge å styrke barns mulighet til å bli hørt i utlendingssaker, jf. barnekonvensjonen artikkel 12. Komiteen anbefaler Norge å “strengthen the implementation of the child’s right to be heard in asylum and expulsion procedures affecting children, particularly with respect to younger children, and ensure that children are given the possibility to be heard individually in all instances in all cases affecting them”.

Sammenholdt med det som er skrevet overfor om betydningen av hensynet til barns beste, jf. barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1, betyr dette at det er behov for mer rettshjelp i utvisningssaker som berører barn for å sikre at deres rettigheter etter barnekonvensjonen blir fullt ut ivaretatt.

I ovennevnte rapport anbefaler NOAS og Redd Barna at barn må sees som egne rettssubjekter og gis rettshjelp. Redd Barna fastholder anbefalingen om at hvert barn som berøres i utvisningssaker bør gis minimum 3 timer ekstra rettshjelp.

Saker for domstolene

Det er positivt at utvalget foreslår rettshjelp i saker der staten anker vedtak til gunst for utlendingen, samt for prinsipielle saker. I utlendingssaker vil styrkeforholdet mellom partene være svært skjevt, ved at individet ofte har begrensede økonomiske muligheter til å utfordre myndighetene. Videre finnes det uavklarte spørsmål om for eksempel barnekonvensjonens rekkevidde i utlendingsregelverket, herunder om det skal foretas en vurdering av barnets beste i forbindelse med opphør av flyktningstatus jf. Utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e.

En utvidet adgang til rettshjelp for å føre prinsipielle saker vil derfor kunne bidra til å holde myndighetene ansvarlig etter sine konvensjonsforpliktelser. I denne forbindelse gjør Norges manglende tilslutning til Barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll om individuell klagerett det særlig viktig at barn har mulighet til å prøve sine rettigheter etter konvensjonen i det nasjonale rettssystemet.

Rettshjelp i andre saker

Redd Barna mener rettshjelp bør ytes av det offentlige også ved søknad om fornyelse av, eller opphevelse av begrensninger i, oppholdstillatelser gitt til enslige mindreårige og barn som søker asyl med familien. Etter dagens ordning innvilges rettshjelp til enslige mindreårige asylsøkere ved søknad, og ved klage for begge grupper, jf. utlendingsloven § 92 annet og tredje ledd. Etterfølgende søknader om oppheving av begrensninger i oppholdstillatelsen gir ikke rett til advokat.

Rundt 300 barn lever i Norge med midlertidig oppholdstillatelse med begrensninger på grunn av tvil om identitet, og tallet er økende. Denne type oppholdstillatelser påfører barn stor usikkerhet om egen status og situasjon og får store konsekvenser for deres integrering og samfunnsdeltakelse.

Redd Barna mener det er nødvendig å gi fritt rettsråd i saker der det er gitt opphold etter utlendingsloven § 38 femte ledd, med begrensninger på grunn av ID-tvil. Det må differensieres mellom barnefamilier og enslige mindreårige asylsøkere. Barnefamilier må gis rett til fritt rettsråd ved første gangs søknad om fornyelse eller oppheving. Enslige mindreårige asylsøkere må gis rett til fritt rettsråd ved for klage på vedtak etter utlendingsloven § 38 med begrensninger på grunn av ID-tvil.

Behovet for rettshjelp i disse sakene har sammenheng med at veiledningen som gis til søkerne er mangelfull, og i større grad må tilpasses barn.

4.3 Bistand til å vurdere forhold av betydning for anmeldelse – kap. 24.3

I forslaget til ny rettshjelpslov er ikke retten til bistand fra advokat for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse videreført. Redd Barna mener dette kan føre til at rettssikkerheten til ofre for kriminelle handlinger svekkes. Et felt der dette kan gjøre seg særlig gjeldende er vold og overgrep. I Redd Barnas rapport “Den som er med på leken..” Ungdoms oppfatninger om voldtekt, kjønnsroller og samtykke”, kommer det frem at ungdom har forskjellige oppfatninger om hva som utgjør voldtekt. Ungdommens oppfatning av “voldtekt” sammenfalt heller ikke med hva som utgjør “voldtekt” i straffelovens forstand. Det er derfor tvilsomt om barn og unge er i stand til å vurdere vilkårene for en handlings straffbarhet på egen hånd, særlig når det gjelder straffebud der allmenhetens oppfattelse av handlingen kan skille seg fra den juridiske definisjonen, som for eksempel voldtektsbestemmelsene.

