Høringssvar fra LittExtra AS

Høringsuttalelse - ny finansavtalelov

Dato: 14.12.2017

Svartype: Med merknad

Bakgrunn

LittExtra AS har utviklet en låneform som er skreddersydd for personer over 60 år med lav pensjonsinntekt som har mesteparten av sin formue bundet opp i boligen, og som har behov for mer å rutte med. Låneformen er siden lansering i 2005 blitt kjent som seniorlån. LittExtra AS bistår banker med utvikling og tilrettelegging av denne lånetypen.

Det er ni banker i Norge som tilbyr seniorlån. Bankene som tilbyr produktet er BN Bank, KLP Banken, Bien Sparebank, OBOS Banken, Fornebubanken, Sandnes Sparebank, Lillestrømbanken, Strømmen Sparebank og Jernbanepersonalets Bank og Forsikring. Pr i dag er totalt utestående lånevolum ca. kr 5 mrd. Låneformen karakteriseres av følgende hovedpunkter:

  • Kunden låner og banken gis pant i boligen, men kunden har en livsvarig rett til å bo i boligen.
  • Kunden kan få lånet utbetalt som ett stort engangsbeløp, som månedlige utbetalinger, eller som en kombinasjon.
  • Kundens inntekt har ingen betydning for lånesøknaden. Det er boligens verdi og kundens alder som avgjør maksimalt lånebeløp
  • Kunden må ikke løpende betale renter eller avdrag. Rentene legges til lånesummen og lånet forfaller først ved permanent utflytting eller død. (Kunden kan løpende betale renter, men det er ingen forpliktelse.)
  • Hvis lånet er større enn boligens verdi ved forfall, er det banken som må dekke tapet.

Behovet for denne type løsning forventes å øke i fremtiden som en følge av:

  • Kutt i folketrygden som får full effekt for 1963-årgangen
  • Fripolisene vil ikke opprettholde kjøpekraften. Lav avkastning og krav til avsetninger innebærer at de nominelle beløpene fryses.
  • Overgang til innskuddspensjon – avkastningen kan bli dramatisk lavere enn forespeilet og innskuddspensjon utbetales (for de aller fleste) kun frem til fylte 77 år.

Behovet blant pensjonister for noe større økonomisk handlingsrom hører ikke bare fremtiden til. Siste tilgjengelige statistikk viser at ca. 64% av alle kvinner over 67 år har en brutto inntekt under kr 300.000 (SSB selvangivelsesstatistikk for 2016). Videre er det statistisk sett en forventning om at ca. 70 % av alle kvinner lever lengre enn sin partner(grunnet lengre forventet levetid for kvinner kombinert med at kvinner i gjennomsnitt er yngre enn sin partner). Bankene vil i praksis si nei til ordinære lån til kunder med inntekt under kr 300.000 uansett hvilken sikkerhet som stilles. Beskjeden pensjon kan for eksempel føre til at mange ikke har råd til å få utført nødvendig vedlikehold av sin bolig selv om det ligger betydelige verdier i boligen.

Boliglånsdirektivets vurdering av seniorlån

Ny finansavtalelov innebærer blant annet en gjennomføring av boliglånsdirektivet, og som nevnt ovenfor er det gode grunner til at man også bør basere ny finansavtalelov på unntaksbestemmelser og presiseringer i direktivet.

Boliglånsdirektivet inneholder under Artikkel 3 – Anvendelsesområde - (2a) et klart definert unntak for seniorlån:

Dette direktiv gjelder ikke for:

  1. Kredittavtaler med friverdibelåning, hvor kredittgiver
  1. Utbetaler et engangsbeløp, periodiske betalinger eller andre former for kredittutbetaling til gjengjeld for et beløp, som stammer fra fremtidig salg av en fast eiendom til beboelse eller en rettighet i forbindelse med en fast eiendom til beboelse, og
  2. Ikke krever tilbakebetaling av kreditten, før en eller flere anførte livsbegivenheter inntreffer for forbrukeren som definert av medlemsstatene, med mindre forbrukeren overtreder sine kontraktsmessige forpliktelser, hvilket gir kredittgiver rett til å oppheve kredittavtalen.

Forslaget til ny finansavtalelov har tilsynelatende ikke tatt hensyn til det som i avsnitt 16 i boliglåndirektivets fortale angis som «visse kredittavtaler, hvor kredittgiver bidrar med en samlet sum, periodisk betaling eller andre former for kredittutbetaling til gjengjeld for en sum som stammer fra salg av en fast eiendom hvor det primære formålet er å lette forbruket, for eksempel friverdibelåningsprodukter eller andre tilsvarende spesialprodukter». De særlige karakteristika ved slike friverdibelåningsprodukter, slik som at forbrukerens kredittverdighet er irrelevant fordi betalinger skjer fra kredittgiver og til forbruker og ikke omvendt, gjør at denne type produkter er særskilt unntatt boliglåndirektivets virkeområde. Etter vårt syn kan tilsvarende argumenter gjøres gjeldende for produktet "Seniorlån". Denne presiseringen ser ikke ut til å være gjenspeilet i høringsutkastet. Det er viktig at ikke regelverket gjør det vanskelig å tilby produkter som er godt egnet for og etterspurt av visse typer kunder, eller skaper usikkerhet rundt bankenes mulighet til å tilby seniorlån eller lignende produkter med de samme karakteristika.

Behov for presisering i ny finansavtalelov

På denne bakgrunn bør departementet vurdere om det for klarhets skyld bør inntas en presisering i lovforslaget § 80 (2) og forskriftsutkastets § 24 (2) som eksplisitt unntar produkter hvor kredittvurderingen kun bygger på pantets verdi, og kunden kun hefter med pantet. Det foreslås at departementet i stortingsproposisjonen viser til at slike produkter må forstås likt med definisjonen av friverdibelåningsprodukter i boliglånsdirektivet. Eksempelvis kunne §24 (2) få et tillegg som:» med mindre kunden kun hefter med sikringsobjektet».

Det er viktig at ingen bestemmelser i ny finansavtalelov er til hinder for en løsning som mange vil ha et stort behov for. Øvrige bestemmelser i lovforslaget må derfor gjennomgås på samme bakgrunn og tillegges nødvendige presiseringer om unntak for produkter tilsvarende friverdibelåningsprodukter som definert i boliglånsdirektivet.