Høringssvar fra Ullensaker kommune

Dato: 25.03.2020

Høringssvar NOU 2019:26 Rusreform fra straff til hjelp

Det vises til mottatt høring om rusreformen med frist for høringssvar 02.04.20. Ullensaker kommune ønsker å gjøre rede for følgende merknader:

Ullensaker kommune kan i utgangspunktet være positiv til en rusreform med intensjon om å utvide fokus fra straffetiltak til å også inkludere helsetiltak. Vi synes imidlertid det er problematisk med en rusreform som har til hensikt å favne alle og som ikke skiller på alder eller omfang av rusbruken når det kommer til mengde narkotika som kan oppbevares til eget bruk jamfør utvalgets forslag til terskelverdier i tabell 13.1) eller reaksjonsmåte.

Dette høringssvaret vil i all hovedsak ta for seg kommunes perspektiv, men vi ønsker kort å påpeke at det vil kunne bli krevende for politiet å vurdere hva som er til eget bruk og hva som er tiltenkt videresalg. Dette med tanke på de høye terskelverdiene som foreslås. Om Ullensaker kommune forstår utvalgets forslag riktig kan en person ha et utall forskjellige rusmidler på seg og samtidig unngå straffeforfølgelser så lenge de ulike rusmidlene er under terskelverdi. Vi tror dette vil kunne bidra større rekruttering for salg av narkotika da risikoen vil være betydelig redusert for selge. I tillegg mener kommunen at kjøp og salg av narkotika, og da i et makroperspektiv, er svært uheldig med store menneskelig omkostninger. Vi er bekymret for at en avkriminalisering kan bidra til at denne bransjen vil få en vekst og bedre vilkår.

Reformsutvalget foreslår at om en person blir anholdt med brukerdose på seg vil vedkommende være nødt til å møte opp hos rustjenesten i kommunen. Ullensaker kommune ønsker at utvalget er tydeligere på hvilke konsekvenser som eventuelt vil inntreffe hvis personen ikke overholder møteplikten. Om det er slik at unnlatelse av møteplikt ikke vil medføre noen konsekvenser tror vi at mange vil la være å møte opp og tiltaket vil således miste ønsket effekt.

I tillegg er kommunen ikke enig i utvalgets forslag om å pålegge kommunene å opprette en egen rådgivende enhet. Det med årsak i at kommunene må finansiere dette uten statlige overføringer. Utvalget hevder at dette ikke vil medføre et merarbeid for kommunen. Ullensaker kommune støtter ikke utvalgets argumentasjon. Å skulle omstrukturere organisasjonen og ruste opp en egen enhet/ avdeling vil alltid medføre kostnader. I tillegg ser kommunene/ bydelene i landet svært forskjellig ut både når det kommer til innbyggertall, demografi og geografisk utstrekning. Om pålegget med rådgivende enhet ledsages av detaljerte retningslinjer vil dette kunne medføre store praktiske utfordringer for kommunene ved eventuell gjennomføring.

Ullensaker kommune er videre svært bekymret for de høye terskelverdiene som foreslåes. Utvalget begrunner dette med ut fra å skjerme bruker med det høyeste inntaket fra anmeldelser til politi. Slik kommunen forstår det ut fra informasjon fra politiet er dette en praksis som allerede praktiseres i dag. Ullensaker kommune ønsker å påpeke at de brukerdosene som foreslås er dødelig for de aller fleste brukere. Dette er doser som kun de med alvorligst avhengighet og størst toleranse kan tåle. Om reformen gjennomføres mener vi at det er helt nødvendig å nedjustere terskelverdiene og i tillegg ha føringer som begrenser antall rusmidler en person kan bære på seg.

Særlig om barn og unge

Rusutvalget deler videre inn rusbrukere i tre kategorier; eksperimentbrukere, rekreasjonsbrukere og problembrukere. Kommunens erfaring, både gjennom sosialt oppsøkende ungdomsarbeid og gjennom rusoppfølging av ungdom, er at ungdom så og si aldri definerer seg som problembruker.

Utvalget bruker mye tid på å fremheve viktigheten av forebygging og tidlig hjelp. Dette er Ullensaker kommune helt enig i. Vi er imidlertid usikre på om tiltakene som foreslås i reformen vil ha ønsket effekt da ungdommen vi møter sjelden har negative erfaringer med rus. Få tenker at de står i fare for å utvikle et rusproblem, nettopp fordi vi møter dem så tidlig i sin rusdebut. Vi er bekymret for at rusreformen vil forsterke ungdommers oppfatning av at narkotika verken er farlig eller kan medføre store problemer. Denne tankegangen hos ungdom kan føre til økt bruk. Vi merker allerede en holdningsendring i ungdomsmiljøet til narkotika og økt bruk.

Utvalget viser til ønsket om å utsette rusdebuten for barn og unge (blant annet på s 272) og tar utgangspunkt i at det til vil være enklere for barn, unge og deres foresatte og ta kontakt dersom man ikke risikerer å bli straffet for å oppsøke hjelp. Vår erfaring er derimot at barn, unge og deres foresatte stort sett tar kontakt og ber om hjelp for sin rusbruk først etter å ha vært i befatning med politiet.

Utekontakten i Ullensaker jobber nå kun med frivillig oppfølging av ungdom og deres familier. Noen gjennomfører kun samtaler basert på HAP (kun ungdommen som følges opp) og CPU (samtaler med både ungdommen og foresatte) metodikk, mens andre også velger å skrive under på en kontrakt hvor urinprøver er en del av oppfølgingen. Alle variantene er helt frivillige, og eventuelle brudd på kontrakten medfører ingen strafferettslige konsekvenser. Likevel ser vi at terskelen for å ta kontakt og be om hjelp er svært høy. Så og si samtlige som har tatt kontakt for rusoppfølging tar kontakt først etter de har vært innom politiet. Med den nye reformen er vi bekymret for at politiet ikke lenger vil prioritere narkotikasaker og at færre ungdommer og foresatte vil kontakte oss for hjelp.

Vår erfaring er at flere unge finansierer egen rusbruk med å selge narkotika. Med de terskelverdiene som utvalget oppgir som brukerdoser er det mange ungdom som kan selge stort til andre ungdom og likevel gå under radaren fordi terskelverdiene for oppbevaring til eget bruk er så høye. En dags brukerdose for en person med en lang og tung ruskarriere kan selges til en hel fest i ungdomsmiljøet. Vi er bekymret for at ungdom lettere vil vikle seg inn i et kriminelt miljø og velge å tjene penger på, eller finansiere egen rusbruk gjennom narkotikasalg da de om utvalgets terskelverdier går gjennom kan hevde at narkotikaen er for eget bruk og dermed unngå strafferettslige konsekvenser for videresalg.