Høringssvar fra Finansnæringens autorisasjonsordninger

Høringssvar fra Finansnæringens autorisasjonsordninger (FinAut)

Dato: 21.12.2017

Svartype: Med merknad

Til: Justis – og beredskapsdepartementet                                

 

Høringsuttalelse - ny finansavtalelov

Det vises til høringsnotat av 07.09.17 vedrørende ny finansavtalelov og tilhørende forskrift.

Finansnæringens autorisasjonsordninger (FinAut) er norsk finansnærings operasjonelle verktøy for å sikre at virksomhetene gir god rådgivning til kunder. Eierorganisasjoner er Finans Norge og Verdipapirfondenes forening (VFF).

FinAut ble startet i 2009, da som en autorisasjonsordning for finansielle rådgivere (AFR) innenfor sparing og plassering i verdipapirområdet, banksparing og sparing i forsikring. I 2014 ble AFR omdannet til en paraplyorganisasjon for både Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR), Godkjenningsordningen i skadeforsikring (GOS) og autorisasjonsordningene i forsikring (AIF). Per i dag er ca. 13 000 personer autorisert eller godkjent innenfor en eller flere av disse ordningene.

FinAut sikrer god rådgivning til forbrukere og forvalter bransjenormen God skikk ved rådgivning og annen kundebehandling. Ved inngangen til ny strategiperiode har FinAut også fått i oppgave å legge til rette for overføring av denne bransjenormen til finansnæringens digitale løsninger.

Helt konkret fastsetter og forvalter FinAut finansnæringens kompetansekrav for forbrukerrettede produktområder og næringens krav til etisk kompetanse. Den enkelte medarbeider som innfrir disse kravene autoriseres eller godkjennes innenfor det aktuelle fagområde. Autoriserte/godkjente medarbeidere må hvert år oppdatere kompetansen sin i henhold til FinAuts krav og følge god skikk. Brudd på bransjenormen kan føre til fratakelse av autorisasjon.

FinAut eies av Finans Norge og Verdipapirfondenes forening (VFF). Finans Norge har levert en omfattende høringsuttalelse som også omfatter FinAut. VFF har også avgitt høringsuttalelse. Vi vil begrense oss til å kommentere noen punkter som er av særlig betydning for FinAut.
 

Lovens virkeområde

Rådgivere og andre som autoriseres og godkjennes gjennom våre ordninger, forholder seg til en eller flere lover på finansområdet. På den ene siden skulle man derfor anta at det ville være lettere å forholde seg til at mange felles bestemmelser er plassert i finansavtaleloven. På den annen side er produktene det veiledes/rådgis om svært ulike, så det kan være enklere å forholde seg til de ulike produktlovene. Generelt ser vi nå at de nyere direktivene fra EU, og dermed også de nyere norske lovene, har til dels felles definisjoner og regler – likevel slik at de er tilpasset det enkelte produktområde. FinAut mener, etter en avveining av flere hensyn, at det er hensiktsmessig fortsatt å regulere mest mulig i særlovgivning, slik at man kan være sikker på at reglene er tilpasset den til enhver tid gjeldende regulering for vedkommende område. Dette vil også gi størst trygghet for de forbrukerne som skal rådgis.

FinAut mener derfor at eksempelvis individuell pensjonsordning (IPS) og avtaler om investeringstjenester bør reguleres av henholdsvis IPS-lovgivningen og verdipapirhandelloven, ikke av finansavtaleloven.

 

Definisjoner

For FinAuts medlemmer, og for de kundene de betjener, har det vært av betydning å forholde seg til hva som anses som «rådgivning» i de ulike lovenes forstand. Det har vært knyttet strengt ansvar til virksomhetenes rådgivning, og det har vært et hovedpoeng med FinAut å bygge et system som sikrer god kunderådgivning. «Rådgivning» har vært adskilt fra «veiledning» på den ene siden, og «salg» på den andre. Det er knyttet en rådgivningsplikt overfor forbrukere for flere produkter. FinAut har bygget et regime for kompetanse for rådgivere i virksomhetene, som skal oppfylle virksomhetens plikt til å gi kvalifisert rådgivning basert på kundens behov og ulike produkters kompleksitet.

