Høringssvar fra Gatejuristen

Dato: 20.11.2020

Høringsuttalelse - Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020:5 Likhet for loven - Lov om støtte til rettshjelp

Hva saken gjelder: Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut høring på Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020:5 «Likhet for loven - Lov om støtte til rettshjelp».

Høringsfrist: 23. november 2020

Gatejuristnettverket er et faglig nettverk av og for Gatejuristkontorer innenfor Kirkens Bymisjon i Norge, i tillegg til et frittstående kontor i Tromsø. Nettverket jobber sammen for å utvikle og koordinere Gatejurist-arbeidet. De seks Gatejuristkontorene – Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo, Stavanger og Kristiansand er selvstendige og likestilte.

Gatejuristen har gjennom 15 år tilbudt rusavhengige og tidligere rusavhengige gratis rettshjelp. Vi har også opprettet undertiltaket Barnas jurist - gratis rettshjelp til barn og unge under 25 år. Et kjennetegn ved våre klienter er at de ofte har mange og sammensatte problemer, samt at de gjennomgående har svært dårlig økonomi. Gatejuristen oppsøker og gir en stemme til mennesker som er vant til å møte stengte dører. Vi bistår dem som ikke selv er i stand til å hevde sin rett og har bred erfaring med å veilede og representere klienter som står uten annen mulighet for rettslig bistand. Gatejuristen jobber etter den grunnleggende forståelsen av at det er forskjell på å ha rett og å kunne hevde sin rett. Våre innspill baserer seg på erfaringene vi har gjort oss i dette arbeidet.

Innledende bemerkning:

Gatejuristen ønsker å berømme lovutvalget for å ha påtatt seg en viktig og nødvendig oppgave. Gatejuristen erfarer et stort underskudd av rettsikkerhet blant vår målgruppe. En reform på feltet er helt nødvendig.

Gatejuristen vil understreke behovet for at endringer kommer på plass raskt, for å unngå at mennesker lider rettstap i påvente av juridisk bistand. Gatejuristen ønsker å fremheve at Covid-19 forsterker behovet for konkrete endringer. Flere har falt utenfor arbeidslivet, og flere mennesker vil i tiden fremover kunne oppleve å stå utenfor samfunnet. Dette kan gi økt behov for rettshjelp til en større del av befolkningen i årene fremover.

Slik lovutvalget slår fast i utredningen blir lovverket stadig mer omfattende og komplisert, med økt innslag av internasjonale rettskilder. Det å forfølge sine rettigheter forutsetter en juridisk kompetanse som de færreste har. Juridiske tjenester er kostbare, og for dem som har dårlig råd er det ofte ikke noe reelt alternativ å kjøpe slike tjenester. Mange som av økonomiske eller andre årsaker ikke oppsøker advokat, eller ikke opplever å få nødvendig veiledning fra forvaltningen, har et stort udekket rettshjelpsbehov. Dersom Norge skal ha reell rettssikkerhet -for alle-, er samfunnet avhengig av bedre rettshjelpsordninger.

Kapittel 9 – Inndeling av behovsprøvd og fri rettshjelp etter lovområde

Rettshjelpsutvalget foreslår å rendyrke den nye rettshjelpsloven til kun å omfatte regler om behovsprøvd rettshjelp.

Utvalget foreslår videre å flytte regler om rettshjelp uten behovsprøving over i særlovgivningen, og å henvise til de aktuelle særlovene i rettshjelpsloven.

2

Gatejuristen stiller seg bak dette grepet for forenkling, men understreker viktigheten av at relevant og nødvendig informasjon også kommer tydelig frem i særlovgivningen. Samfunnet preges av økende rettsliggjøring og det er stadig mer krevende å gjøre seg kjent med sine rettigheter. Gatejuristen ønsker å fremheve det offentliges ansvar for å gjøre borgernes rettigheter kjent og tilgjengelig for de det angår.

Kapittel 13 - Rettshjelpsforvaltningen

Gatejuristen støtter utvalgets forslag om å opprette en samlet rettshjelpsforvaltning som skal ivareta de fleste oppgaver knyttet til rettshjelpsordningen.

