Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra Klepp kommune

Dato: 30.03.2020

«Rusreform – fra straff til hjelp» Høringsuttalelse

Innledning

Rusproblematikk er i all hovedsak en helseutfordring. Forslaget fra rusreformutvalget innebærer at rusmidler blir avkriminalisert, og at vi skal erstatte straffereaksjoner med helsehjelp og oppfølging. Det vil ikke være lov å bruke eller besitte for eksempel cannabis, men det vil ikke straffeforfølges, og en vil ikke få det på rullebladet/strafferegisteret. Det foreslås at det skal være lov til å ha på seg et visst antall brukerdoser. Det er likevel forbudt, og rusavhengige vil heller få helsehjelp. Regjeringen vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og begrensing av skadevirkninger. Vi vil ha fokus på hvorfor cannabis ikke bør avkriminaliseres for de unge, fordi det er ungdom med cannabisbruk og -utfordringer vi hovedsakelig jobber med, selv om vi også nå ser en utvikling med økt bruk av andre rusmidler og blandingsbruk.

Ungdomshjernen og konsekvenser av cannabisbruk

Ungdomshjernen er særlig sårbar når det gjelder skadepotensial, psykisk sykdom og kognitive ferdigheter. Cannabis forandrer strukturen og funksjonen til viktige hjerneområder når hjernen er i utvikling og modning. Hjernen er ikke ferdig koplet og har sensitive faser for stimulering til rundt 25 års alder. Cannabisrus svekker koplinger i hjernen, og cannabisbruk gir større risiko for å utvikle schizofreni, bipolare lidelser og depresjon. En blir lettere avhengig jo yngre man er, og rusmidler kan «spise» år av livet til en ungdom (www.forskning.no). En omfattende studie fra New Zealand fant en sammenheng mellom vedvarende og hyppig cannabisbruk som starter i tenårene, og et IQ-tap på inntil 8 poeng. Studien fant også at blant dem som begynte å bruke cannabis i voksen alder, steg IQ-en igjen dersom de sluttet. Blant dem som begynte i tenårene fant man ingen slik bedring (www.forskning.no). En nederlandsk studie fant at da utenlandske studenter i universitetsbyen Maastricht mistet tilgangen til cannabiskafeer, steg skoleresultatene deres sammenlignet med studenter som ikke mistet tilgangen. Effekten var sterkest for de svakeste studentene, med andre ord, de som stod i størst fare for å falle ut av studiene (Svend Davanger, 2018).

Rus gjør noe med persepsjonen, altså hvordan man oppfatter andre mennesker og situasjoner, og evnen til å håndtere tilbakemeldinger og informasjon. Derfor har cannabis påvirkning på både sosial læring og innlæring i skolen. Det rusgivende stoffet i cannabis, THC, lagres i kroppen utover den akutte rusen slik at oppmerksomhet, innlæring, hukommelse og andre kognitive funksjoner kan være svekket etter at selve rusen er over. Den informasjonen du ikke tar inn, kan du heller ikke huske. De ungdommene vi møter, beskriver dette en tid etter at de har sluttet å bruke cannabis. De kan se tilbake på den tiden, og beskrive den som «at nesten alt handlet om cannabis». Ungdom med ulik genetikk tåler cannabis ulikt. Vår biologiske arv har stor betydning. Vi vet ikke på forhånd hvem som tåler det greit, eller hvem som tar skade etter noen få ganger bruk (www.forskning.no). Bruk av cannabis kan også føre til psykoselignende forvirringstilstander og/eller panikkangst. Man kan slite med følelsene etter dette i ukesvis. Flere sliter med søvnproblematikk og klarer ikke slutte av seg selv. Det er vanskelig å vite hva som forårsaker hva, men mange med angst starter med cannabis som selvmedisinering. Det fungerer i starten, men etter hvert forverrer det plagene. I Europa er cannabis det stoffet som oftest oppgis av nye klienter ved behandlingsstart i spesialisthelsetjenesten, som hovedårsak til at de søker hjelp. I Norge har antallet pasienter som søker behandling og oppgir cannabis som sitt hovedrusmiddel, økt med nesten 40% mellom 2009 og 2014. I tillegg har mange kommuner lavterskeltilbud for cannabisbehandling (www.folkehelseinstituttet.no). Vi har ikke tall for hvor mange som inngår i disse behandlingene. Med mer potent cannabis vil ikke økningen avta. Hvordan skal behandlingsapparatet håndtere kapasitetsutfordringen i fremtiden?