Per i dag er ca. 13 000 autoriserte/godkjente gjennom FinAuts ulike ordninger. De har gjennomgått en grundig opplæring og bestått kunnskapsprøver på det eller de områdene de rådgir om, praktisk prøve i gjennomføring av en rådgivningssamtale og i etikk (håndtering av etiske dilemmaer). Når disse prøvene er bestått, blir vedkommende autorisert rådgiver. Deretter må vedkommende dokumentere oppdateringer i aktuelle temaer og etikk hvert år så lenge han skal drive med rådgivning på virksomhetens vegne.

De fleste spesiallovene har eller får nå en definisjon av «rådgivning». Denne definisjonen vil da være forholdsvis lik for alle fagområdene. «Rådgivning» bør også defineres i finansavtaleloven. Det bør også «veiledning»/ «kundeveiledning». Definisjonene bør samstemmes med definisjonene som benyttes i lover og direktiver. Definisjonen bør ikke knyttes eksplisitt til «rolle» («rådgiver»), men til selve tjenesten som utføres (funksjonen rådgivning). Da kan definisjonene også benyttes uavhengig av om veiledning og rådgivning skjer gjennom heldigitale kundeløsninger eller når en ansatt utfører dette.

Vi foretrekker at definisjonene tas inn i selve loven for lesbarhetens skyld.

 

Finansrådgiver som tittel

Det foreslås en legaldefinisjon av finansrådgiver i § 20 første ledd. Ifølge § 21 annet ledd skal tittelen være beskyttet. Slik vi oppfatter Justisdepartementet innebærer dette at bruk av ordet «finansrådgiver» om en person ansatt i banken må opphøre.

Dersom dette er riktig, anser FinAut dette som svært problematisk. Det er en rekke personer i finansnæringen – som i andre næringer – som har tittelen «rådgiver» på ulike nivåer, og de rådgir innen finans. Vi legger til grunn at finansnæringen, i likhet med alle andre næringer, må kunne benytte slike titler. Dert må også legges vekt på at det som nevnt siden 2009 har vært etablert en autorisasjonsordning for rådgivere i finansnæringen. De første rådgiverne var finansielle rådgivere innenfor verdipapirområdet, bank og forsikring. Senere er ordningen utvidet til å gjelde både veiledere, rådgivere og selgere i både bank og forsikring, og nå sist med en egen autorisasjonsordning for medarbeidere i kreditt. Dersom departementet med dette lovforslaget ønsker å frata alle autoriserte rådgivere muligheten til å bruke denne tittelen med tilhørende autorisasjonsmerke, er det et stort inngrep i en velfungerende ordning som FinAut mener ikke kan gjennomføres.

Som vist ovenfor forutsettes det i lover og direktiver at virksomhetene skal drive med rådgivning. Det er knyttet rettigheter og plikter til denne rådgivningen. Det forekommer oss underlig at virksomheten ikke skal kunne ha rådgivere som utfører disse rådgivningsoppgavene.

Det er også vanskelig for oss å kommentere videre på de plikter som legges til rådgivere i forslaget så lenge det ikke er klart hvem som omfattes eller skal omfattes av denne personkretsen.

 

Avslutning

Som det fremgår er det av svært stor betydning for FinAut hvordan «rådgivning» og «rådgiver» behandles i finansavtaleloven. Vi vil be om et møte med Justisdepartementet for å beskrive virksomheten nærmere, og diskutere hvordan dette bør løses både i finansavtaleloven men også i kommende forsikringsavtalelov.

 

Med vennlig hilsen
for Finansnæringens autorisasjonsordninger

Siv Seglem
daglig leder