Høringssvar fra Fredrikstad tingrett og Halden tingrett

Dato: 24.11.2020

Høringssvar – Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020:5

Det vises til høringsbrev av 9. juni 2020.

Fredrikstad tingrett og Halden tingrett (som har felles ledelse) har følgende synspunkter:

Innledning

Rettshjelpsutvalget har med utredningen foretatt et grundig og godt arbeid. Utvalget har etter vårt syn lykkes svært godt med å besvare bestillingen om en bred gjennomgang av regelverket for rettshjelp blant annet ved å foreslå nye regler om saksbehandling der sammenhengen mellom rettshjelpsreglene og saksbehandlingen er særlig tydelig.

Vi slutter oss i det store og hele til flertallet i Rettshjelpsutvalgets lovforslag.

Vi har noen kommentarer som følger:

De økonomiske vilkårene for fri rettshjelp, prioriterte saksområder mv.

De økonomiske vilkårene for rettshjelp har ikke blitt endret siden 2003, bortsett fra en mindre justering i 2008. Det er i dag svært få – i 2017 bare 9 % – som tjener lite nok til å få fri rettshjelp. Ikke engang de med lavest uføretrygd kvalifiserer. Det fremstår som åpenbart at dagens regler for fri rettshjelp ikke er hensiktsmessige.

Vi er enig i at de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp bør være knyttet opp mot folketrygdens grunnbeløp (G) framfor dagens ordning med faste beløpsgrenser.

Vi er også enig i at en rendyrking av rettshjelpsloven som en lov om behovsprøvd rettshjelp mens rettshjelp uten behovsprøving omhandles i særlovgivningen bidrar til et mer oversiktlig system der ansvaret plasseres hos de aktuelle myndigheter.

Når det gjelder hvilke saker som bør prioriteres etter den nye rettshjelploven, er vårt syn at utvalget synes å ha foretatt en hensiktsmessig grenseoppgang. Vi er enig i at det bør innføres en noe utvidet adgang til å gå utenfor de prioriterte saksområdene. Når det gjelder spesielt foreldretvister som utgjør en stor andel av tingrettens sivile saksportefølje, er vi som utvalget ikke i tvil om at dette saksområdet bør videreføres som et prioritert saksområde selv om det er sider ved dagens ordning som synes å virke prosessdrivende. Framfor å foreslå innstramminger på dette feltet som vil begrense mulighetene for dem med svakest økonomi til å få domstolenes hjelp, har utvalget en rekke forslag til andre tiltak. Vi støtter dette.

Forslaget om rettshjelpsforvaltning mm.

Det er grunn til å tro at det er store variasjoner i domstolenes utøvelse av skjønnet knyttet til rettshjelpsordningen. Blant annet skyldes dette at domstolene, i motsetning til det som har vært tilfellet for fylkesmannsembetene, ikke har noen ordninger for å sikre ensartet praksis på dette området. Forslaget om å opprette én felles rettshjelpsforvaltning er vi derfor svært positive til. Vi slutter oss til utvalgets vurderinger i kapittel 13. Vi tror likevel ikke utvalget har landet på den beste løsningen når det i pkt. 19.2.6 legger opp til at de økonomiske vilkårene alltid skal vurderes av forvaltningen mens de saklige vilkårene fortsatt skal ligge til domstolene. Slik vi ser det, oppnås ressursutnyttelsen mest hensiktsmessig dersom rettshjelpforvaltningen tar stilling til alle vilkår for støtte til rettshjelp. Det vises i den forbindelse til utvalgets forslag om at i vanskelige eller skjønnsmessige vurderinger av de saklige vilkårene, bør rettshjelpsforvaltningen uansett overta.

Antallet rettshjelpstimer i hver sak

Dagens ordning med salærfastsettelse i etterkant foreslås erstattet med et system der det i forkant settes et tak for antallet timer rettshjelpsmottakeren kan bruke på rådgivning og saksforberedelse. Rettsmøtetid kommer i tillegg til taket. Etter vår oppfatning har utvalget foretatt en grundig og god drøfting der en får fram svakhetene ved dagens ordning. Vi er i hovedsak enig i forslagene, og har bare én kommentar;

Det er den instansen som behandler saken, som skal fastsette taket. Det er foreslått en øvre grense på 50 timer for hver instans. Det skal ikke være anledning til å klage på beslutning om dette taket og taket skal heller ikke kunne overskrides. Etter forslaget skal taket fastsettes av saksforberedende dommer i planmøtet etter tvisteloven § 9-4. Vi vil anta at dette ofte vil være uproblematisk samtidig som det i en del saker kan være vanskelig å ha tilstrekkelig oversikt over forventet tidsbruk på et såpass tidlig stadium. For å skape nødvendig fleksibilitet bør det derfor vurderes å gi saksforberedende dommer adgang til utvide taket i særlige tilfeller.

Barnevernssaker

Utvalget peker på at et av de viktigste formålene med tvistelovsreformen var å redusere rettsmøtetiden og derigjennom kostnadene i sivile saker. Dette formålet er ikke oppnådd. Det er en gjennomgående tendens at rettsmøtene tar lenger tid jo lenger opp i instansene de prøves (Høyesterett unntatt). Det bør derfor tas grep som virker uten at det går utover rettssikkerheten.

Utvalgets forslag at det innføres en kombinasjon av skriftlig og muntlig behandling i barnevernssakene og at hovedforhandling som hovedregel ikke skal berammes over mer enn én dag er etter vår oppfatning et djervt, men riktig virkemiddel. Utvalget redegjør etter vårt syn på en overbevisende og grundig måte for bakgrunnen for forslagene der sammenligningen med de øvrige nordiske landene inngår som et viktig element.

Det er ikke tvil om at det vil bli krevende å omstille seg til et opplegg i tråd med det som skisseres i boks 27.2., men vi mener normering av rettsmøtetid er veien å gå og at hovedregelen bør være én dags hovedforhandling. Dette er fortsatt mer enn dobbelt så mye tid som man bruker på sakene i Sverige og Danmark. Endringsforslaget forutsetter naturligvis at rettens medlemmer har hatt tid til å sette seg inn i dokumentene i forkant, men det bør være fullt mulig å etablere tilfredsstillende rutiner for dette.

Det bør som utvalget foreslår være en åpning for å avsette mer tid for enkelte omfattende saker. En slik unntaksregel bør fortrinnsvis benyttes i fylkesnemnda siden det er der den første behandlingen av barnevernssakene finner sted. Ved den rettslige overprøvingen i tingretten er saken skåret til, slik at behandlingen kan begrenses til tvistepunktene. Dessuten har tingretten nemndas avgjørelsesdokument å forholde seg til. Normalt bør derfor én dags hovedforhandling være tilstrekkelig. Vi er for øvrig enig med utvalget i at det bare helt unntaksvis bør settes av mer tid enn én dag til endringssakene ettersom tema i disse sakene er begrenset til hvilke eventuelle endringer som har skjedd siden forrige prøving av saken.

Fredrikstad tingrett og Halden tingrett

Arnfinn Agnalt Tina Bergstrøm

sorenskriver tingrettsdommer