Høringssvar fra Fri rettshjelp-Oslo kommune

Dato: 23.11.2020

Høringsuttalelse fra Fri rettshjelp - Oslo kommune til NOU 2020: 5 Likhet for loven

Innledning

Fri rettshjelp-Oslo kommune, tidligere Kontoret for fri rettshjelp, støtter i det vesentlige rettshjelpsutvalgets forslag til ny lov om støtte til rettshjelp, og til deres anbefalte endringer av ordningen for rettshjelp.

Fri rettshjelp-Oslo kommune er Norges første og eldste lavterskel rettshjelptilbud og har vært i drift siden 1893. I dag er kontoret det eneste offentlige advokatkontoret i Norge og er hundre prosent statlig finansiert.

Kontoret har 19 advokater ansatt i 30 % stilling som alle har privat praksis ved siden av jobben på Fri rettshjelp. Dette sikrer at de også har erfaring fra vurdering av saker opp mot domstolene og er oppdatert i forhold til sentrale lov og praksisendringer på linje med andre privatpraktiserende.

Kontoret er åpent 5 dager i uken på dagtid i tillegg til 4 dager på kveldstid.

Advokatene mottar ikke salær, men er lønnet etter kommunenes lønnssatser og arbeider en dag og en kveld hver uke.

Tilbudet er svært kostnadseffektivt.

Kontoret behandlet i 2019 totalt 4016 saker og hadde et budsjett på NOK 9 998 000.

De to største saksområdene i 2019 var trygde- og sosialsaker og saker knyttet til arbeidsforhold, herunder manglende lønn. Disse utgjorde ca. 40% av alle saker etterfulgt av boligrett, og utlendingssaker. Kontoret registrerte 334 avviste saker som følge av manglende kapasitet.

Dette dreier seg om rådsøkende som har registrert seg på drop in på kveldstid, men ikke kom inn til advokat grunnet stor pågang. Tallet er et minimumstall da en rekke snur i døren når de ser fullt venterom.

Kontorets målgruppen er Oslo og omegns ressurssvake som ikke ville oppsøkt advokat om kontoret ikke fantes.

Nesten halvparten av klientene i 2019 hadde trygd/sosialhjelp som hovedinntektskilde og 88% av klientene kom under formues og inntektsgrensen i rettshjelploven.

Etter 2012 da det kommunale tilskuddet falt vekk, er det ikke et lenger et vilkår at kontoret kun skal gi innenfor de prioriterte områdene i rettshjelploven for den delen av tilskuddet som er statlig. Kontoret gir følgelig fritt rettsråd både innenfor dagens retthjelpslovs prioriterte områder og i saker utenfor.

Det har i en årrekke vært omtrent samme antall saker som faller innenfor de prioriterte områdene som utenfor , noe som viser i klartekst at dagens ordning etter loven ikke treffer.

På bakgrunn av våre erfaringer innenfor rettsområdene vi arbeider med, ønsker vi i det følgende å knytte noen merknader til NOU 2020:5 likhet for loven.

Offentlig rettshjelpkontor

Vi mener at utvalgets forslag bidrar til en bedre rettshjelpsordning sammenlignet med situasjonen i dag for så vidt gjelder rettshjelp ytet av private advokater.

Fri rettshjelp mener likevel at utvalget underkommuniserer i hvilket omfang advokatterskelen hindrer rådsøkende i å få rettshjelp og på denne bakgrunnen vurderer offentlige rettshjelpkontorer som et alternativ for å avhjelpe dette.

Det er også med noe undring vi registrerer at kontoret ikke ha vært besøkt av utvalget under utredningen og heller ikke har vært rådspurt på noen måte.

Ved Fri rettshjelp får klienten enten konkret rettshjelp i den enkelte saken hvor vi bistår videre eller blir rådet til ikke å gå videre med saken og bruke penger på evt. advokat. Hvis saken ser ut til å bli omfattende i forhold til vår kapasitet eller må bringes inn for- eller står for retten, henvises klienten videre til privatpraktiserende advokat, gjerne den samme som har hatt saken ved Fri rettshjelp om hun ønsker det.

Denne kombinasjonen av konkret rettshjelp eller slusing videre, er av stor betydning for klientene og deres rettssikkerhet og kjennskap til rettshjelpordningene.

