Høringssvar fra Forandringsfabrikken

Dato: 26.03.2020

FORANDRINGSFABRIKKEN

INNSPILL TIL RUSREFORMEN

Forandringsfabrikken er en ideell stiftelse som jobber for å gjøre barnehager, skoler og hjelpetjenester bedre. Ideen er at barn og unge har viktig kunnskap om systemene som de er avhengige av. Målet er at systemene som er laget for barn og unge, skal oppleves trygge og nyttige for dem.

Siden 2008 har Forandringsfabrikken systematisk samlet inn erfaringer og råd fra barn og unge om hvordan de opplever møtene med skole, psykisk helsehjelp, barnevern, politi, NAV, rettssystem og kriminalomsorg. Dette er gjort i undersøkelser.

For å hente inn, systematisere og formidle oppsummerte erfaringer og råd fra barn og unge, bruker Forandringsfabrikken en deltakende og praksisrettet metodikk, kalt Forandringsmetodikk. Den bygger tett på aksjonsforskningsmetodikken Participatory Learning and Action (PLA). Forandringsmetodikk er utviklet i tett samarbeid med barn og unge. Den tar på dypt alvor at barn har rett til å si sin mening på måter som oppleves trygge for dem. Metodikken består av prosessbeskrivelser og verktøy som bidrar til at mange, ulike barn og unge kan delta.

Erfaringene og rådene hentes oftest inn i samlinger. Samlingene organiseres med fokus på å sikre at de oppleves tryggest mulig for flest mulig barn og unge. De voksne som tilrettelegger er trent til å møte barn og unge med ydmykhet, åpenhet og mye menneskevarme. Dette bygger på hovedråd samlet inn gjennom mange år, til hvordan voksne må være for at barn og unge vil fortelle ærlig og fortelle det viktige. Deltakerne inviteres til å bidra flere ganger.

Erfaringer og råd oppsummeres

Erfaringer og råd samles i referater og annen skriftlig eller visuell dokumentasjon. Fabrikkarbeidere med erfaring fra å systematisere data, oppsummerer deltakernes erfaringer og råd. Erfaringer og råd fra mange deltakere på mange samlinger på mange steder i landet, presenteres som hovedsvar i rapporter, på web, i filmer og i bøker. Hovedsvar analyseres eller kommenteres ikke av fagfolk, og det gjøres ikke koblinger til teori eller generaliseringer. Hovedsvar blir byggesteinene i det vi kaller kunnskap fra barn.

Proffer presenterer

Deltakere i undersøkelsene inviteres med i formidlings- eller fagutviklingsarbeid, som “proffer” i Forandringsfabrikken. Proffene presenterer svarene som går igjen fra mange - for politikere, nasjonale myndigheter, fagfolk og studenter. I 2017 åpnet Forandringsfabrikken Kunnskapssenter, av statsministeren. I Kunnskapssenteret samles kunnskap fra barn. Så langt Forandringsfabrikken vet, er dette det første og hittil eneste kunnskapssenteret i Europa med oppsummerte erfaringer og råd, direkte fra barn.

Hva innspillet bygger på

Vårt innspill til rusreformen bygger på rapporten “KLOKHET OM RUS” der 58 unge som strevde eller nylig strevde med rus deltok. De delte erfaringer og ga råd til hva som skal til for å forebygge at unge ruser seg, eller hva slags hjelp de trenger for å slutte med rus. De svarene som gikk mest igjen fra mange av ungdommene, ble oppsummert til hovedsvar. I tillegg til dette har Forandringsfabrikken siden 2008 systematisk hørt barn og unge i barnevernet. Dette er unge med erfaring fra å streve på skolen, vokse opp med dårlig råd, streve med å ha det vondt inni seg og som bærer på vonde minner. Tilsammen bygger innspillene på svar fra ca 300 unge med erfaring fra å ruse seg.

INNSPILLENE

At unge som ruser seg nå i stedet for å få straff skal få hjelp, har vært et kjempe tydelig svar fra unge som har eller ruser seg. Så vi vil takke regjeringen for at de er modige og vil prøve noe nytt og hører på de som har vært gjennom dette selv. Og så vil vi takke rusreformutvalget for å ha bygget videre på at unge nå skal få hjelp, i stedet for straff.

Unge som ruser seg har lenge sagt at måten de blir møtt på i dag av politi, gjør at de mister mer tillit enn det bygger tillit. Det har for mange gjort det vanskelig å bli rusfri. Nå er vi et godt stykke på vei mot at unge skal få hjelp til det rus egentlig handler om, som er noe vondt inni følelsene.