Av utredningen går det frem at personer som mener de kan ha vært utsatt for en straffbar handling kan motta rådgivning fra blant annet krisesentre, overgrepsmottak og politiets støttesenter for kriminalitetsutsatte. At fornærmede oppsøker slike tilbud forutsetter imidlertid at vedkommende vet, eller i det minste antar, at hun eller han har vært utsatt for kriminalitet. I tillegg har disse instansene i liten, eller ikke i det hele tatt, kompetanse til å møte barn og ungdom. Basert på det som ovenfor er sagt om usikkerhet knyttet til det strafferettslige begrepet “voldtekt” er det uklart om tilbudene utredningen nevner vil kunne være et fullgodt alternativ til kostnadsfri advokatbistand for å vurdere anmeldelse.

Barnekonvensjonen artikkel 19 slår fast at myndighetene har en plikt til å treffe alle egnede tiltak for å beskytte barn mot alle former for vold, misbruk, mishandling og utnytting. Beskyttelsestiltakene bør, om nødvendig, inkludere rettslig oppfølging. Videre har myndighetene en plikt til å beskytte barn mot alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk, jf. barnekonvensjonen artikkel 34. For å ivareta disse forpliktelsen er det sentralt at fornærmede får nødvendig bistand til å vurdere sine rettigheter innenfor strafferetten.

Av Kripos’ voldtektsstatistikk for 2019 går det frem at seksuallovbrudd er et kriminalitetsområde med store mørketall, og at muligheten og tilbøyeligheten til å anmelde påvirkes blant annet av fornærmedes kjønn, alder og relasjonen til gjerningspersonen. At det finnes mørketall støttes av forskning på vold og overgrep. En studie fra NKVTS fant at få 16- og 17-åringer som hadde vært utsatt for voldtekt eller annen alvorlig vold selv anmeldte forholdet. FNs barnekomité har også uttrykt bekymring over underrapportering av seksuelt misbruk av barn i Norge, særlig der de fornærmede er gutter. I lys av dette er det bekymringsfullt å fjerne et tilbud som kan gjøre det enklere, blant annet for barn, å anmelde for eksempel seksuallovbrudd.

Videre er tidsaspektet i for eksempel vold- og overgrepssaker sentralt. Ifølge Kripos’ voldtektsstatistikk for 2018 hadde nærmere 30 % av anmeldte voldtekter funnet sted minst et år tidligere. Vi vet også at det tar lang tid før barn forteller om overgrep. En studie viser at det i snitt tok 17,2 år før overgrepsutsatte fortalte noen om overgrepene. Dette lange tidsaspektet tilsier at volds- og overgrepsutsatte kan ha behov for rettslig bistand for å vurdere foreldelsesreglene, i tillegg til handlingens straffbarhet. Videre vil det kunne være mer aktuelt for fornærmede å oppsøke advokat snarere enn for eksempel krisesenter eller overgrepsmottak når det er gått lang tid fra overgrepet skjedde.

I tillegg til å bistå med å vurdere handlingens straffbarhet, kan advokaten orientere om hva en eventuell anmeldelse og iretteføring medfører, samt fornærmedes rettigheter og rolle i straffesaker. Etterforskning og iretteføring av straffesaker kan være svært belastende for mindreårige fornærmede. Videre kan sakens utfall være belastende, for eksempel der den ender med henleggelse. Det kan virke positivt om barnet blir orientert om saken, dens mulige utfall og deres rettigheter og rolle allerede før anmeldelse.

At advokaten yter støtte utover det rent juridiske kan ikke være avgjørende for om ordningen videreføres. Det avgjørende må være om individer som har vært utsatt for noe som kan utgjøre et straffbart forhold har en reell mulighet til å vurdere anmeldelse. På bakgrunn av det som er skrevet ovenfor er vi usikre på om denne muligheten kan ivaretas uten bistand fra advokat. Redd Barna mener derfor at retten til bistand fra advokat til å vurdere forhold av betydning for anmeldelse videreføres i ny rettshjelpslov.