Bruk av cannabis kan være starten på noe ubehagelig. Det kan utløse problemer og tanker man i utgangspunktet ikke hadde. Korttidsminnet blir også berørt. Akutte depresjoner, angst eller forfølgelsesforestillinger kan forekomme. Det avhenger av personlighet og omstendigheter, samt mengde og styrkegrad av THC som er inntatt.

Virkelighetsoppfatningen kan bli forvrengt med forstyrrelse på syn og hørsel. Hvordan vil unge cannabisbrukere klare seg på skolen og fullføre utdannelsen? Vil vi få flere navere? Vi har personlig sett konsekvensene av dette i jobben vår, hvor vi følger opp ungdom som tilbys for eksempel en ruskontrakt eller påtaleunnlatelse med vilkår.

Cannabisutvikling

Cannabis har blitt mer potent, og det er ikke naturlig. Plantene er oftest genmodifiserte, og har blitt 3 ganger sterkere de senere årene fordi THC-innholdet har økt. Dette gjør inntak mer skadelig enn før. Styrkegraden varierer fra 1% til 46% i de cannabisbeslagene som er gjort i Norge (analysert i første halvdel av 2019). Det dyrkes mer cannabis i Norge, og det er økt kjøp av cannabis på Internett. Flere henvender seg til poliklinisk behandling, og flere henvendelser handler om cannabisavhengighet (www.folkehelseinstituttet.no).

Nye tilgjengelige produkter, senker terskelen for bruk fordi det finnes så mange alternativ til å røyke (for eksempel spisbare produkter, hudkrem, cannabistamponger m.m). Ungdommen har ikke like god kjennskap til de nye produktene, de vet for eksempel ikke at det er en forsinket effekt for opptak i kroppen med inntil 3 timer. Hvis en «fyller på med mer», kan det gi uante konsekvenser. En kan overdosere, fordi en ikke kjenner umiddelbar virkning (Desemberkonferansen, Actis 2019). Det er en sammenheng mellom pris og etterspørsel, også når det gjelder cannabisprodukter. Hvis man tar hensyn til generell prisstigning og styrken i, er prisen kraftig redusert, omtrent 60% prisreduksjon siden 2010. Dette påvirker forbruket. Det er billigere for ungdom å kjøpe cannabis enn alkohol.

Holdningsendring

Ungdataundersøkelsen fra 2019 viser at 3% av de på ungdomsskoletrinnet har prøvd cannabis det siste året, mens 13% har prøvd cannabis det siste året på vgs. Cannabistilbudet viser en markant økning de siste fire årene. Tilbudet er større enn bruken. Jo flere som får tilbud, jo mer øker sannsynligheten for bruk. Det er et brudd i skikkelighetstrenden, og kriminaliteten øker (flere normbrudd og mer vold). I tillegg øker forekomsten av psykiske plager. Cannabisbruk øker med alderen, spesielt blant gutter. Ungdom som har prøvd cannabis minst en gang, sliter jevnt over med mer ulike utfordringer i hverdagen enn andre ungdommer (skole, kognitiv svekkelse, langt mindre fornøyd med foreldrene sine, trives dårligere på skolen, plages oftere av fysiske og psykiske helseplager, drikker oftere alkohol og økt risiko for depresjon). Ungdom som bruker cannabis en gang i uken en periode på minst 4 år, vil få dårligere hukommelse, skolevansker og jobbvansker.