TAKK TIL DERE FRA UNGE SOM HAR RUSET SEG OG HER ER VÅRE INNSPILL <3

Syn på rus

Et av hovedsvarene fra ungdommene er at det er viktig hva slags syn fagfolk og lovverk har på rus. Hovedsvarene på hva rus handler om, sett fra ungdommene var følgende:

Flykter fra vondt

Ungdommene fortalte at rus handlet om at de flyktet fra det som var vondt inni dem. Mange hadde følt seg verdiløse og alene. De opplevde at de første gangene de rusa seg så forsvant de vonde følelsene. De opplevde at for en stund følte de seg bedre, de klarte å være sosiale og kjenne på glede. Etterhvert tok rusen kontroll, da skjedde det enda mer vonde ting, for mange ble det mange alvorlige hendelser og konsekvenser i livene deres.

Rus må forstås som et smerteuttrykk på lik linje som selvskading, sinne, å være veldig flink, å være stille stille og å vise uro. Det er ikke noe helt spesielt med rus.

Mangler tilhørighet

Ungdommene følte også fra tidlig alder at de ikke passet inn i skole, hjemme eller i samfunnet. De opplevde at de ble skjøvet vekk av lærere, ved å bli sendt på gangen, fått anmerkninger eller utvisning. De opplevde også å bli utestengt fra ungdomsklubber. De hadde kjent på at det ikke var greit for dem å ha det vondt noen plass. Rusmiljøet ble en plass de kunne kjenne på tilhørighet, en plass det var lov å ha det vondt. De ble akseptert selv om de var annerledes.

De opplevde at de voksne ikke klarte å gjøre det trygt nok for dem å snakke om det som var vondt. De prøvde å si ifra på mange måter før det ble rus, at de hadde det vondt, enten ved ord eller handlinger.

Bærer på erfaringer fra vold og omsorgssvikt

Over halvparten av ungdommene hadde tidligere i livet sitt opplevd omsorgssvikt, hatt rus i oppveksten eller hatt foreldre eller familie som har brukt makt, vold eller overgrep mot dem.

De hadde kjent på utrygghet og kjent på at de ofte ikke var gode nok. De hadde kjent på konstant redsel for når foreldrene skulle slå eller forgripe seg på dem. På det å ikke ha mat, eller at foreldrene plutselig forsvant. De har kjent på å bli straffa av foreldrene sine, for å gjør ting de ikke visste var lov. Mange hadde blitt minivoksne og måtte ta mye ansvar når de var små.

Vårt innspill til syn på rus

Rusreformen må ha et tydelig syn på hva rus handler om.

Det må stå helt konkret at rus handler om at man flykter fra vondt, mangler tilhørighet og/eller bærer på erfaringer fra vold og omsorgssvikt. Alle fagfolk som skal jobbe med unge som ruser seg må ha opplæring i dette synet på rus.

Råd til hjelp ut av rus

Trygghet før samarbeid med andre voksne og foreldre

Det viktigste voksne skal tenkte når de skal hjelpe unge ut av rus er trygghet for ungdommene. Uten trygghet er det vanskelig for mange å få tillit nok til å fortelle hva rus handler om og hva som skal til for å komme ut av rus.

Unge forteller at trygghet handler om at voksne alltid sammen med ungdommene må avtale hvilken og hvordan informasjon om ungdommen skal deles videre til andre voksne.

Mange ungdommer har opplevd at de voksne på tvers av tjenester snakker bak ryggen dems. Når ungdom ikke vet hva som skjer med informasjonen de gir og den deles til andre tjenester så kan de lukke seg å slutte å snakke om det som er viktigst for dem. Det er like viktig at tjenester seg imellom avtaler hvordan informasjon skal gis videre, som at det avtales hvordan informasjon til foreldre skal gis videre.

Foreldre kan ikke involveres, før ungdommen er snakket med og avtalt med hvordan dette skal gjøres trygt. Voksne kan aldri vite hvordan foreldrene er og hva de utsetter barna sine for. Og når vi vet at veldig mange barn ikke forteller om vonde opplevelser hjemme så må voksne risikovurdere foreldresamarbeid og ALLTID avtale med barn hvordan informasjon skal deles videre, og hvordan foreldre skal involveres.

Barn kan ikke snakke fritt etter barnekonvensjonen når foreldre involveres utrygt, og da får heller ikke tjenestene til å oppfylle barnekonvensjonen.