Saker om likestilling og diskriminering – kap. 24.4

Redd Barna støtter utvalgets forslag om at avgjørelser fra Diskrimineringsnemnda skal tillegges vekt i vurderingen av om rettshjelp skal innvilges etter lovens skjønnsbestemmelse. Vi støtter også forslaget om at uttalelser fra Likestillings- og diskrimineringsombudet skal tillegges stor vekt ved vurdering av søknader om støtte etter skjønnsbestemmelsen, slik at støtte bør innvilges der ombudet anbefaler det.

Barnekonvensjonen artikkel 2 innebærer at konvensjonens rettigheter skal sikres for alle barn uten diskriminering av noen slag, samt at statene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barn beskyttes mot slik diskriminering. FNs barnekomité har uttrykt bekymring for at elever med innvandringsbakgrunn møter diskriminering og vanskeligheter i skolen som skolepersonalet mangler opplæring i å håndtere. Videre har komiteen uttrykt bekymring for at barn som ikke retter seg etter tradisjonelle kjønnsstereotypier opplever diskriminering, mobbing og vold.

Om rettighetene for barn med funksjonsnedsettelse anbefaler komiteen blant annet at Norge sikrer at utdanning blir mer inkluderende og bedre tilrettelagt for barnets behov, og at barn og deres familier får tilgang til støtte fra det offentlige.

Også FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne uttrykker bekymring for barn med funksjonsnedsettelser. Bekymringene knytter seg blant annet til ulikheter i adgang til behandling, omsorg og andre muligheter for barn med funksjonsnedsettelser og minoritetsbakgrunn, samt manglende mekanismer for å sikre barns rett til å bli hørt, særlig innen saker om skole og utdanning. Komitten anbefaler også at Norge “[t] ake effective measures to provide legal aid in all discrimination cases and increase the resources of the Equality and Anti-Discrimination Ombud to enable it to assist persons with disabilities in filing complaints to the Equality and AntiDiscrimination Tribunal, including in cases of multiple and intersectional discrimination”.

På denne bakgrunn mener vi en oppmykning av skjønnsbestemmelsen i saker om likestilling og diskriminering kan bidra til at rettssikkerheten på dette feltet styrkes, og at de menneskerettslige forpliktelsene etterleves.

4.4 Saker etter opplæringsloven - kap. 24.6

Redd Barna stiller spørsmålstegn med hvorfor ikke elever skal ha rett til støtte i saker etter opplæringsloven. Som utvalget selv påpeker gir opplæringsloven “en rekke rettigheter og plikter, blant annet rett til spesialundervisning og plikt til å gripe inn mot mobbing”, og at “om reglene følges opp, kan ha stor betydning for den enkelte elev, både der og da og for elevens framtid”. Barn og unge oppholder seg på skolen under store deler av oppveksten, slik at rettighetene de har i denne forbindelse blir helt sentrale for hvordan de har det i det daglige, samt for deres videre utvikling.

Utvalgets begrunnelse for å ikke innta saker etter opplæringsloven i ny rettshjelpslov er “at sakenes betydning kan variere mye”. Noen av sakene griper imidlertid direkte inn i elevenes rettigheter, både etter Grunnloven, barnekonvensjonen og opplæringsloven.

Retten til utdanning følger både av Grunnloven § 109 første ledd og Barnekonvensjonen artikkel 28 nr. 1. Det følger av grunnlovsbestemmelsen at opplæringen skal ivareta barnets evner og behov, og elever som trenger det har etter opplæringsloven § 5-1 første ledd rett til spesialundervisning.

Etter opplæringsloven kapittel 9 A har elevene rett til et trygt og godt skolemiljø, og skolen har en aktivitetsplikt for å oppfylle denne rettigheten. FNs barnekomité har uttalt at skoler som tolererer mobbing eller annen voldelig og ekskluderende praksis ikke møter kravene til formålet med utdannelsen i barnekonvensjonen artikkel 29 nr. 1. Videre har barnekomiteen uttalt at fysisk og psykisk mobbing ansees som vold, som myndighetene etter barnekonvensjonen artikkel 19 er forpliktet til å beskytte barn mot.