Utvalget foreslår videre at rettshjelpsforvaltingen får ansvaret for å drifte en offentlig nettportal for rettshjelp og en chattetjeneste. Gatejuristen støtter også dette forslaget. Gatejuristen vil imidlertid påpeke viktigheten av å kvalitetssikre en slik løsning. En nettportal/chattetjeneste bør først og fremst gi generell veiledning og en vurdering av hvorvidt man har krav på fri rettshjelp, herunder bli informert om de spesielle rettshjelpstiltakene dersom man ikke faller inn under loven om fri rettshjelp. Dersom en digital løsning skal gi mer omfattende råd i konkrete saker, må rådene som gis kvalitetssikres og være etterprøvbare. Gatejuristen støtter medlemmet Moksness i at det trengs gode ordninger for å henvise klienter fra chattetjenesten til rettshjelplovgivningen, jf. NOUens kap. 18.4, slik at de som har krav på fri rettshjelp eller kan nyttiggjøre seg av spesielle rettshjelptiltak sikres denne muligheten i praksis.

Gatejuristen understreker at digitale løsninger ikke vil nå alle. Det må derfor legges til rette både for fysisk oppmøte og kontakt på telefon, for å sikre at rettshjelpsforvaltningen blir en tjeneste for alle. Det vises for øvrig til høringsuttalelsens del ang. kap 22.4.7 om digitalisering.

Gatejuristen ønsker å understreke det offentliges ansvar for å tilgjengeliggjøre informasjon om ordningen. Rettshjelp etter loven er en ordning det er komplisert å sette seg inn i og det kan være krevende å avklare egne muligheter for å få hjelp under ordningen. Gatejuristen ønsker å understreke at det offentlige har et stort ansvar i å tydeliggjøre og informere potensielle brukere om de rettigheter og plikter som følger av en ny rettshjelplov. Videre vil det være helt avgjørende å gjøre systemene for beregning enkelt tilgjengelig.

Rettighetsavklaringer må gjøres tilgjengelig for alle og forståelig for alle.

Kapittel 14 – Førstelinjetjeneste

Utvalget definerer førstelinjetjeneste som en ordning som gir alle mulighet til å møte opp i nærheten av der de bor for å få enkel juridisk rådgivning fra advokat. Rådgivningen skal gis gratis eller til lavere pris enn markedspris.

Utvalget viser til positiv evaluering av prøveprosjektet, men foreslår likevel ikke at tjenesten fortsetter. Utvalget baserer dette på de kostnader en førstelinjetjeneste vil medføre, og konkluderer med at de begrensede rettshjelpsmidlene bør prioriteres til å gjennomføre en reform på feltet raskt.

Gatejuristen deler utvalgets vurdering av behovet for en rask iverksettelse av reform på feltet. Gatejuristen vil likevel påpeke at utvalget ikke har foreslått alternative organiseringer av en førstelinjetjeneste, for eksempel om en slik førstelinjetjenesten kan betjenes av andre enn advokater. Gatejuristen støtter medlemmet Moksness i at man må vurdere alternativer til advokater

3

og om rettshjelp kan gis på en annen måte enn hva som gjøres i dag, for eksempel gjennom en utbygd førstelinjetjeneste og økt bruk av spesielle rettshjelptiltak.

Gatejuristen mottar daglig henvendelser fra personer som er usikre på sin rettstilstand og ønsker veiledning. I mange tilfeller kan saken løses med enkel veiledning på stedet, eller ved henvisning til andre instanser som kan hjelpe. Gatejuristen mener man bør fullføre evalueringen av en førstelinjetjeneste og eventuelt igangsette et nytt prosjekt i forlengelse av denne reformen.

Kapittel 15 - Rettshjelpstiltakene

Dersom lovutvalgets forslag vedtas, understreker Gatejuristen at det fortsatt vil være et udekket rettsbehov som ikke omfattes av forslaget. Det vil fortsatt være mennesker som ikke klarer å oppsøke hjelp, eller som er avskåret på grunn av ulike sperrer av økonomisk eller annen art.

Gatejuristens erfaring er at «advokatterskelen» for mange er svært høy, særlig for dem som lever på siden av samfunnet. Enkelte er avhengig av oppsøkende virksomhet for å komme i kontakt med rettshjelpere, og har behov for fleksibel oppfølging. Dersom mennesker i utsatte grupper skal sikres reell rettssikkerhet, er det av avgjørende betydning at det fortsatt finnes spesielle rettshjelptiltak som kan demme opp for mangler ved systemet, og fange opp dem som fortsatt vil falle utenfor.