Barnekonvensjonen i praksis

Barnekonvensjonen går foran alle andre lover. Dersom lovene til helsetjenestene og barnevernet er beskrevet svakere enn barnekonvensjonen, er det barnekonvensjonen som bestemmer. Vi har tenkt at følgende bestemmelser i barnekonvensjonen er relevant i forbindelse med rusreformen for å lage trygghet for barn:

  1. Barn har krav på en reell rett til å uttale seg hvilket innebærer at rammene for uttalelsesretten må være slik at barn kan uttale seg fritt, artikkel 12
  2. Barneverntjenestene har plikt til å ivareta hensynet til barnets beste, artikkel 3
  3. Barn har krav på beskyttelse i forhold til å leve i omsorgssituasjoner med vold og overgrep, artikkel 19
  4. Barn har krav på privatliv, artikkel 16

De generelle kommentarene til barnekonvensjonen:

63. Artikkel 12 (retten til å bli hørt). Komiteen er av den oppfatning at barnas medvirkning bidrar til å beskytte dem, og at beskyttelse i sin tur er av avgjørende betydning for at de skal kunne delta i kampen mot vold. Retten til å bli hørt begynner allerede mens barna er små og ekstra sårbare for vold. Barn må oppfordres til å gi uttrykk for sine synspunkter, som så må tillegges behørig vekt, og dette må være obligatorisk på ethvert stadium av beskyttelsesprosessen. Barnets rett til å bli hørt er særlig relevant i voldssituasjoner (se komiteens generelle kommentar nr. 12 (2009) punkt 118 ff). Når det gjelder familie og barneoppdragelse, har komiteen gitt uttrykk for at denne rettigheten spiller en preventiv rolle i forhold til alle former for vold i hjemmet og i familien. Komiteen understreker videre at det er viktig at barn deltar i arbeidet med å utarbeide forebyggende strategier generelt og spesielt i skolesammenheng, særlig for å bekjempe og forebygge mobbing og andre former for vold i skolen. Det er viktig å støtte initiativer og programmer som har som mål å styrke barnas egen evne til å bekjempe vold. Voldelige opplevelser har i seg selv en negativ virkning på barns evne til å mestre sine liv, og det er nødvendig med sensitive tiltak for å sikre at intervensjoner for å beskytte barn ikke gjør det enda vanskeligere for barna, men tvert imot bidrar positivt til å rehabilitere og reintegrere dem ved å tilrettelegge nøye for at de kan være med og delta i arbeidet mot vold. Komiteen merker seg at særlig marginaliserte og/eller diskriminerte grupper støter på barrierer som gjør det vanskelig for dem å delta. Det er særlig viktig å overvinne disse barrierene i forbindelse med barnevern, for disse barna er ofte blant de som er mest utsatt for vold.

Generell kommentar til FNs barnekonvensjon nr 12 punkt 74: «Det er ikke noe motsetningsforhold mellom artikkel 3 og artikkel 12, bare et komplementært forhold mellom de to generelle prinsippene: Den ene slår fast at barnets beste skal være målet, og den andre presenterer framgangsmåten for å nå dette målet, som består i å høre på barnet eller barna. Artikkel 3 kan faktisk ikke gjennomføres på korrekt vis uten at komponentene i artikkel 12 blir respektert.»

Generell kommentar nr 142 punkt 22 3. setning: “Fritt” betyr også at barnet ikke skal manipuleres eller utsettes for utilbørlig påvirkning eller press. Videre heter det i punkt 23: Partene skal sørge for å legge forholdene slik til rette at de tar hensyn til barnets individuelle og sosiale situasjon, slik at alle barn kan gi uttrykk for sine synspunkter, og de skal sørge for et miljø der han/hun føler seg respektert og trygg når han/hun fritt gir uttrykk for disse synspunktene.

FNs barnekomite har uttalt følgende om dette i generell kommentar nr 13 punkt 63: Komiteen er av den oppfatning at barnas medvirkning bidrar til å beskytte dem, og at beskyttelse i sin tur er av avgjørende betydning for at de skal kunne delta i kampen mot vold. Retten til å bli hørt begynner allerede mens barna er små og ekstra sårbare for vold. Barn må oppfordres til å gi uttrykk for sine synspunkter, som så må tillegges behørig vekt, og dette må være obligatorisk på ethvert stadium av beskyttelsesprosessen. Det fremgår av dette at artikkel 19 fordrer at barneverntjenesten er innrettet slik at barn som lever i sårbare omsorgssituasjoner får uttale seg fritt slik at disse barna har en mulighet til å få hjelp.

