Høringssvar fra Frelsesarmeen

Dato: 23.11.2020

Høringssvar fra Frelsesarmeen gjeldende

NOU 2020:5 Likhet for loven – Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven).

Frelsesarmeen er en kirke og sosial aktør som møter mange mennesker i situasjoner hvor rettslig hjelp og juridisk avklaring er viktig. Vi ser at denne kompetansen er noe som vi ikke har prioritert å ha internt i Frelsesarmeen da dette ivaretas på en god måte av samarbeidende advokater og advokatfirmaer.

Frelsesarmeen leser det nye lovforslaget med begeistring over det utvidede omfanget som gjør at flere av våre grupper kan få hjelp i sine saker, så som de som ønsker å søke om lønnskompensasjon og andre arbeidsrettslige forhold.

Det er allikevel noen elementer i forslaget som vi ønsker å kommentere.

Lavinntekts grupper og fri rettshjelp

Forslaget om en ny rettshjelpsordning kommer på et viktig tidspunkt. Forskjellene i Norge har økt gjennom de siste tiårene og de som «fanges mellom barken og veden» har blitt flere. Uførereformen i 2015 skulle bidra til en mer likeverdig beskatning, og brutto uføretrygd økte som kompensasjon for fradraget som ble justert ned. Som en konsekvens av dette falt flere ut av blant annet rettshjelpsordningen ved at de ble liggende over inntektsgrensen på 246.000 med en minsteytelse som ikke var stort mer enn akkurat for mye til å favnes av ordningen. Oppdaterte og forhøyede inntektsgrenser er derfor det viktigste steget i riktig retning, slik jeg ser det. Det foreslås at man går over til å gjøre en samlet vurdering der både inntekt og formue vurderes samlet. Når det står at «fordelen ved å eie egen bolig skal inngå i vurderingen» lurer jeg på om man ønsker å oppmuntre til å eie, eller om det er i disfavør? Det er veldig positivt at forsørgelsesbyrde vil medregnes, noe som kan bidra til å skape et større bilde av personens reelle økonomiske situasjon. Frelsesarmeen har for eksempel hatt kontakt med enslige som ikke får dekket saks- og advokatutgifter gjennom rettshjelpsordningen fordi de er i full jobb. Samtidig står de i en barnefordelingssak der den andre parten får det dekket. Det økonomiske regnestykket går ikke opp, og man bli tvunget til å ta opp privat gjeld da all kommunikasjon mellom partene går via advokat.

Forsørgelsesbyrden er ekstrem, og man blir nødt til å benytte seg av alle muligheter for å spare inn – inkludert det å hente mat hos Frelsesarmeen.

«Det skal legges vekt på om saken har stor betydning for søkeren eller prinsipiell interesse,

om søkeren har mulighet for å ivareta sine rettslige interesser uten rettslig bistand, og om

styrkeforholdet mellom partene er skjevt

Som ideell aktør og uavhengig part har Frelsesarmeen en unik rolle når det gjelder å kunne skaffe et overblikk i en situasjon der man både kan uttale seg på individnivå, men hvor tematikken ofte gjelder flere og således kan være av prinsipiell interesse. Ved at våre faglig dyktige medarbeidere følger mennesker over tid og etablerer ekte og trygge relasjoner har vi mulighet til å danne oss et unikt og helhetlig bilde av en persons livssituasjon. På det grunnlaget bidrar man gjerne med uttalelser der en myndighet skal benytte skjønn i sin avgjørelse om støtte til rettshjelp.

«I lovforslaget er det derfor presisert at uttalelser og avgjørelser fra nemnder, ombud og

interesseorganisasjoner skal tillegges vekt ved vurderingen av om støtte til rettshjelp skal

innvilges etter skjønnsbestemmelsen

I dag innvilges fri rettshjelp av både advokater, domstolene og forvaltningen. En tydelig ansvarsfordeling mellom staten og forvaltningen der man sikrer likebehandling og god kontroll med ordningen er svært positivt.