Utvalget anerkjenner også dette, og slår fast at de spesielle rettshjelptiltakene kan spille en rolle i å fylle hullene som rettshjelpsloven etterlater seg. Utvalget anbefaler derfor at støtte til spesielle rettshjelptiltak videreføres og anbefaler dessuten at tildelinger gis for flere år av gangen.

Gatejuristen støtter dette forslaget. I dag bruker spesielle rettshjelptiltak, som Gatejuristen, ressurser på å søke tilskudd årlig. Gatejuristen mener at en utvidet pott, der støtten gis for flere år om gangen, vil sikre en forutsigbar drift for tiltakene og ansatte, samt for klienter som mottar juridisk bistand hos disse tiltakene. Det vil også sikre at en så stor andel som mulig av midlene går direkte til rettshjelp, da mindre ressurser vil måtte brukes på årlige søknadsprosesser.

Kapittel 16 – Særlig om rettshjelp til barn

I Gatejuristens arbeid med rettshjelp til barn, gjennom vårt undertiltak Barnas jurist, ser vi et stort udekket behov for rettshjelp til barn. Rettshjelpsutvalget har fremmet noen viktige forslag som vil øke adgangen til rettshjelp for barn, som vi stiller oss bak. Vi skulle sett at utvalget foreslo en større økning av rettshjelp til barn, men vi stiller oss også bak utvalgets vurdering om at rettshjelp til barn fortjener en grundig utredning og helhetlig tilnærming. Vi vil fremheve viktigheten av at dette arbeidet igangsettes raskt og at det foretas en bred og grundig vurdering av alle de særlige problemstillingene som gjør seg gjeldende når det gjelder barns medvirkning og representasjon. Vi vil også fremheve viktigheten av at det vurderes å opprettes et eget spesielt landsdekkende, lavterskel rettshjelpstiltak for barn, hvor fysisk nærhet til der barnet bor er av stor viktighet.

Barn i barnevernssaker bør i langt større grad få mulighet til å få bistand fra advokat enn hva som er tilfellet i dag. I dag har barn over 15 år rett på bistand fra advokat dersom de blir tilkjent partsrettigheter i saken, og i særskilte saker dersom barnet er under 15 år. Det er derfor ingen automatikk i å få partsrettigheter som barn i en barnevernssak. Dette innebærer at mange barn og unge blir stående uten påvirkningsmulighet og mister muligheten til å ha en stemme i egen sak. Videre vil ikke nødvendigvis barnets og foreldrenes behov alltid være sammenfallende. Vi anerkjenner at spørsmålet om hvem som skal ha partsrettigheter ikke er utvalgets mandat. Vi savner

4

imidlertid en diskusjon fra utvalget om barn skal ha en større rett til bistand, og i hvilke former og tilfeller. Det kunne tenkes ordninger hvor barnet kan få en uavhengig representant, men ikke nødvendigvis få fulle partsrettigheter. En slik person kan være en advokat, eller en talsperson, som kan påse at barnets rettigheter blir oppfylt. Personen må i så tilfelle ha kunnskap om hvordan man kommuniserer med barn på en god måte. For at barnet skal sikres en egnet talsperson, burde det føres lister over egnede advokater. En advokat eller en uavhengig representant med kompetanse på fagfeltet kan være avgjørende for at barnets medvirkning skal bli reell.

Kapittel 20 - Hvor mange rettshjelpstimer kan gis i hver sak?

Gatejuristen stiller seg bak utvalgets forslag om å øke rammen for timer rettshjelp som kan gis på rådgivningsstadiet. Gatejuristen støtter målsettingen om å søke å løse saker på lavest mulig konfliktnivå, før de kommer til domstolsapparatet.

Kapittel 21 - Hvilke typer kostnader omfattes av ordningen

Utvalget foreslår at mottakere av behovsprøvd rettshjelp skal betale egenandel av alle utgifter som omfattes av rettshjelpsordningen.

Utvalget uttaler at dette vil føre til større kontroll fra mottakers side av om en utgift er nødvendig. Utvalget fremholder videre at dette kan føre til en større grad av vurdering av det reelle behovet for tjenesten fra mottagers side.