Fokus på hva rus handler om

For å bygge tillit og trygghet så må fokuset til systemene først og fremst være hva rus handler om. Skolen, helsestasjoner, helsesykepleiere, barnevernet, ruskollektiv og bup må sammen med ungdommen nå inn til hvorfor unge holder på med rus. De fleste av ungdommene ville ha hjelp til å slutte å ruse seg, men det er nesten umulig å slutte med rus, før vonde opplevelser og følelser kommer ut. Mange unge har hatt erfaringer med at voksne fokuserer på selve handlingene eller måten barnet oppfører seg på, i stedet for å undre seg over og spør om hva det handler om. Å nå inn til det som er vondt, betyr å spørre og grave etter grunnen til at unge gjør som de gjør.

Trygge voksne er det viktigste

For å hjelpe unge ut av rus må det være en rutine om at alle må spørre ungdommene om de har noen trygge voksne de vil snakke med. Disse voksne er ofte hovednøkkelen til å hjelpe unge ut av rus. Unge må få velge en voksen de er trygg på.

Dersom det er andre voksne enn den voksne ungdommen har valgt ut som skal hjelpe ungdommen, sier ungdommene at den voksne må være ærlig om følelsene sine, dele fra livet sitt og hvem de er og ha masse varme.

Hvordan ungdommene blir møtt av voksne er avgjørende for at de skal kunne åpne seg og være ærlige. Når ungdommene blir møtt med tillit, gjør det at de lettere stoler på voksne.

Samarbeid om hjelp

For å kunne hjelpe unge ut av rus er det helt avgjørende at voksne samarbeider med ungdommene. Dette må gjøres først og fremst fordi når voksne samarbeider med unge så blir hjelpen mer treffsikker, men voksne må også gjøre det fordi loven sier at barn skal bli samarbeidet med.

Mange ungdom har opplevd å bli sendt på institusjoner eller fått hjelp som ikke har hjulpet. De voksne har prøvd å tvinge ungdommen til å bli rusfri. Dette har funket dårlig. Det finnes ikke noe forskning eller tilbakemeldinger fra barn om at det å sende de på tvang på ruskollektiv, institusjoner eller tvinge på dem hjelper dem med å bli rusfri, så det er litt underlig at en rusreform anbefaler dette.

Unge vil slutte å ruse seg, dersom hjelpen blir riktig, men for at hjelpen skal bli riktig må ungdommen samarbeides med.

I Forandringsfabrikken sine undersøkelser har barn svart hva samarbeid med barn betyr. Rusreformen må sikre at dette gjennomsyrer hele reformen:

Barn får god og forståelig informasjon

Informasjon er helt avgjørende for at barn skal opplever at de samarbeides med. Barn har rett på all viktig informasjon om livet sitt.

Barn får snakke i trygge rom

For at det skal bli trygt nok å fortelle møtes barn med mye menneskevarme. Voksne ser bak vonde handlinger og avtaler med barnet før informasjon deles videre. Når et barn forteller må den voksne vise naturlige reaksjoner og fortelle følelser de kjenner på, sånn at barnet forstår at den voksne tar barnet på alvor.

Barn får være med å bestemme

Barns erfaringer og ønsker må tas på dypt alvor, helt fra de er små. Beslutninger og tiltak tas alltid etter en vurdering av barnets beste, det vil si med utgangspunkt i barnets beskrivelse av egne behov, og ønsker for framtida. Dette gjelder også barn som forteller om vonde ting.

Barn får være med i dokumentasjon

Barn inviteres i størst mulig grad med til å dokumentere. Barnet må få informasjon om hvor viktig slik dokumentasjon kan være, og gjennomføres på måter som barn liker.

Barn får gi tilbakemelding

Barn inviteres til å gi tilbakemeldinger på hvordan de opplever samarbeidet med de voksne. Barnet blir forklart at de voksne ønsker å bli stadig bedre på å samarbeide med barna de skal jobbe med framover.

Vårt innspill til hjelp ut av rus

Rusreformen må sikre rutiner som gjør at ungdommer kan snakke trygt. Dette må inkludere at alle systemer må risikovurdere foreldresamarbeid og alltid samarbeide med og avtale med ungdommen hvordan informasjon om ungdommen skal gis videre.

Rusreformen må sikre at alle tiltak mot unge som ruser seg har som hovedmål og hovedfokus å nå inn til hvorfor unge ruser seg og gi verktøy til livet.

