Høringssvar fra Hovedorganisasjonen Virke

Ny finansavtalelov - høringssvar fra Virke

Dato: 13.12.2017

Svartype: Med merknad

Hovedorganisasjonen Virke, som representerer drøyt 20000 virksomheter med 230 000 ansatte i handel, tjenestenæringer og ideell sektor, mener det er positivt at departementet har foreslått en ny finansavtalelov som implementerer revidert betalingstjenestedirektiv (PSD 2), betalingskontodirektivet og boligkredittdirektivet. Virkes kommentarer nedenfor er delvis av generell karakter, delvis relatert til gjennomføringen av PSD 2 (Virke leverte også høringssvar om PSD 2 i august i år). 

Virke har først og fremst to kritiske merknader til forslaget:

  1. Lovforslaget er mangelfullt utredet. Ny lov vil berøre flere enn dagens lov, men det sies lite i lovforslaget om hvem som berøres. Videre antyder departementet at det i en overgangsfase vil påløpe økonomiske utgifter og økt bruk av administrative ressurser for å tilpasse seg nye rutiner, opplæring av ansatte og informasjon rettet mot kunder. Dette er for vagt og oppfyller ikke kravet til vurdering og synliggjøring av økonomiske og administrative kostnader for de berørte næringsdrivende av ny lovregulering.
  2. Lovforslaget griper inn i prinsippet om avtalefrihet mellom næringsdrivende. En utvidelse av forbrukerlovgivning til (mikro)foretak vil etter Virkes oppfatning være prinsipielt uheldig og lite hensiktsmessig. 

 

Mangelfull utredning av konsekvenser for berørte næringsdrivende

Virke anerkjenner det juridiske arbeidet som er gjort i forslaget til ny finansavtalelov, herunder administrative forenklinger, redusert bruk av særregler og ikke minst harmonisering med EØS-regelverk. Forslaget har imidlertid en mangelfull belysning av de økonomiske konsekvensene for berørte i næringslivet. Regelrådet har i sitt høringssvar til departementet gått grundig igjennom disse manglene. Virke støtter Regelrådets kommentarer, og vil fremheve to mangler av overordnet karakter - som kan være av stor betydning for berørte næringsdrivende. 

  • Departementet påpeker at lovforslaget medfører at flere omfattes av reguleringen, men diskuterer ikke nærmere konsekvensene det får for nye aktører. Virke savner en tydeligere beskrivelse av berørte næringer, herunder hvilke aktører som særlig berøres.
  • Departementet antar at forslagene vil ha økonomiske konsekvenser for berørte aktører. Departementet peker på at særlig i en overgangsfase vil det være kostnader ved tilpasning til nye rutiner. Videre antas det at forslaget vil kunne få konsekvenser for kredittilbydere i form av reduksjon i kredittomsetningen. Virke savner en beskrivelse og eventuell verdsetting av kostnadene forbundet med å følge det nye regelverket. 

Det er dessverre ikke enestående at lovforslag fremmes uten tilstrekkelig utredning av økonomiske og administrative konsekvenser for de berørte i næringslivet. Virke mener dette er et stort problem og en årsak til at virksomheter har større kostnader forbundet med etterlevelse av lover og regler, samt innrapportering til offentlige myndigheter, enn det som er nødvendig. Disse kostnadene påvirker virksomhetenes muligheter til å drive mest mulig effektivt. Grundigere belysning av etterlevelseskostnader gjør det mulig å finne ut om reglene kunne vært innrettet annerledes, basert på en kost-nytte vurdering. Samtidig vil det bli enklere for de berørte i næringslivet å tilpasse seg de nye reglene så kostnadseffektivt som mulig, slik at ressurser kan frigjøres til verdiskaping og sysselsetting.

Avtalefrihet mellom næringsdrivende

Virke har forståelse for ønsket om å verne forbrukerne og få en enklere lov. Samtidig er det etter Virkes syn nødvendig å skille klart mellom forbrukerspesifikk lovgivning og det som gjelder næringsdrivende, særlig av hensyn til prinsippet om avtalefrihet mellom næringsdrivende. 