Gatejuristen mener at det kan være utfordrende for enkelte mottakere selv å avveie hva som er nødvendige kostnader eller tjenester tilknyttet rettshjelp. Gatejuristen er bekymret for at den foreslåtte egenandel for alle rettshjelpsmottagere kan føre at mange velger bort nødvendige deler av rettshjelpen av økonomiske hensyn.

Vi mener at for eksempel å vurdere nødvendighet for behøvd omfang av tolketjenester kan være utfordrende å vurdere av hver enkelt som har behov for det. Gatejuristen mener at ordningen med gratis tolk må videreføres for de som har behov for det.

Kapittel 22 - De økonomiske vilkårene

Gatejuristen stiller seg bak utvalgets mål om å utvide adgangen til rettshjelp i befolkningen.

Vi mener det er avgjørende for en rettferdig og stabil ordning at de økonomiske vilkårene knyttes opp mot folketrygdens grunnbeløp (G), og med det i all hovedsak følger den alminnelige økonomiske utviklingen i samfunnet.

Videre er vi positive til utvalgets forslag om å legge en mer helhetlig økonomisk beregning til grunn, med en mer konkret vurdering av den enkeltes økonomi heller enn en fast inntektsgrense.

Gatejuristen ønsker å påpeke at det i lovforslaget stilles gjennomgående krav til medvirkning fra klientene. Gatejuristen vil bemerke at kravene til medvirkning i mange tilfeller vil stille uforholdsmessige krav til klientgruppen. Det forventes blant annet at brukeren av tjenesten selv skal ta stilling til hvor mange timer som er nødvendig for å behandle saken. Hvor lang tid en sak krever er ofte uforutsigbart, og vil være vanskelig å ta stilling til, selv for jurister. Klientgruppen vil i de fleste tilfeller mangle forutsetninger for å komme med et informert standpunkt om dette. Enkelte av

5

klientene vil være førstegangsbrukere av systemet. For disse vil det være nærmest umulig å vurdere hva som utgjør nødvendig tidsbruk på et felt hvor de mangler erfaring.

22.4.2 Beregningsgrunnlag

Gatejuristen er positive til at det gjøres en mer helhetlig og reell vurdering av den enkeltes økonomiske situasjon for å avgjøre tilgang til ordningen.

Utvalget foreslår en samlet vurdering av nettoformue og bruttoinntekt samt hensyn til forsørgerbyrde og gjeldsbelastning knyttet til usikret gjeld. Dette vil i større grad gi et realistisk bilde av den enkeltes økonomi og betjeningsevne, og vil for de fleste tilfeller gi et mer reelt beregningsgrunnlag enn dagens ordning. Gatejuristen mener at dette for de aller fleste kan bidra til en mer rettferdig beregning.

Gatejuristen stiller seg bak hovedtanken om å gi flere tilgang til den behovsprøvde offentlige rettshjelpsordningen og å sikre en beregningsmåte som skal søke å unngå terskeleffekter.

22.4.3 Egenandeler

Utvalgets forslag til utregning av egenandel baserer seg på en nærmere beregnet prosentsats for de som har beregningsgrunnlag mellom 1 G og 5 G. For personer med inntekter under 1 G foreslås det beregnet en egenandel på 5 prosent. Videre foreslås en egenandel som øker proporsjonalt med tidsbruk, med et tak på tidsbruk i de forskjellige stadiene i saker.

Den tidligere ordningen hvor de med lavest beregningsgrunnlag er unntatt egenandel anbefales ikke videreført av utvalget. Denne løsningen vil kunne medføre en høyere terskel for å benytte seg av ordningen. For de som ligger aller lavest på inntektsskalaen vil selv den laveste egenandelen kunne føre til at rettshjelpen ikke blir benyttet, eller ikke prioritert. For at ordningen skal bli reell og formålstjenlig mener Gatejuristen at alle med beregningsgrunnlag på under 1G må fritas for egenandel.

Hensikten med den foreslåtte endringen er delvis et ønske om å se hen til individuelle forskjeller for å sikre en mer rettferdig ordning. Gatejuristen ønsker å fremheve de som lever på et ressursmessig minstenivå. Gatejuristen er ikke enig i utvalgets uttalelse på side 143 om at «(egenandelen)… er lav nok til at alle har mulighet til å prioritere advokathjelp dersom de ønsker det.»