Vi ser en holdningsendring i ungdomsmiljø og samfunnet, spesielt blant de yngre, en mer liberal holdning til cannabis. Mange mener og tror det ikke er så farlig, selv om vi vet at jo tidligere man starter med rus, jo mer skadelig er det. Det er naturlig å anta at den store økningen av THC mengden i dagens cannabis vil ha betydning blant annet når det gjelder hvor mange som får psykiske lidelser. Det å dokumentere dette vil ta mange år. Doktoravhandlingen av psykolog Levi Røstad Kvitland fra 2017, viste at blant mennesker som er disponert for bipolare lidelser, er risikoen for å bli syk like stor for både de som bruker cannabis og de som ikke gjør det, men førstnevnte gruppe risikerer å bli syke tidligere enn om de ikke røyker. Det å bli syk tidligere har enorme konsekvenser både for pasienten selv og rent samfunnsøkonomisk. Bipolare lidelser koster samfunnet mer enn alle kreftsykdommer til sammen, hevder Røstad Kvitland (2017).

Det kan være at ungdom tør å si fra til flere voksne om man avkriminaliserer og tar bort begrepet straff. Vi har ikke erfaring med at politiet i Sørvest politidistrikt har fokus på straff når de i samarbeid med SLT i kommunen tilbyr påtaleunnlatelser med vilkår, eller frivillige rus/ungdomskontrakter. De forebyggende enhetene som jobber med de unge i samarbeid med kommunen (SLT) har fokus på støtte og hjelp.

Hvordan jobbes det i dag?

Vi som jobber rus- og kriminalitetsforebyggende i kommunene, ser at noe av det viktigste for de unge, er mer forpliktende oppfølging over tid, i tillegg til foreldreinnvolvering. Det vil forsvinne hvis forslaget går gjennom. Hvis ungdom kan velge vekk oppfølging/hjelp/urinprøve/bevisstgjøringssamtaler etter at politiet har avdekket bruk av cannabis, så er vår erfaring at de fleste vil gjøre det. I dag motiverer vi de til å ta imot støtte og hjelp; for «rent rulleblad», praksis i yrkesfag i videregående opplæring og bilsertifikat. Det kreves 6 måneder med rene urinprøver for at de skal kunne ta bilsertifikat etter bruk av rusmidler.

Hvordan skal vi tenke trafikksikkerhet hvis vi lar ungdom øvelseskjøre eller ta sertifikatet i en tid vi er kjent med at de eksperimenterer med rusmidler? I dag har hver tiende bilulykke sammenheng med cannabisbruk. THC-rusen påvirker motoriske ferdigheter som reaksjonsevne, balanse og koordinasjon. Det øker risikoen for ulykker. Etter enkeltinntak med en topp som varer i ca 20 min går rusen over, men koordinasjonen, konsentrasjonen og reaksjonsevnen svekkes i opptil 24 timer etter inntak. Når dette og vurderingsevnen svekkes, øker sjansen for lite gjennomtenkte handlinger og redusert impulskontroll. Hva om vi får flere cannabisbrukere i trafikken? Vil utgiftene til helsevesenet øke og vil vi få flere sykehusinnleggelser som en følge av flere trafikkulykker?

I dag dekkes utgifter til urinprøver av kommunen og ungdommen får tett oppfølging i denne perioden. I løpet av oppfølgingstiden, erfarer vi at ungdom er glad de ble «tatt». Ungdom sier at de ser at bruk av cannabis hadde sine negative konsekvenser, men først etter at de er blitt rusfrie. Dette vil ikke bli resultatet for mange om det blir frivillig å takke ja til oppfølging. Sårbare unge med komplekse utfordringer uten foreldre som støtter/har ressurser, vil muligens falle enda mer utenfor. Få kommuner (under 50 %) har oppsøkende virksomhet som kan fange opp og motivere disse ungdommene, slik utvalget foreslår. Dersom den kommunale rådgiveren de skal møte 1 gang er helsepersonell, vil helsepersonell ikke kunne varsle foreldrene hvis ungdommen er over 16 år (jfr.lovverket). Ønsker ikke foresatte å involveres om barnet/ungdommen deres starter med narkotika? På dette feltet er også forskningen tydelig. Nøkkelen til suksess i endringsarbeid med barn og unge, ligger ofte hos foresatte (www.forebygging.no).

