Høringssvar fra Antirasistisk Senter

Dato: 23.11.2020

Vi viser til departementets høringsbrev, og takker for anledningen til å gi våre innspill.

Utredningen rommer en rekke positive forslag. Vi ønsker her primært å framheve noen av de områdene hvor vi anser at det er behov for sterkere rettigheter enn rettshjelpsutvalget foreslår.

Diskriminerings- og likestillingssaker

Vi ønsker innledningsvis å vise til høringsuttalelsen fra Diskrimineringsnemnda, og stadfeste at vi deler deres bekymringer. Nemnda viser blant annet til det svært ujevne styrkeforholdet mellom partene i saker som går for nemnda. At eksempelvis en arbeidstaker må representere seg selv i møte med en arbeidsgiver som kan ha vesentlig bedre ressurser til sin disposisjon, oppfatter vi som svært problematisk. Det kan her være snakk om en fylkesadvokat, regjeringsadvokat eller privat advokat, mot en klager som kan ha ingen juridiske forutsetninger for å føre saken overhodet. Det er en betydelig rettsikkerhetsutfordring at det i en nemndsbehandling av en sak med spørsmål om mulig menneskerettsbrudd, ikke sørges for at begge parter har tilgang på juridisk kompetanse på en likeverdig måte. Tvert om risikerer man at den ene parten sitter igjen ikke bare med et urettmessig eller urimelig vedtak, men også med en opplevelse av både hjelpeløshet og ydmykelse.

Når Diskrimineringsnemnda selv framhever dagens situasjon som problematisk, mener vi at det bør tillegges betydelig vekt. Som en organisasjon som jobber med slike saker fra mulige klageres side, deler vi bekymringen. Vi frykter også at den svake posisjonen klagere ofte vil oppleve i saker som går for nemnda, kan virke negativt inn mot det lave antallet saker for nemnda. Dette blir raskt en prosess klagere kan kvie seg for å gå inn i, når man kan oppleve å stå så svakt.

Vi vil, i likhet med nemnda, også vise til at noen av klagerne i praksis vil være særlig ressurssvake i en slik prosess, eksempelvis personer som kan mangle lese- og skriveferdigheter. Dette vil blant annet kunne gjelde noen personer med minoritetsspråklig bakgrunn. Dagens rettshjelpstilbud er åpenbart ikke tilpasset denne gruppen.

Vi vil derfor sterkt henstille til at rettshjelp i saker om diskriminering og likestilling anses som prioritert. Vi vil her vise til at ordningen med prøving på dette feltet nylig er omorganisert, med etableringen av Diskrimineringsnemnda fra 2018. Så langt kan vi dessverre ikke se at dette har styrket klagernes vern. Den alvorlige ubalansen mellom de ulike partene bidrar per i dag negativt.

Vi deler også nemndas syn på at likestillings- og diskrimineringssaker bør bli blant de prioriterte sakene i rettshjelpsordningen også for nemndavgjørelser som blir tatt videre til domstolene av motparten. At eksempelvis en arbeidstaker som har vunnet fram i nemnda deretter står tilnærmet hjelpeløs i møte med en påfølgende rettsprosess, er dypt problematisk. Det hører med at personer i eksempelvis arbeidskonflikter ofte kan befinne seg i en økonomisk krevende situasjon. Dagens tilstand er langt fra å bidra til god rettssikkerhet for denne gruppen på det vis som må kunne forutsettes.

Vi er ellers bekymret for at LDO kun har bidratt til at to saker har blitt oversendt nemnda siden den ble opprettet, og hadde gjerne sett en redegjørelse for dette. I den ene saken trakk LDO saken uten at det ble gjort en konkret vurdering av lovbrudd fordi innklaget part (Forsvaret) viste vilje til å erkjenne at praksis var diskriminerende. Når så få saker i nemnda initieres av LDO, tilsier det, som også rettshjelpsutvalget påpeker, at ombudet alene ikke bør være den eneste som kan anbefale fri rettshjelp for saker.

Prinsipielle utlendingssaker

Vi viser til Sivilombudsmannens høringsuttalelse, og er i likhet med SOM positive til rettshjelpsutvalgets forslag om en egen skjønnsbestemmelse om adgang til å innvilge fri rettshjelp i utlendingsloven, og at denne skal praktiseres mer liberalt enn det som i dag er praksis.