Vi ønsker å sette dette i sammenheng med utvalgets uttalelser om at egenandeler skal bidra til forutberegnelighet for mottagerne gjennom å stimulere til en «mer aktiv rolle i å prioritere advokatens tidsbruk», herunder å vurdere hva som er nødvendige kostnader. Egenandeler vil allikevel kunne løpe som følge av prosessdrivende skritt foretatt av motpart. Det vil derfor være vanskelig å forutberegne kostnader som påløper i tilknytning til en gitt sak.

Gatejuristen mener at dette vil forutsette en medvirkning som vi tviler på om er realistisk for alle som har rett på hjelp etter ordningen. Vi er bekymret for at tersklene for å benytte seg av ordningen vil kunne bli høy for enkelte, både økonomisk og gjennom kravene til medvirkning i prosessen.

22.4.6 Forslag om forskrift om egenandeler

Utvalget anbefaler at departementet kan gi forskrift om at betaling av tidligere påløpt egenandel skal være en forutsetning for å motta ny rettshjelp.

Gatejuristen mener dette er lite hensiktsmessig og betenkelig i et rettssikkerhetsperspektiv. Manglende betaling kan bero på manglende betalingsevne, heller enn manglende betalingsvilje.

6

Formålet med loven er å sikre rettshjelp for de som ikke har råd til det. Et slikt krav vil kunne komme i strid dette formålet.

Gatejuristen mener at de negative følgene for enkelte av dette forslaget til en viss grad vil kunne avhjelpes dersom de med dårligst økonomi og lavest beregningsgrunnlag fritas for egenandeler.

22.4.7 Digitalisering

Gatejuristen mener at en digitalisert ordning hvor mulige rettshjelpsmottagere kan få en umiddelbar avklaring på en eventuell rett til behovsprøvd fri rettshjelp, og størrelse på egenandel, for mange vil være en effektiv måte å avklare sin stilling. Med den kompliserte beregningsmodellen som utvalget legger til grunn er det også helt nødvendig at det tilbys en enkelt digital løsning som kan forestå utregningen. For de med digital kompetanse vil gode digitale løsninger senke terskelen for tilgang på ordningen.

Gatejuristen ønsker imidlertid å understreke at ikke alle har hverken tilgang eller nødvendig digital kompetanse til å kunne nyttiggjøre seg av en digital plattform. Det er mange som ikke er innehaver av bankID eller har tilgang til datamaskin. En må derfor erkjenne at digitale løsninger ikke vil nå alle. Gatejuristen ser at den økte digitaliseringen er en stor utfordring for enkelte. Vår erfaring er at mange har behov for annen formidling av råd og veiledning enn rent digitale løsninger.

For å sikre lik behandling innebærer dette at man må ha flere løsninger enn de digitaliserte. Det må være mulig med direkte oppmøte og telefonisk kontakt for å sikre at rettshjelpsforvaltningen faktisk blir tilgjengelig for alle. Gatejuristen ønsker å understreke viktigheten av at alternativer til digitale løsninger gjøres tilgjengelig.

Gatejuristen mener det er svært viktig at digital kompetanse og tilgang ikke blir avgjørende for å kartlegge sine rettigheter og sin adgang til å benytte seg av denne ordningen.

Kap. 23 – Prioriterte saksområder

23.2. Foreldretvister

Utvalget mener at foreldretvister må videreføres som et prioritert saksområde i den nye rettshjelpsloven. Gatejuristen stiller seg bak at saksområdet videreføres, da vi er enige i at det er viktig at barnets beste – og ikke foreldrenes økonomi – skal være utslagsgivende for hvilket utfall tvistene får. Det beste for barn vil i utgangspunktet være å løse foreldretvister på et tidlig stadium uten at saken bringes inn for domstolene, og vi er enig i og ser viktigheten av at rettshjelpen økes til 15 timer på rådgivningsstadiet.

For at saker skal løses på et tidlig stadium, er det viktig at barn kan få oppnevnt advokat på rådgivningsstadiet. Nå foreligger muligheten for advokat i saker som nevnt i barneloven § 61 andre ledd kun når saken verserer for domstolen. Hvis det er fare for at barnet blir utsatt for vold, er det svært viktig at barnet også blir representert av en advokat på rådgivningsstadiet. I noen saker, hvor barnet beste ikke er sammenfallende med foreldrenes ønsker, vil det være nødvendig at et barn kan få oppnevnt en advokat for å bli hørt. Vi mener på grunnlag av det ovennevnte at barns adgang til å få oppnevnt advokat må økes.