Både i saker om spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1 og saker om skolemiljø etter opplæringslovens kapittel 9A er elevene ekstra sårbare. I disse sakene har skolen sviktet, enten ved at elevene som har rett til spesialundervisning ikke får den oppfølging og hjelp de har krav på, eller ved at skolen ikke har oppfylt sin plikt til å skape et trygt skolemiljø for alle elever. I lys av sakenes betydning for den enkelte elev ønsker Redd Barna at det innføres fri rettshjelp i saker etter opplæringsloven kapittel 5 om spesialundervisning og kapittel 9 A om elevenes skolemiljø.

Det nye lovforslaget til ny opplæringslov drøftet ikke muligheten til fri rettshjelp, slik utvalget selv påpeker. Redd Barna mener utvalget her i større grad burde ha gjort en vurdering av elevens beste på hvorfor ikke elever skal ha rett til fri rettshjelp. Det er imidlertid positivt at utvalgets syn er at rettshjelp i saker etter opplæringsloven bør gis uavhengig av økonomiske forutsetninger. Redd Barna mener at rettighetene elevene har etter opplæringsloven er så sentrale for barn og unge i Norge at disse bør ha rett til fri rettshjelp, enten ved det tas inn som prioritert saksområde i rettshjelpsloven uten behovsprøving og egenandel eller i ny opplæringslov.

5. Avsluttende oppsummering av Redd Barnas innspill:

• Redd Barna er positive til at det foreslås en ny rettshjelpslov, som tar sikte på å favne en større del av befolkningen. Rettshjelp er et sentralt velferdsgode, og en sterk offentlig rettshjelpsordning er essensielt for at individer skal kunne hevde sine rettigheter overfor myndighetene.

• Redd Barna deler utvalgets oppfatning om at det bør utformes en egen utredning om høring av barn, som også omfatter barns rettslige stilling og rettshjelpsbehov. I denne prosessen er det sentralt at barns egne erfaringer og meninger blir innhentet og lyttet til. Et offentlig rettshjelpstiltak rettet mot barn bør vurderes opprettet.

• Redd Barna støtter utvalgets forslag om å videreføre offentlig rettshjelp i foreldretvistsaker, trygdesaker, barnevernssaker og saker etter utlendingsloven. Dette er saker som har stor betydning for om det enkelte barn får sine rettigheter etter blant annet barnekonvensjonen etterlevd. Vi mener imidlertid at barns partsrettigheter i barnevernssaker bør utredes nærmere. Videre mener vi rettshjelp byr ytes av det offentlige også ved søknad om fornyelse av, eller opphevelser av begrensninger i, oppholdstillatelser gitt til enslige mindreårige asylsøkere og barn som søker asyl med familien.

• Redd Barna er positive til at det innføres fri rettshjelp for barn som blir utsatt for tvang på barnevernsinstitusjon eller på omsorgssenter for mindreårige. Etter vårt syn er dette viktig for å ivareta integritetsvernet til barna, men ikke tilstrekkelig for å ivareta kravet om tilsyn med alternativ omsorg som følger av barnekonvensjonen. Vi er videre positive til at avgjørelser fra Diskrimineringsnemnda skal tillegges vekt, og uttalelser fra Likestillings- og diskrimineringsombudet skal tillegges stor vekt ved søknader om rettshjelp etter skjønnsbestemmelsen. Dette kan bidra til at rettssikkerheten på feltet styrkes, og at diskrimineringsvernet etter barnekonvensjonen ivaretas.

• Redd Barna støtter ikke forslaget om å ikke videreføre retten til bistand fra advokat for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse. Vi mener forslaget ikke tar tilstrekkelig hensyn til behovet barn og unge som er utsatt for kriminelle handlinger har for å orientere seg i strafferetten. Vi støtter heller ikke forslaget om å ikke gi rettshjelp i saker etter opplæringsloven. Redd Barna mener rettighetene barn har etter opplæringsloven er så sentrale at disse bør ha rett til fri rettshjelp.

Med vennlig hilsen

Redd Barna

Thale Skybak Mathilde Mehren

Seksjonsleder Norgesprogrammet Spesialrådgiver, barns rettigheter

Brevet er elektronisk godkjent, derfor ingen signatur

Vedlegg