Vi mener at en førstelinjetjeneste slik Fri rettshjelp er organisert, burde vært grundigere drøftet av utvalget og vurdert som et viktig tilbud i flere større byer og at en offentlig finansiert førstelinjetjeneste i langt større grad vil kunne sikre den likhet for loven som rettshjelpsordningen har til hensikt å sikre.

Prioriterte områder

Utvidelsen av de saklige områdene som kvalifiserer for rettshjelp, er et skritt i riktig retning.

Samtidig fjernes rettshjelpen til voldtektsofre for vurdering av anmeldelse, noe kontoret ikke er enig i. For å kunne ta stilling til anmeldelse er det av bl.a. av vesentlig betydning at man vet noe om mulighetene for å nå frem, tidsperspektivet og konsekvenser av anmeldelse. Dette er det primært advokater som kan si noe om rådgivningstjenester ellers eller krisesenter kan ikke erstatte dette.

At gjeldssaker og ID-tyverier ikke er blant de prioriterte saksområdene er beklagelig da disse i særlig grad rammer samfunnets svakeste. Det samme gjelder ved tvangssalg av bolig som var et stort problem også for våre klienter etter finanskrisen i begynnelsen av 90 tallet og etter 2008 hvor borettslagsleiligheter ble omsatt for NOK 1.Tvangssalg har store likhetstrekk med oppsigelse i leieforhold og burde vært vurdert på samme måte.

Salærsatser og egenandeler

Det er ellers gledelig at utvalget har synliggjor behovet for heving av salærsatsene som har vært en vesentlig årsak til at stadig færre advokater ønsker å påta seg oppdrag etter rettshjelploven.

Når det gjelder innføring av en gradert egenandel i saker med behovsprøving mener kontoret at det er en riktig innretting av ordningen og utvalgets begrunnelse tiltres.

Det er likevel sider ved dette som fremstår som kan bli problematiske.

I stadig større grad og på flere områder blir publikum henvist til digitale beregninger av ytelser de i liten grad kan etterprøve. I forhold til beregning av egenandel etter utvalgets forslag, gjelder det samme, at man har basert seg på en formel man ikke kan etterprøve utregningen av eller se om faktisk er riktig.

Det hevdes at ca. 25 % nå vil omfattes av retten til støtte til rettshjelp med den formelen som er beskrevet og dette er en betydelig økning i forhold til dagens ordning. For det rettssøkende publikum vil dette også innebære at timesatsen advokaten benytter, vil være den offentlige satsen som i reglene er lavere enn i det private markedet og slik være besparende.

På den andre siden kan man risikere at færre advokater vil påta seg oppdrag etter lovene om salærsatsene ikke heves. De færreste ønsker å binde oppdraget sitt til dagens salærsats om man kan unngå det.

Slik forslaget fremstår, ser det ut til at alle må betale en eller annen egenandel, og det mener kontoret er et tilbakeskritt. Det er vanskelig å se hvilke reelle summer man kommer frem til og slik kunne ta stilling til beregningen og formelen. Fra vårt ståsted er det imidlertid klart at en hvilken som helst person med nettoinntekt under 2 G, vil fra før ha så store økonomiske utfordringer at en hvilken som helst egenandel vil være vanskelig. Videre vil bare det faktum at man ved første møtet må betale noe, være et hinder for å oppsøke advokat.

Det burde også innføres en adgang til 1 time støtte uten egenandel for saker som avsluttes der og da.

Ikke behovsprøvde saker i særlovgivningen.

Kontoret er noe skeptisk til å skille ut fri rettshjelp uten behovsprøving og i sin helhet legge disse til særlovgivningen. Dette gjør en oversikt over rettighetene mer fragmentarisk og begrunner samtidig opprettholdelsen av en stykkprisordning. Kontoret er i utgangspunktet mot bruk av stykkpris som gjør det mer lønnsomt for advokaten jo mindre han arbeider med saken. I utlendingssaker og noen andre saker er riktignok stykkprisen foreslått vesentlig hevet, men det forandrer ikke hovedinnvendingen mot stykkprisen.