Dagens lovgivning gir oss et mandat til å reagere på ungdommers rusbruk, og motivere de for bevisstgjøringssamtaler og oppfølging i form av ungdomskontrakter, påtaleunnlatelser med vilkår eller konfliktrådsbehandling. Politiregisterloven av 2014 har ført til at ungdom under 18 år kan få et plettfritt rulleblad hvis de gjør opp for seg ved å overholde vilkår som for eksmpel bevisstgjøingssamtaler om rusbruk. Vi er rause med ungdom, og lar dem feile. Målet er å hjelpe de å slutte med rusmidler, gi de mulighetene til å velge utdannelse og jobb, kjøre bil og reise utenlands.

Avslutning

Forbudet mot cannabis i seg selv er normdannende og forebyggende. Det begrenser tilgjengeligheten og reduserer sosial aksept for cannabisbruk. Risikoen for straff er allmennprevantivt forebyggende. Forsvinner risikoen, vil trolig bruk øke. Vi risikerer flere cannabisbrukere og flere med psykisk uhelse dersom vi avkriminaliserer. Vil de som bruker en gang eller to, fortsette å bruke og vil de unge prøve andre rusmidler ved avkriminalisering? Vil de unge debutere tidligere? Tilgjengelighet fører ofte til tidligere debut. En sosial aksept, fører ofte til tidligere debut. Risikoen for negative konsekvenser øker jo tidligere en starter med cannabis. Dette har ulik effekt fra land til land. Det er ikke lett å forutsi hvilke konsekvenser det vil få i Norge.

Når vi vet hvilken virkning bruk av rusmidler har på de unges hjerneutvikling, vet vi vel at omfanget av cannabisrelaterte skader og negative konsekvenser vil øke?

Vi kan ikke ufarliggjøre bruk av rusmidler ved å avkriminalisere. Vi har tro på den måten vi jobber på i dag, at det er en god måte å forebygge rusproblemer, gjennom skadereduserende tiltak og begrensing av skadevirkninger. Cannabisindustrien vil jobbe aktivt for å øke tilgjengeligheten slik at forbruket av cannabis øker. De vil utvikle og markedsføre cannabisprodukter mot en bredest mulig målgruppe. Vi må gi unge og voksne bevissthet om genetisk arv og faktabasert informasjon slik at de kan ta kunnskapsbaserte valg i fremtiden. Vi må utsette debuten. I tillegg må de som jobber med denne målgruppen ha gode kommunikasjonsferdigheter for å kunne gå i dialog med de unge på en hensiktsmessig måte.

Politiet må fortsette å avdekke bruk og besittelse av narkotika. Innsatsen må rettes mot de unge som er på vei inn i en problematisk utvikling. Når brudd på forbudet avdekkes av politiet, må det medføre en reaksjon/oppfølging. De unge som blir tatt, bør møte for en tverrfaglig gruppe, for eksempel operativ SLT-gruppe eller tverrfaglig ressursgruppe med kompetanse innen rus- og psykisk helse. Gruppen må vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes. En avtale om oppmøte for den tverrfaglige gruppen bør skje ubyråkratisk og effektivt, og tiltakene bør være helserettede og sosialfaglige med mål om å forbedre livssituasjonen og forebygge negativ utvikling for de unge. Gruppen bør ha bred kompetanse og god oversikt over tiltak i kommunen slik at vi kan skreddersy oppfølgingen til hver enkel. Det må være obligatorisk at foresatte møter sammen med ungdommen første gang, og det bør ligge en reaksjon i bunn dersom ungdom ikke følger opp avtalene. Det bør være tidsfrister for når en forpliktende oppfølging iverksettes. Vi vet at motivasjon for endring er ferskvare. Dersom bruk av narkotika ikke skal registreres på rullebladet, skal det da registreres på annet vis hos politiet eller Statens vegvesen? På en eller annen måte må vi ivareta samfunnets behov for sikkerhet.

Norge ligger i dag helt i bunnen av landene i Europa når det kommer til ungdom og bruk av rusmidler. Der vil vi fortsette å være!

30/3 - 2020

SLT-nettverk Sør – Rogaland ved kommunene Klepp, Time, Hå, Hjelmeland, Strand, Randaberg og Eigersund

Til toppen