Lovforslaget har mange avvik fra generell kontraktsrett. Virke mener det er nødvendig med en grundig gjennomgang av hvilke bestemmelser som er ufravikelige for næringsdrivende, jf. lovforslaget § 2. Alternativt forslag til § 2 som sidestiller forbruker og mikroforetak er etter Virkes syn uheldig. Det vil innebære en utvidelse av forbrukerspesifikk lovgivning til et stort antall norske virksomheter (nærmere 90 % av alle norske virksomheter).

Vi vil for øvrig påpeke at PSD2 er et totalharmoniseringsdirektiv, og bør således implementeres som det er – uten noen utvidelse av virkeområde. 

Bevisbyrde

Krav til bevisbyrde er etter Virkes oppfatning for strengt. Virke mener at prinsippet om omvendt bevisbyrde strekkes for langt og må begrenses til å gjelde informasjons- og opplysningspliktene etter kapittel 1 og 3, i tråd med kravene etter PSD2. Alminnelige bevisbyrderegler må ellers komme til anvendelse. Ellers vil tjenesteyter, uavhengig av om det er et finansforetak, forbruker eller annen næringsdrivende, måtte bevise forhold som kunden er nærmere til å kjenne. 

Elektronisk signatur/misbruk av sertifikat for elektronisk signatur

Forslaget som regulerer ansvarsfordelingen mellom tilbyderen av finansielle tjenester og kunden ved tredjeparts misbruk av elektronisk signatur, for eksempel BankID, medfører at elektronisk signatur gis redusert troverdighet sammenlignet med en fysisk underskrift. Sett i sammenheng med forslaget om omvendt bevisbyrde, øker risikoen for svindel og misbruk. Forslaget vil etter Virkes oppfatning være et tilbakeskritt sett i lys av målet om økt digital samhandling. Vi kan ikke se at det er i samfunnets interesse at tilliten til digitale signaturer svekkes.  

Nærmere om implementering av PSD 2

Virke mener at definisjonen i finansavtaleloven må være lik PSD2s definisjon, og i den grad det er mulig tolkes likt i Norden. Det er særlig viktig å definere hva som utgjør en betalingskonto, jf. PSD 2, og det bør bestrebes at denne definisjonen blir lik i Norden. Videre bør kontraheringsplikten begrenses til å gjelde for forbrukere i EØS, i likhet med det som er gjort i Sverige og Danmark. Kravet om å tilby grunnleggende betalingstjenester må begrenses til personer med lovlig opphold i EØS - som kan vise en «reell interesse» slik PAD åpner for. Dette vil ha en side til overholdelse av hvitvaskingslovgivningen. 

Virke viser for øvrig til vårt høringssvar om PSD 2 i august i år. 

Ikrafttredelse 

Avslutningsvis vil vi bemerke at ikrafttredelse ikke er omtalt i høringsnotatet. Tidspunktet for ikrafttredelse er svært sentralt for tjenestetilbyderne som omfattes av PSD 2. For det første må sentrale privatrettslige regler i PSD2 vedtas og tre i kraft samtidig med offentligrettslige regler. Dette må skje for å sikre lik markedsregulering, lik konkurranse og sammenheng i regelverket. Dette må skje uavhengig av om PSD2 er innlemmet i EØS-avtalen. 

For det andre er det viktig at reglene som implementerer PSD2 i finansavtaleloven må tre i kraft så tidlig som mulig. Mangelfull implementering av PSD2 vil kunne medføre at foretak i Norge får konkurranseulempe sammenlignet med aktører i resten av Europa, samtidig som det kan medføre svekket kunde- og forbrukerbeskyttelse.

 

Vennlig hilsen

Hovedorganisasjonen Virke

Jarle Hammerstad, leder for næringspolitikk