I barnevernssaker er det ofte leid inn privat advokat til å føre saken for kommunen. Denne advokaten har kun et tak for honoraret og ingen stykkpris å forholde seg til samtidig som timesatsene er høyere. Dette fremmer ikke rettslikhet.

Fri rettshjelp mener derfor at de ikke behovsprøvde sakene utmerket godt kunne befunnet seg i et eget kapitel i loven med tittel «saker unntatt fra behovsprøving uten egenandel». En kan vanskelig se noen fordel for forslaget utover at budsjettplasseringen blir annerledes.

For oversiktens og tilgjengelighetens skyld bør det i loven tas inn hvilke særlover som gir rett til støtte til rettshjelp.

Frivillige organisasjoner og rettshjelp.

En rekke organisasjoner yter rettshjelp til forskjellige utsatte målgrupper og er slik et viktig supplement til den offentlige rettshjelpen, men befolkningens behov for rettshjelp skal ikke baseres på frivillig innsats som i prinsippet burde vært overflødig.

Så lenge den offentlige ordningen ikke er god nok, er det likevel viktig at de frivillige rettshjelptiltakene består og Fri retshjelp støtter derfor forslaget om å opprettholde støtten til rettshjelptiltakene.

Det bør gis tilskudd til rettshjelptiltakene for flere år av gangen slik utvalget skriver og slik sikre forutsigbarhet og kreve mindre ressurser til skriving av søknader.

Vi er også enige i at det bør gjennomføres en evaluering av rettshjelpsordningen etter at loven har virket en tid.

Forskning

Kontoret vil særlig understreke behovet for en gjennomgang av det udekkede retthjelpbehovet i et stadig mer rettsliggjort samfunn. Det er ikke tilfredsstillende slik det er i dag, at nærmest den eneste forskningen som skjer på feltet gjøres gjennom studentrettshjelpen som forøvrig gjør en imponerende innsats. Det kan synes som om utvalget i begrenset grad har nyttiggjort seg denne forskningen og annen forskning som finnes.

Rettshjelpforvaltningen

Fri rettshjelp er positive til at det opprettes én samlet rettshjelpsforvaltning som skal ha det overordnede ansvaret for forvaltningsavgjørelser, samt formidling av rettshjelpsordninger.

Vi deler utvalgets oppfatning om at dagens ordning er uoversiktlig.

En samlet rettshjelpsforvaltning bidrar til å avhjelpe dette problemet og gjør informasjonen mer tilgjengelig for de som trenger den. En slik ordning vil trolig også sikre likere praksis mellom rettshjelpsorganene og dermed ivareta hensynet til forutberegnelighet for søkere.

Fri rettshjelp er positive til at det opprettes en offentlig nettportal for rettshjelp og en chattetjeneste som driftes av rettshjelpsforvaltningen. Dette vil bidra til å løse flere juridiske problemer i en tidlig fase ved at allmennheten raskere vil kunne orientere seg frem til eksisterende tilbud. Det er imidlertid viktig å ikke glemme at mange fremdeles verken innehar digital kompetanse eller språklig kapasitet til å nyttiggjøre seg en slik ordning.

Fri rettshjelp mener det er viktig at adgangen til å inngi søknad til forvaltningen uten bruk av digitale verktøy ikke fjernes. Rettshjelpsforvaltningen bør også opprette en ordning der søkere kan benytte digitalt utstyr og motta veiledning i bruken av disse. Advokaters adgang til å søke på vegne av klient bør heller ikke avskjæres, men styrkes.

Til forslaget om en digital plattform for vurdering av beregningsgrunnlaget viser vi til det som er sagt over. Det bør også oppettes en klageordning hvor det er relativt lett å få overprøvd det digitale vedtaket av en konkret saksbehandler. For mange søkere vil det som er registrert om deres økonomiske forhold i offentlige registeret være korrekte, men dette gjelder ikke alle. Eksempelvis vil ikke lønnsopplysninger fra a-registeret stemme for en som er blitt oppsagt eller avskjediget. Videre kan de økonomiske forholden av ulike grunner ha endret seg radikalt, noe formelen neppe fanger opp

Oslo 23.11.2020

Bente Oftedal Roli

Seksjonsleder/advokat

Fri Rettshjelp - Oslo kommune