Høringssvar fra Hovedorganisasjonen Virke

Dato: 12.11.2020

Virkes høringssvar til NOU 2020:5, Rettshjelpsutvalgets utredning

Det vises til Rettshjelpsutvalgets utredning som er sendt på høring med høringsfrist 23. november 2020.

Hovedorganisasjonen Virke representerer over 24 000 virksomheter med over 300 000 ansatte i handels- og tjenestenæringen. En sentral del av Virkes medlemstilbud er arbeidsrettslig bistand fra våre advokater og rådgivere til våre medlemsvirksomheter. Våre prosessadvokater bistår medlemmene i arbeidsrettslige tvister for domstolen. I flere av sakene har motpartene (altså tidligere arbeidstaker / saksøker) fri rettshjelp eller fri sakførsel, noe gir oss innsikt og erfaringer med dagens rettshjelpsordning.

I dette høringssvaret deler vi våre synspunkter på forslagene til endringer i hvem som skal omfattes av ordningen med fri rettshjelp, samt de konkrete forslagene til endringer for arbeidsrettslige saker.

Helt overordnet mener Virke at følgende tre prinsipper må ligge til grunn for en velfungerende rettshjelpsordning:

  • Ordningen skal ikke virke prosessdrivende eller konfliktforlengende.
  • Ordningen skal gi incentiver til tidlig løsning av rettslige konflikter.
  • Ordningen skal underbygge arbeidslinja, og fremme aktivitet blant mottakerne.

Dagens ordning er prosessdrivende

Rettshjelpsutvalget har påpekt at det er flere indikasjoner på at rettshjelpsmottakere i større grad enn andre tar ut søksmål på svakere grunnlag enn andre. Dette sammenfaller med vår erfaring med arbeidsrettslige tvister for domstolene. Vi har de siste årene bistått flere virksomheter i rettslige prosesser som etter vår vurdering ikke burde vært behandlet i rettsapparatet – og som er bragt inn til domstolen fra rettshjelpsmottakere. Slike unødige prosesser er en stor belastning for begge parter.

Vi har også erfart at motparter med fri rettshjelp i en del saker synes å ha mindre vilje til å forsøke å fremforhandle minnelige løsninger, til tross for at saker på arbeidsrettens område ofte er godt egnet for dette. I saker om opphør av arbeidsforhold er det påfallende at saksøkere som er omfattet av fri rettshjelp ikke har incentiver til å oppfylle sin tapsbegrensningsplikt ved å søke annet arbeid, da dette kan medføre at de faller utenfor ordningen mens saken pågår – og må ta risikoen for å bære sakskostnadene selv.

Virke støtter endring til prosentvis egenandel for rettshjelpsmottakerne

På bakgrunn av erfaringene som nevnt over støtter Virke en omlegging av rettshjelpsordningen til en modell der rettshjelpsmottakerne betaler en prosentandel som avhenger av den enkelte mottakerens økonomiske situasjon. En løsning med ulike prosentsatser for stønadstakere med ulikt inntektsnivå vil også i større grad kunne støtte arbeidslinja enn dagens modell.

Den norske modellen gir gode muligheter for rettshjelp på arbeidsrettens område

Innretning av ordningen med fri rettshjelp på arbeidsrettens område bør ta høyde for den mulighet alle ansatte har til å organisere seg i en fagforening, og på den måten sikre seg gratis/rimelig juridisk bistand dersom de skulle oppleve urettmessigheter i arbeidsforholdet.

Både myndighetene og arbeidslivsorganisasjonene har en felles interesse i et organisert arbeidsliv og velfungerende trepartssamarbeid. Ved å utvide rettshjelpsordningen på arbeidsrettens område kan dette få utilsiktede konsekvenser i form av at det blir mindre attraktivt for arbeidstakere å organisere seg, noe som igjen kan bidra til å svekke den norske modellen.

Virke støtter ikke utvidelse av ordningen til krav om lønn eller feriepenger fra arbeidsforhold

Lovgiver har gjort flere grep for å senke terskelen for at arbeidstakere skal sikres rettslig prøving av saker mot arbeidsgivere. Det er gebyrfritt for arbeidstaker å reise sak om arbeidsforholdet for domstolene, jf. rettsgebyrloven § 10. Saker som gjelder opphør av arbeidsforhold og saker som faller innenfor tvisteløsningsnemdas område skal ikke behandles i Forliksrådet. Sammen med rettshjelpsordningen påvirker dette hvilke saker som bringes inn for domstolene.

Virke støtter rettshjelpsutvalgets vurdering av at rettshjelpsordningen bør være begrenset til saker av stor velferdsmessig betydning, og ser det derfor som naturlig at saker som gjelder opphør av arbeidsforhold også omfattes for fremtiden. Vi støtter derimot ikke en utvidelse til å omfatte saker som kun gjelder krav om feriepenger og lønn.

Rettshjelpsutvalget skriver at "mangelnde utbetaling av lønn og feriepenger er desverre et utbredt problem i norsk arbeidsliv". Virke kjenner seg ikke igjen i denne beskrivelsen av norsk arbeidsliv. Det store flertallet av arbeidsgivere er seriøse virksomheter som betaler lønn til sine ansatte ihht. avtaler.

I dag skal saker som kun gjelder krav om lønn og feriepenger som hovedregel behandles i forliksrådet før de bringes inn for domstolene. Dette gir de ansatte en lavterskelmulighet for å forfølge slike krav.

I dag omfattes krav om lønn og feriepenger av rettshjelpsordningen dersom kravet forfølges i en sak som kategoriseres som opphør av arbeidsforhold. Vår erfaring er at lønnskravene i slike saker ofte konkretiseres sent i prosessen, med den konsekvens at arbeidsgiver ikke har hatt mulighet til å ta stilling til kravet og eventuelt imøtekomme hele eller deler av dette før saken er bragt inn for domstolen.

Virke er bekymret for at en ytterlig utvidelse av muligheten for fri rettshjelp og sakførsel ved krav om utbetaling av feriepenger og lønn vil virke prosessdrivende, ved at det ikke gjøres et reelt forsøk på å komme til enighet om kravet på den enkelte arbeidsplassen først.

Vi mener også forslaget må sees i sammenheng med lønnsgarantiordningen, som sikrer arbeidstakere som ikke har fått utbetalt lønn, feriepenger og annet arbeidsvederlag som vedkommende har til gode, men som arbeidsgiver ikke er i stand til å betale på grunn av konkurs, tvangsavvikling e.l.

Oppsummering av hva Virke mener:

  • Virke støtter endring til prosentvis egenandel for rettshjelpsmottakere
  • Virke støtter ikke utvidelse av ordningen til lønn og feriepenger fra arbeidsforhold

Med vennlig hilsen

Elin Spjelkavik

Juridisk direktør

Vedlegg