Rusreformen må sikre opplæring med kunnskap fra unge som har ruset seg om hvordan voksne må være for å bli trygge voksne for barn.

Rusreformen må sikre rutiner sånn at alle unge som ruser seg blir spurt om hvem som er trygg voksen for dem, og at de får velge hvem som er trygg for dem til å hjelpe dem ut av rus.

Rusreformen må sikre og legge inn konkrete verktøy for samarbeid med unge som ruser seg. Dette må være systematisk gjennom hele prosessen og ikke et lite avsnitt her og der.

Rusreformen må ha barnekonvensjonen grunnleggende inn.

Forebygging av rus

Ungdommene hadde mange forslag til hvordan rus kunne vært unngått og hva som skulle vært gjort for at de ikke hadde ruset seg i utgangspunktet.

Snakke om følelser

Ungdommene fortalte at de allerede fra barnehagen skulle ha snakket om følelser. Hvis de hadde lært å sette ord på følelser hadde de kunne snakket om følelser, i stedet for å ruse dem bort. De ga råd om at man i klassen må snakke om følelser. Da blir det tryggere på skolen, barna blir bedre kjent, barna forstår hverandre og klassemiljøet blir tryggere. Dette kan gjøres av lærere, helsesykepleiere, sosialarbeidere eller miljøarbeidere. Men alle skoler og barnehager må gjøre det for å forebygge rus.

Informasjon om rus

Ungdommene fortalte at de trengte informasjon om rus helt fra de var små. Informasjonen måtte ikke bare inneholde hvor farlig det var, og den må ikke være dømmende. Informasjonen må være hva rus handler om, hvorfor unge gjør det og hva som skjer inni folk og hva den faktisk gjør med folk. Barn må få vite alle delene med rus. At det er en måte for mange å flykte fra det som er vondt og utrygt. At det ødelegger relasjoner. Det er lurt at noen som selv har erfaring med å ruse seg er med på å gi informasjon.

Ikke straffe eller belønne oppførsel

Ungdommene sa at for å forebygge rus er det viktig at barnevern, skole og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) ikke har metoder eller tiltak som har inni seg eller bygger på å straffe og belønne oppførsel. I det tjenestene belønner og straffer oppførsel, opplever ungdommene at de blir straffet for å ha det vondt inni seg. Barn gjør så godt de kan, ut ifra hvordan de har det inni seg. Når barn ruser seg, gjør dumme ting eller vonde ting, så handler det om noe inni dem. Voksne må undre seg over hva det handler om, og ikke se på selve oppførselen til barnet

Innspillet vårt til forebygging av rus

Rusreformen må ha konkrete tiltak til forebygging. Dette må inneholde at skoler og barnehager systematisk snakker om følelser, at alle barn får informasjon om rus på en trygg måte for barn og at alle metoder og tiltak mot barn som ruser seg eller er i risiko ikke bygger på belønning eller straff, men bygger på at man skal nå inn til det som er vondt og gi verktøy til livet

Spesialisthelsetjenesten

Mange av ungdommene som ruset seg hadde nylig vært innom BUP, eller vært der over tid. hovedtilbakemeldingen fra ungdommene var at BUP ikke var så nyttig, fordi fokuset på diagnoser var så stort. En annen av grunnene til at BUP ikke opplevdes nyttig var at hjelpen fra BUP måtte være på et kontor en gang i uka, og kjennes stivt og distansert. En utfordring mange nevnte at der var det tydeligere enn mange andre plasser at de var problemet og skulle fikses fordi fokuset var på utredning og diagnose. Ungdommene opplevde ikke BUP som fleksible.

Ungdommene ønsket heller at lavterskeltjenestene var mer på, og at de voksne heller prøvde der først. Ungdommene trenger de voksne som ikke jobber etter diagnoser, og som kan hjelpe dem fleksibelt. Dette kan ofte de som jobber lavterskel gjøre.

Vårt innspill til spesialisthelsetjenesten

Rusreformen må ha som tydelig forståelse av spesialisthelsetjenesten som lite nyttig sånn som rammene er i dag så tydelig på utredning og diagnoser for unge som ruser seg og derfor at lavterskeltilbudene i kommunene må være på og at barn og unge som ruser seg først og fremst får hjelp av voksne der. Alle ungdommene må bli spurt om de har noen voksne de er trygge på som kan hjelpe dem.

26.mars 2020

Klem og hilsen Proffene i Forandringsfabrikken <3