23.4. Personskadesaker

Gatejuristen ser et stort udekket behov for advokatbistand i personskadesaker mot det offentlige, som skole og barnevern.

7

Gatejuristen veileder mange klienter i erstatningssaker mot det offentlige. Det kreves imidlertid en advokat for å ta saken til retten. Det er derfor positivt at utvalget mener at slike saker må vurderes på lik linje med andre personskadesaker. Sakene må være prioriterte, og ikke unntaksvis gis rett til rettshjelp.

23.6. Arbeidsrettssaker

Gatejuristen erfarer at behovet for rettshjelp i arbeidsrettssaker er høyt, og mange av sakene vi får inn omhandler manglende betaling av lønn og feriepenger. Mange unge arbeidstakere er deltidsansatte, og selv små beløp har en stor betydning. Vi er enig i at saker om opphør av arbeidsforhold må videreføres som prioritert område, og ser særlig positivt på at også saker om lønnsinndrivelse skal prioriteres. Vi mener videre at det er positivt at utvalget ikke går inn for en nedre grense for hvor små krav som kan omfattes av ordningen.

Utvalget mener imidlertid at egenandelsordningen vil sile ut «betydningsløse krav». Gatejuristen er ikke enig i måten utvalget definerer betydningsløse krav på. Små beløp kan ha en stor betydning for personer med lav inntekt. For en student som er deltidsansatt, kan små beløp være avgjørende for å få dekket husleie og ha penger til mat. At kravene fremmes, kan videre virke oppdragende på useriøse arbeidsgivere, som vi ser et stort antall av.

23.7 Trygdesaker og 23.8 Sosialsaker

Trygderettssaker og sosialsaker har en stor velferdsmessig betydning for de det gjelder, og Gatejuristen ser at det foreligger et stort behov for rettshjelp på området. Vi har sett mange eksempler på at forvaltningens veiledningsplikt ikke fungerer. Regelverket er komplisert, og brukere har ofte helsemessige utfordringer som gjør det utfordrende å forfølge kravene sine. Vi stiller oss positive til at retten til støtte bør utvides til å også omfatte vurdering av klage i trygderett- og sosialsaker. Vi er enige i at det vil minke antallet unødvendige klager, og også gi brukerne viktig bistand til å fremme saken sine når det er nødvendig.

Gatejuristen bistår mange brukere i sosialsaker med å blant annet klage på vedtak, veilede om rettigheter og å kommunisere med forvaltningen. Ca. 20 % av Gatejuristens saker i 2019 var etter sosialtjenesteloven. Dette viser klart at det foreligger et udekket rettsbehov på området. Vi er enige med utvalget i at støtte etter rettshjelpsloven vil være med på å øke kvaliteten på forvaltningens behandling av sakene.

23.9. Gjeldssaker

Gatejuristen støtter utvalget i at saker om oppheving av gjeldsordning blir prioriterte saker i den nye rettshjelpsloven. Vi ber også om at saker om tvangssalg og identitetstyveri skal gi rett til rettshjelp. Gatejuristen bistår svært mange klienter med slike saker. Tvangssalg av bolig får store konsekvenser for de det gjelder, og barn kan også bli hardt rammet. Det kan være traumatisk for barn å flytte ufrivillig. Etter tvangssalg, vil kommunen i mange tilfeller måtte bistå brukerne med kommunale eller midlertidige boliger. En unngåelse av tvangssalg vil derfor være kostnadsbesparende for kommunene. Det er imidlertid svært positivt at utvalget fremmer at slike saker kan innvilges etter skjønnsbestemmelsen, og denne muligheten bør tydelig fremgå av forarbeidene til loven.