Sosial- og eldre ombudet i Oslo vil jeg trekke frem som et godt eksempel på et kontor der personer lett kan få en samtale som avklarer ens rettigheter, plikter og muligheter i forhold til de juridiske sidene av forvaltningens tjenester. Dette er i tråd med utvalgets forslag om å intervenere tidligere i prosesser for å unngå at saker blir unødvendig omfattende og kostnadskrevende.

Migrant spørsmål og fri rettshjelp

Frelsesarmeen opplever at andelen migranter som kommer til Norge etterspør hjelp i forbindelse med utnyttelse i arbeid eller andre former for moderne slaveri. Dette har medført at Frelsesarmeen de siste årene har jobbet både med potensielle ofre for menneskehandel og mennesker utsatt for grov sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i økende grad.

Frelsesarmeen ser til tross for et økt mandat å hjelpe denne migrantgruppen med juridisk bistand i lovforslaget, med bekymring på det som drøftes i kap. 24.3; Bistand til å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.

Dette kapittelet berører en gruppe Frelsesarmeen har vært i omfattende kontakt med de siste årene, mulige ofre for menneskehandel i form av tvangsarbeid og tvangstjenester. Denne gruppen har mulighet for omsorg, veiledning og bistand hos oss, men for at denne bistanden skal fungere best mulig har vi benyttet oss av muligheten for fri rettshjelp i de saker som er uavklarte og hvor personen vurderer å melde saken.

Slik det er i dag har:

«fornærmede i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b rett til konsultasjon med advokat før forholdet anmeldes. Rettshjelpen gis uten behovsprøving. Dersom forholdet anmeldes, vil bistanden til vurdering av anmeldelse godtgjøres som en del av oppdraget til bistandsadvokaten

For Frelsesarmeens praksis er det viktige her er at rettshjelpen gis uten behovsprøving og at drøfting om anmeldelse ligger i denne lavterskelsamtalen. Denne paragrafen er den som de advokater vi bruker benytter seg av i samtale med mulige ofre, og vi opplever at dette legger til rette for en ryddig og god prosess videre. Vi opplever også en høy grad av anmeldelse av saker, både som menneskehandel saker men også som sivil rettslige saker på bakgrunn av denne samtalen.

I lovforslaget nevnes det at:

«Det er likevel ikke sikkert det er advokathjelp fornærmede har behov for i fasen før anmeldelse.»

Denne setningen indikerer at rettslige råd og juridisk veiledning ikke er prioritert i fasen hvor vedkommende skal avgjøre hvis de ønsker å anmelde eller ikke. Det er riktig at omsorg og trygghet i denne fasen er viktig, men vår erfaring i arbeid med mulige ofre er at de er i aller størst behov av juridiske avklaringer rundt sin ev sak og de rettslige konsekvenser en anmeldelse kan få, og hva de står overfor hvis de ikke anmelder. Dette er ikke informasjon som ansatte hos oss er faglig kvalifisert å gi. De personer som dette gjelder etterspør kunnskap om det juridiske i saken og tar de fleste ganger en avgjørelse om anmeldelse på bakgrunn av dette.

Juridisk rådgivers rolle

I lovforslaget står det at:

«Det har vært pekt på at rettshjelpen i denne typen saker kanskje består vel så mye av å være støtteperson for fornærmede som å være en rådgiver i juridiske spørsmål

Denne setningen kjenner ikke vi, eller de advokater som vi samarbeider med, oss igjen i. Når en person med en sak som mulig offer for menneskehandel kommer til oss er det nettopp arbeidsfordelingen og ansvarsfordelingen mellom alle de aktører som er inne i bildet som er avgjørende for en ryddig prosess. I en slik sak har Frelsesarmeens safe house ansvar for trygghet, omsorg, råd og veiledning og praktisk bistand, HTSO (Human Trafficking Support Oslo) har ansvar for økonomisk tilskudd og råd og veiledning i deres sak i forhold til sosialtjeneste loven og advokaten har en avgrenset rolle i sitt arbeid for å fremlegge og presentere de juridiske forholdene i saken. Hvis denne ansvarsfordelingen ikke fungerer blir saken vanskelig for den som er mulig ofre og for de som arbeider med saken.

