Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringssvar fra Videregående skoler Bergen sør

Dato: 29.03.2020

Øverst i skjemaet

Oppsummering

Ditt høringssvar

Avgi høringssvar

Høringsuttalelse til RusreformutvalgetFra Kjentmenn v/
Nordahl Grieg VGS, Sosialpedagog Bjørn Madsen
Slåtthaug VGS, Jan Fredrik Oddekalv Spesialkonsulent, Sosionom
Stend VGS, Anne-Kjersti Lien, Sosialpedagogisk rådgiver
Sandsli VGS, Hildegunn Hodneland, sosialpedagogisk ansvar for elevtjenesten

JA TIL HELSEHJELP FOR RUSAVHENGIGE,
NEI TIL GRENSELØS UTPRØVING FOR UNGDOM.

Vi er en gruppe med Kjentmenn fra fire videregående skoler i Bergen sør med tilsammen 2500 elever årlig. Vi har pedagogisk-sosialfaglig og spesialpedagogisk utdannelse og har lang erfaring i arbeid med ungdom i institusjon og skole. Som Kjentmenn på skolene har vi et spesielt ansvar for å forebygge og hjelpe elever som står i fare for å utvikle et rusproblem.

Vi har dannet en kompetent samarbeidsgruppe som består av oss, politi (forebygger) Bergen sør og skolehelsetjenesten i tillegg til psykologspesialist og forsker ved RKBU Vest, NORCE Ove Heradstveit.

HOLDNINGSENDRING BLANT DE UNGE

Vi har over tid sett en alvorlig og skremmende holdningsendring i ungdomsmiljøet vi arbeider med, hvor ungdom bagatelliserer og normaliserer bruken av illegale rusmidler. Vi opplever at denne holdningsendringen stammer fra samfunnets utydelige normer og verdier vedrørende narkotikabruk og illegale rusmidler. Når de folkevalgte i samfunnet går ut og argumenterer for legalisering av diverse illegale rusmidler får ungdommene vanskelig med å skille rett fra galt – hvordan kan noe være farlig når en person som samfunnet stoler på sier det ikke er farlig? Samtidig har media en stor rolle her – både nasjonal og internasjonal. En glorifisering av cannabis og pillebruk i store TV-serier og filmer, samtidig som legaliseringsholdninger får store boltreplass i nasjonale medier. Disse stemmene farger våre ungdommers syn, noe vi ser igjen i argumentene vi møter når vi diskuterer illegale rusmidler med ungdommene vi arbeider med.

Det er bekymringsfullt at selv om disse ungdommene er i mindretall så påvirker deres holdninger og adferd miljøet i resten av ungdomsmiljøet både på skolen og på fritiden. Ungdommene er utsatt for alvorlig press når det gjelder bruk av rusmidler og utprøving av rusmidler. De forteller oss at det kan være vanskelig å stå imot press fra jevnaldrende. Dette presset er vanskelig å stå imot når man opplever en frykt for å «havne utenfor» om man ikke blir med – og ofte kan det for ungdommer være lettere å «ta et trekk» enn å rettferdiggjøre hvorfor de ikke ønsker å prøve narkotika.

Vi som Kjentmenn ønsker å gi råd og forberede ungdommen på hvordan de kan møte situasjoner hvor de kan oppleve gruppepress for å prøve ut rusmidler som de i utgangspunktet ikke ønsker å prøve. Ungdommen gir tilbakemelding om at gruppepresset for å prøve ofte er stort på fester med høy status, som de «kule» russefestene eller hjemmefestene hos de «kule» personene. Her ønsker selvsagt ungdommer å delta for å bli anerkjent som en del av den kule gjengen.

Vi må også nevne at de mengdene av rusmidler som rusreformutvalget ønske å tillate ungdom å bære på seg er helt uforståelige for ansatte på en videregående skole. Om ungdommer leser at det nå er «lov» å ha på seg 15 gram cannabis, 5 gram kokain og 5 gram amfetamin vil dette for enkelte høres ut som at dette er nå en «normal mengde» å ha på seg. Samtidig vil det skape umulige arbeidsforhold for oss som skal forhindre kjøp, salg og bruk på skoleområdet. Om 5% av elevene på en skole med 500 elever har på seg 15 gram cannabis vil dette utgjøre 375 gram cannabis på skoleområdet…

HELSE

Så er det jo slik at for noen kan det være bakenforliggende årsaker til at de ruser seg, vi forsøker å hjelpe med det, det er viktig for oss å se hele mennesket og ikke bare rusen og de utfordringer dette gir.

Det er ingen som blir friskere av at de får problemer med avhengighet og ikke får ut sitt potensiale fordi de blir fanget i en ond sirkel og ikke klarer å slutte selv om de ønsker det. Allikevel så ser vi klart at de elevene som ruser seg jevnlig raskt får problemer med å mestre skolen, mister venner, slutter på aktiviteter og får nye venner fra andre miljøer som også ruser seg. Vi ser at det å skaffe seg stoff og ruse seg blir viktigere enn ting som burde være viktig, som familie, venner og skole. Det gjør noe med de unges selvbilde når de ikke mestrer det de egentlig vil.