8

Kap. 24 - Saksområder som er vurdert, men som ikke prioriteres

24.1 Saker om voldsoffererstatning

Gatejuristen er ikke enig med utvalget i deres forslag om å oppheve retten til rettshjelp i saker om voldsoffererstatning fra staten. Vi ser svært mange eksempler på at forvaltningens veiledningsplikt ikke fungerer tilfredsstillende, hvor rettshjelp må gis for å forhindre at forvaltningen treffer uriktige vedtak. I en sak hvor Gatejuristen bistod en klient, brukte Kontoret for voldsoffererstatning 2 år på å behandle en søknad, som ble avslått med den begrunnelse at en pasientjournal ikke hadde blitt sendt inn. Kontoret for voldsoffererstatning hadde mottatt en legeerklæring i saken, men mente at siden de ikke hadde fått tilsendt en fullstendig pasientjournal så kunne det ikke utelukkes at skaden hadde en annen årsak. Om forvaltningens veiledningsplikt hadde fungert optimalt ville kontoret for voldsoffererstatning i denne konkrete sak etterspurt skadelidtes pasientjournal, før søknaden ble avslått. Kontoret for voldsoffererstatning skriver også på sin nettside «Det er ditt ansvar å sannsynliggjøre dine krav og å sende inn nødvendig dokumentasjon (…) Vi anbefaler at du leser gjennom informasjonen som fremgår på vår nettside før du sender inn søknad om voldsoffererstatning, så du vet hvilken dokumentasjon du bør sende inn. Vi har dessverre ikke anledning til å sette oss inn i søknaden din før den skal behandles, og vil derfor ikke be om spesifisert dokumentasjon i våre mottaksbrev. Videre har vi ikke mulighet til å vurdere om innsendt dokumentasjon er tilstrekkelig til å tilkjenne erstatning, og vi vil normalt ikke ta kontakt med deg hvis dokumentasjon mangler».

Gatejuristen mener at denne praksisen som det gis uttrykk for, ikke tilfredsstiller forvaltningens plikt til å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig, i tillegg til den generelle veiledningsplikten.

Dersom skadelidte vinner frem, vil det være adgang til å få dekket advokatutgifter i etterkant gjennom voldsoffererstatningsloven eller forvaltningsloven. Man ser likevel en tilbakeholdenhet med å oppsøke advokatbistand, på grunn av usikkerheten ved å få dekket utgiftene i etterkant.

24.5 Saker om helserettigheter

Gatejuristen støtter at saker på helserettens område skal kunne gi rett til rettshjelp, da vår erfaring er at det er et udekket behov for rettshjelp. Vi ser viktigheten av arbeidet til Pasient- og brukerombudet, men det er ikke tilstrekkelig for å dekke behovet. Det er derfor viktig at det vil være en realitet å få dekket utgifter til rettshjelp etter skjønnsbestemmelsen ved den nye rettshjelpsloven, som utvalget fremmer.

24.6. Saker etter opplæringsloven

Gatejuristen er ikke enig i utvalgets forslag om ikke å innføre rett til støtte i saker etter opplæringsloven. Gatejuristen ser i vårt arbeid i Barnas jurist, tilfeller hvor advokatbistand er nødvendig for å ivareta barns rettsikkerhet. Dette gjelder for eksempel i saker om mobbing i skolen og svikt ved opplæringen. Vi mottar en del saker hvor barn og foreldre trenger bistand i møte med skolevesenet, fordi skolen for eksempel ikke har overholdt sin aktivitetsplikt og sørget for at eleven har et trygt og godt skolemiljø. Dersom skolen ikke overholder sine plikter, blir det nødvendig å klage saken inn til Fylkesmannen. Det er tungt og tidkrevende for barnet og barnets nærmeste å stå i en slik prosess. For mange oppleves det som en betydelig påkjenning å tale sin egen sak. Både barnet og dets pårørende kan dessuten oppleve seg som en svakere stilt part i møte med skolevesenet.

Gatejuristen ser også tilfeller hvor Fylkesmannen har vurdert at en skole ikke har overholdt sin plikt til å sette inn tiltak etter opplæringsloven § 9 A-4, og hvor Fylkesmannen beslutter konkrete tiltak og gjøremål med tidsfrister, uten at skolen følger opp på en tilfredsstillende måte. Fylkesmannen gjør

9

dessverre ikke nok for å få fortgang i saken for å kreve at skolen skal iverksette tiltakene innen fristene som er satt. Hver dag teller for et barn som ikke ønsker å møte opp på skolen fordi han eller hun blir mobbet. Resultatet blir dessverre for mange at de må flytte og bytte skole, og at barnet har mistet mye opplæring. På sikt er dette også kostnadskrevende for samfunnet. Gatejuristen mener dette er eksempler på saker som må gi rett til rettshjelp. En sak i media om en skole som heller velger å betale tvangsmulkt på kr 3000 i over 6 måneder, enn å følge kravene fra Fylkesmannen, er et skrekkeksempel. Her burde den private part ha rett på fri rettshjelp. Gatejuristen er enig i at det ikke er formålstjenlig med advokatbistand i alle saker etter opplæringsloven, men ved å åpne opp for en mulighet for rettshjelp i de alvorligste tilfellene etter den skjønnsmessige bestemmelsen, unngår man problematikken som skissert ovenfor.