«Utvalget anbefaler at disse tilbudene videreutvikles for å gi fornærmede i alvorlige straffesaker helhetlig bistand og støtte, i stedet for at retten til rettshjelp i disse sakene videreføres. Utvalget foreslår derfor å oppheve retten til rettshjelp i slike saker.»

Denne konklusjonen mener vi i Frelsesarmeen er uheldig på bakgrunn av det som er nevnt over. I tillegg ser vi at med god koordinering rundt saken får ofre helhetlig støtte og ikke minst en tidlig juridisk avklaring av saken. Vår erfaring er at de fleste saker i begynnelsen er vanskelige å få klarhet i, det kreves både tid og kompetanse i ulike fag for å forstå omfang av hva saken handler om. Like viktig som det er å avklare om noen er ofre, er det å avklare at en sak ikke faller inn under strafferammen for menneskehandel saker på et tidlig stadie. Dette gir vedkommende en forutsetting og ta valg for hvordan man ønsker å ta saken videre og hva som skjer med and ev sivil rettslige krav.

Slik dette feltet har utviklet seg har advokatens rolle blitt viktigere da følgeskriv i fht til anmeldelse fra advokat mange ganger blir avgjørende for sakens videre gang. Det å ha en mulighet for å drøfte sakens juridiske side uten at det foreligger et krav om anmeldelse eller et krav om videreføring av saken, gir i seg selv en trygghet og en bedre forutsetting for å gå videre med saken.

Egenandeler og fri rettshjelp

"Utvalget foreslår derfor en fast egenandel på 5 prosent for alle med et beregningsgrunnlag under 1 G. For personer med et beregningsgrunnlag over 1 G, foreslår utvalget at egenandelen øker med beregningsgrunnlaget" s. 144.

I debatten om det nye lovforslag har inntektsgrensen skaffet mye oppmerksomhet. Men for oss som jobber med utenlandske borgere som ofte har lav inntekt er viktigere å legge vekt på utvidelsen av områdene dekket av fri rettshjelpsordningen enn på selve vilkårene som avgjør om innvilgelse av frirettshjelp. De fleste som oppsøker Frelsesarmeens Migrasjonssenter pga rettslige spørsmål tjener under 246 000 kroner – inntektsgrensa for å få fri rettshjelp. Men, de som oppsøker oss som ønsker å få hjelp med juridiske utfordringer som ligger innenfor arbeidsrett og disse områdene, er ikke dekket av fri rettshjelps ordningen. Derfor mener Frelsesarmeen at lønnsinndrivelsessaker burde vært dekket av den offentlige rettshjelpsordningen, lønnsinndrivelse kan ha en stor velferdsmessig betydning for vedkommende. De som oppsøker oss har allerede gått i mange måneder uten inntekt og er ikke i stand til å betale for advokat og vi erfarer at kostnader ved å drive inn pengekrav er oftere er høyre enn selve kravet det gjelder.

Frelsesarmeen anbefaler på bakgrunn av dette høringssvar følgende:

· Det er viktig at ordningen kommuniseres godt ut for å nå aktuelle målgrupper, også for at personer selv skal kunne fatte mot til å ta tak i rettsproblemer de kanskje tenker vil ruinere dem eller bli for krevende å forholde seg til.

· For å sikre dette er det viktig å ikke kun fokusere på en digitalisering av informasjon og søkeprosess, men gi god nok opplæring til de menneskene i forvaltningen (og også i frivillige organisasjoner) som møter menneskene dette gjelder slik at riktig og god informasjon kan nå frem til tjenestemottakeren gjennom flere kanaler. (https://www.advokatbladet.no/rettshjelp/7-av-10-aner-ikke-hvor-man-far-fri-rettshjelp/155353?fbclid=IwAR1rYKHKnuPUtQCID8TnRXYnSVmn4mpqf3sTgx0thkE38gNVUcv01W6lJiI)

· Frelsesarmeen ønsker å beholde retten til juridisk avklaring før en ev anmeldelse av forholdet slik det fungerer per i dag.

· Frelsesarmeen mener at lønnsinndrivelsessaker burde vært dekket av den offentlige rettshjelpsordningen.

Vedlegg