Vi er spesielt positive til forslaget om en ordning som er ment å bidra til at prinsipielle utlendingssaker blir brakt inn for rettslig prøving av domstolene. Erfaringen har vist at praksisutviklingen både på asylfeltet og andre deler av utlendingsfeltet omfatter krevende juridiske problemstillinger, med behov for gode og ryddige avklaringer av våre menneskerettslige forpliktelser, spesielt gitt de alvorlige konsekvensene eventuelle menneskerettighetsbrudd kan ha for dem det gjelder.

Vi er, i likhet med SOM, spesielt bekymret for at klageorganet på utlendingsfeltet, Utlendingsnemnda, er et av de organene i sentralforvaltningen hvor flest saker ender med kritikk fra SOM. Dette samstemmer dårlig med de forventningene man bør kunne ha et til organ som avgjør så sentrale spørsmål i mange menneskers liv, og tilsier økt grad av domstolsprøving.

Rettshjelp til personer som har vært utsatt for tvangsekteskap

Vi viser til UDIs høringsuttalelse, og deler deres bekymring for forslaget om å oppheve retten til rettshjelp for personer som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på tvangsekteskap, og som ikke anmelder forholdet. Vi oppfatter at enhver svekkelse av rettshjelpstilbudet for denne gruppen vil være svært problematisk. Vi ønsker å minne om denne gruppen omfatter unge personer, også mindreårige, i en svært utsatt situasjon. Samfunnet må her forsikre seg om at den tilgjengelige hjelpen er så god som mulig, og styrkes, snarere enn svekkes.

Saker om utvisning, bortvisning og tilbakekall

Uten at vi framhever alle positive forslag, ønsker vi spesielt å nevne vår støtte til forslaget om å øke den frie rettshjelpen i saker som gjelder utvisning, bortvisning og tilbakekall av tillatelse eller statsborgerskap. Dette anser vi som essensielt for å styrke rettssikkerheten til personer som vurderes omfattet av svært inngripende tiltak, tiltak som gjerne også har store konsekvenser for mennesker i den nærmeste familien.

Vi ønsker samtidig å slutte oss til følgende merknad fra UDI: "I mange tilfeller vil barn bli berørt av at det opprettes utvisningssak mot en eller begge foreldrene. Hensynet til barnets beste vil da være et grunnleggende hensyn i forholdsmessighetsvurderingen av hvorvidt det skal fattes et vedtak om utvisning. I den forbindelse har barnet en rett til å bli hørt. Det gis imidlertid ikke særskilt rettshjelp til advokatens arbeid med å informere klienten om barns rett til å bli hørt mv. Vi mener det er behov for å vurdere om det bør være egne satser for rettshjelp i saker hvor barn berøres av utvisnings- og tilbakekallssaker."

Enslige mindreårige asylsøkere

Vi viser igjen til UDIs høringsuttalelse, og deler bekymringen for at enslige mindreårige vil motta mindre fri rettshjelp i en eventuell klageomgang enn voksne asylsøkere. Klageprosessen trenger ikke å være mindre krevende i saker som gjelder enslige mindreårige enn i saker som gjelder voksne. At den mindreårige har fått noe mer rettshjelp i søknadsfasen, endrer ikke på dette. Avslagsvedtaket vil kunne omfatte nye momenter, vurderinger og juridisk argumentasjon som det er like arbeidskrevende å respondere på i en sak som gjelder en mindreårig som en voksen. I tillegg vil spørsmål knyttet til Barnekonvensjonen oftere være relevante i disse sakene. Dertil bør det stilles særlige krav til rettssikkerheten for enslige mindreårige, som en særlig forsikring om at vedtakene er menneskerettslig forsvarlige. Vi anser derfor, i likhet med UDI, at stykkprisen bør økes tilsvarende som for voksne ved klage over UDIs vedtak.

Vi er også glade for at UDI tar opp problemet med manglende fri rettshjelp i saker som gjelder innvilgelse av ID-begrensede tillatelser etter utlendingslovens § 38 femte ledd. Vårt klare syn er at det her bør etableres en slik adgang til fri rettshjelp.

Vi takker igjen for anledningen til å gi våre synspunkter.