Kap. 27 – Barnevernssaker

Vi er enig i at det er positivt med løsninger for å effektivisere barnevernssakene, da det er belastende for et barn å stå i slike saker i lang tid. Det er imidlertid viktig at tak for antall rettstimer som gis ikke går på bekostning av rettsikkerheten og forsvarligheten i sakene.

Dersom utvalgets forslag om å innføre et system med delvis skriftlighet i barnevernssaker blir gjennomført, må dommerne få tilgang på alle dokumentene i god tid i forveien. I dag får dommerne en grundig innføring av saken ved den muntlige behandlingen, og dersom skriftlighet skal innføres, vil dokumentene bli det viktigste for at dommeren skal få satt seg inn i saken. Det vil derfor være viktig at dommeren får tid til å lese dokumentene før rettssaken, og at alle partene i saken får tilgang på alle dokumentene før saken blir berammet. Sistnevnte for at hensynet til kontradiksjon skal bli ivaretatt.

Vi mener at barn i større grad må få rett til fri rettshjelp i barnevernssaker, og viser til vår redegjørelse ovenfor under Kap. 16 - «Særlig om rettshjelp til barn».

Kap. 28 - Andre tvangsinngrep

28.6 Rettshjelp til barn på barneverninstitusjon

Utvalget har foreslått at det skal gis rettshjelp til barn som er utsatt for tvangsbruk på barneverninstitusjon eller omsorgssenter for mindreårige. Gatejuristen er enig i at barn bør ha tilgang på rettshjelp i slike saker. Å bli utsatt for urettmessige tvangsvedtak er ikke kun et lovbrudd, men potensielt skadelig for et barn. At et barn kan få tilgang på advokatbistand kan resultere i at nødvendige klager fremmes, som kan forhindre fremtidige urettmessige tvangsvedtak. På sikt vil det minske samfunnets kostnader.

Vi ser at utvalget ikke foreslår å hjemle rett til støtte til fri rettshjelp i den nye rettshjelpsloven, men i rettighetsforskriften. Vi ønsker at retten hjemles i formell lov, og ikke i forskriftsform. Det er enklere å endre en forskrift enn en formell lov, og adgangen bør derfor ligge hos lovgiver. Dette for å sikre barnas rettsikkerhet. En lov er også lettere tilgjengelig enn en forskrift. Retten til rettshjelp kan naturlig tas inn i barnevernloven kapittel 5 og 5 A.

Utvalget mener det er naturlig at institusjonens leder skal ha ansvar for å veilede barnet om dets rett til advokat og eventuelt formidle kontakt med advokat hvis barnet ønsker å benytte seg av denne retten. Vi mener at leder sin plikt til å informere må følge av lov, for å sikre at informasjonen blir gitt. Videre mener vi at det er viktig at en rettshjelpsforvaltning også kan informere om rettigheten, for

10

eksempel gjennom chattetjenesten. Hovedansvaret bør imidlertid ligge hos institusjonens leder for å forhindre en pulverisering av ansvaret.

28.8 Rettshjelp til innsatte i fengsler

Gatejuristen er svært positiv til at innsatte i fengsler skal få tilgang til fri rettshjelp, særlig i saker om isolasjon. Vi ser dessverre fortsatt tilfeller av isolasjon som utgjør krenkelse av EMK art. 3 i norske fengsler. Senest i mai 2020 erkjente Staten v/ Justis- og beredskapsdepartementet at EMK art. 3 var krenket ovenfor en person på grunn av omfattende bruk av isolasjon i et fengsel. 1

1 Se nærmere om saken i Advokatbladet; https://www.advokatbladet.no/advokatforeningen-isolasjon-isolasjonsgruppen/staten-erkjenner-brudd-pa-emk-artikkel-3-overfor-tidligere-innsatt/150907