Høringssvar fra Utenriksdepartementet

Dato: 12.10.2020

Utenriksdepartementet (UD) er prinsipielt uenig i at ansvaret for å behandle søknader om fri rettshjelp til norske borgere i utlandet overføres til UD. Utenriksdepartementet ser en rekke utfordringer med utvalgets forslag, og har følgende merknader til utredningen.

Merknader til kapittel 26 Saker med tilknytning til utlandet:

Den generelle bestemmelsen i § 12 andre ledd i Rettshjelpsloven har gitt rom for å innvilge rettshjelp i andre typer saker for utenlandsk domstol dersom særlige grunner taler for det. Denne bestemmelsen er tatt bort i forslaget til ny lov om støtte til rettshjelp. Utvalget antar at utenrikstjenesten vil kunne tildele støtte til advokathjelp til norske borgere i utlandet i medhold av den lovgivningen som allerede finnes for konsulær bistand.

Under den nåværende rettshjelpforvaltningen gir utenrikstjenesten en vurdering av den eksisterende (eller ikke-eksisterende) rettshjelp som finnes i det aktuelle landet. Det kan også gis en vurdering av hva som er realistisk utgiftsnivå til advokatbistand i landet. Dette er del av beslutningsgrunnlaget for Fylkesmannen ved behandling av søknader om fri rettshjelp i saker hvor nordmenn er involvert i rettsprosesser i utlandet.

Det er flere utfordringer ved å overføre mer av ansvaret for støtte til rettshjelp til utenrikstjenesten som en del av den konsulære bistanden.

Konsulær bistand er å gi råd og hjelp til norske borgere i utlandet i møte med andre lands myndigheter, personer og institusjoner, samt bistand blant annet i forbindelse med straffeforfølgning, ulykker, sykdom og dødsfall. Norske borgere har ikke rettslig krav på konsulær bistand. Dette skyldes blant annet at norske myndigheter ikke har tvangskraft overfor egne borgere i utlandet. Norske myndigheter kan heller ikke pålegge nordmenn i utlandet å ta imot hjelp. Det fremgår av forarbeidene til utenrikstjenesteloven at «Reglene er ikke ment å gi den enkelte borger noen rett til å kreve at utenrikstjenesten skal intervenere i en bestemt enkeltsak.

Et viktig prinsipp for konsulær bistand er at norske borgere selv dekker egne kostnader. Det er ett unntak; bidrag til livsopphold som en fengslet person kan søke om dersom vedkommende ikke har økonomiske midler selv, og soningsforholdene gjør det vanskelig å klare seg med hensyn til hygiene og medisiner. Ordningen praktiseres strengt og har hittil kun omfattet saker som berører mindreårige, eller hvor den fengslede er idømt dødsstraff, soner under særdeles vanskelige forhold eller har akutte livstruende helseproblemer. Konsulær bistand ellers omfatter ingen form for økonomisk støtte. Nødlidenhetslån, som kan gis i sjeldne tilfeller for hjemreise til Norge ved første anledning om den reisende har uttømt alle andre løsninger, er ikke økonomisk støtte, men et lån som normalt inndrives av Statens innkrevingssentral.

Forslaget om at utenrikstjenesten skal forvalte rettshjelp til norske borgere som er involvert i rettsprosesser i andre land, kan føre til en en uheldig sammenblanding av roller. Et eksempel kan være tilfeller hvor utenrikstjenesten gir konsulær bistand i en sak, men samtidig må avslå støtte eller gi svært begrenset støtte til lokal advokat. Et viktig prinsipp er at utenrikstjenesten yter konsulær bistand uavhengig av skyldsspørsmål i tråd med faste rammer. Ved å være ansvarlig for fri rettshjelp øker sjansen for at utenrikstjenesten blir oppfattet som en part i saken og ikke som en nøytral part. Dette gjelder både overfor lokale myndigheter og overfor den fengslede og vedkommendes norske advokat. Dette kan tenkes å vanskeliggjøre en av utenrikstjenestens kjerneoppgaver, nemlig å yte konsulær bistand.

Vedtak om fri rettshjelp er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og faller ikke naturlig inn under konsulær bistand. Dersom UD skal fatte enkeltvedtak i disse sakene, hvordan blir klageprosessen? Dersom utenriksstasjonene skal fatte vedtakene (de får enda mindre mengdetrening, sannsynligvis under en sak i året), vil da UD være klageinstans?

Fylkesmannen behandler disse sakene i henhold til dagens rettshjelplov med tilhørende rundskriv. Det finnes ikke noe lovverk/regelverk for økonomisk bistand av denne type innenfor eksisterende rammer for konsulær bistand.

Utenrikstjenesten er ikke satt opp ressurs- og kompetansemessig til å overta ansvaret for å behandle søknader om fri rettshjelp. Sakene behandles i dag hos Fylkesmannen. Antallet saker som i dag håndteres av Fylkesmannen gir mengdetrening og sikrer et godt kompetansemiljø og likebehandling. De ansatte i utenrikstjenesten skifter jobb ofte i et rotasjonsbasert system med stillinger i departementet og ved ambassader. Dette vil gjøre det utfordrende å bevare en nødvendig spesialkompetanse på denne typen saksbehandling.