I følge W.H.O. vil omtrent en av ti som prøver hasj eller marihuana bli avhengige, blant unge som begynner å bruke i tenårene og bruke jevnlig er tallet en av seks. For de som bruker daglig er det en av tre som utvikler avhengighet. Det bekymrer oss at vi ser at ungdommen bruker flere rusmidler og gjerne sammen, det øker risikoen for avhengighet, helseproblemer.

Ove Heradstveit som er psykologspesialist og forsker ved RKBU Vest, NORCE har nylig publisert forskning som viser hvor alvorlig rusbruk blant ungdom kan være for deres psykiske helse.

Utsagn om at bruken av rusmidler er «medisin» mot psykiske lidelser må ikke få lov å bli en akseptert sannhet for de unge vi møter. Det er helsevesenet som er kompetent til å behandle lidelser, ikke internett, venner eller «dealere». Ja det er viktig å «se bak» rusbruken, men å bare lete etter bakenforliggende årsaker mens rusbruken fortsetter og øker fører til en vond sirkel som det er vanskelig å komme ut av. Vi vet også at egen indre motivasjon er avgjørende for resultatet, men det er vanskelig for en ungdom i aktiv rus å ta kvalitetssikrete resultater for seg selv. Det trengs et hjelpeapparat med spesialkompetanse på ungdom, psykisk helse og rus som er raskt tilgjengelig. Dersom dette skal være mulig for ungdom å velge bort er det vanskelig å oppnå ønskede resultater. Et slikt system, som vi allerede savner, vil selvsagt koste penger.

POLITIETS ROLLE

Vi har gode erfaringer der politiet har oppdaget at ungdom ruser seg på illegale stoffer. Politiet, slik vi opplever det, arbeider i forebyggingssporet, også når ungdom tester ut eller utvikler jevnlig bruk av rusmidler. Bekymringssamtaler gjennomføres og det vi hører fra flere er at det var bra å få en «vekker» Det blir også sagt at de i møte med politiet har fått mer kunnskap om rusmidlene slik at det er lettere å ta valg videre. At foreldre blir kontaktet blir oppfattet som «flaut», men at det blir godt å slippe å lyve for dem.

Vi opplever ikke at ungdommene blir «straffet» slik noen av aktørene i debatter gang på gang påstår. Bekymringssamtaler får flere til å vurdere sitt valg om å teste rusmidler og de som allerede har fått et rusmisbruk som påvirker deres skolehverdag og liv kan få hjelp gjennom tettere samarbeid og tilrettelegging rundt ungdommen og. Noen får hjelp i «tidlig ute» som er et rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak som alternativ til straff. Igjen er det viktig å skille mellom tiltak for voksne rusmisbrukere og ungdom i 15-18 års alderen som våre elever er i. Det er ikke slik at politiet «hiver ungdom på glattcelle» og påfører ungdommen traumer.

Ja vi erkjenner at flere av ungdommene opplever traumatiske situasjoner med vold, overgrep og ulykker, men IKKE på grunn av politiet. Derimot opplever de dette fordi de eller dem de er sammen med er ruset og mister kontroll og grenser. De negative utsagnene rundt politiets arbeid med unge som tester grenser er en hån mot politiet generelt og politiets forebyggere spesielt. Politiets arbeid er viktig for å oppdage ungdom tidlig og prøve å veilede dem ut av rusbruk og eventuelle uheldige miljøer som rusbruken kan bringe med seg. Tidlig arbeid med gode sanksjonsmuligheter kan sette ungdommen på riktig vei – bort fra kriminelle miljøer hvor det er mer grensesprengende rusbruk, kriminalitet, kjøp/salg, vold og overgrep.

Vi opplever dedikerte politiforebyggere som har ett mål: hjelpe de unge slik at de ikke utvikler et rusmisbruk som skader dem eller andre og hindrer dem i å få ut sitt potensiale gjennom utdanning og mestring. Som sagt så opplever vi ikke at ungdommene får straff, men hjelp. Ungdom trenger grenser, det er det som gjør det trygt å være ungdom.

SAMTYKKEBASERT BEHANDLING OG HJELP

Målet for vårt arbeid er å forebygge og hindre negativ utvikling blant ungdommene, men vi har over tid sett at også utsagn fra politikere og andre aktører i pressen og på internett er med på å gi ungdommene argumenter for at det er akseptabelt og uten risiko å ruse seg. Vi ser noe helt annet, vi ser konsekvensene av elever som har startet med rusbruk og hvordan det påvirker deres mulighet til å fullføre skolen. De mister motivasjonen og klarer ikke å fullføre det de egentlig ønsker.

Vi opplever at ungdom vi kommer i posisjon til å hjelpe ofte «tar til fornuft» når de ser konsekvensene rusbruken kan gi. Om man får en dom på rullebladet kan mange jobber ryke, man kan miste muligheten til å reise til enkelte land, man kan få utfordringer med å ta førerkort og lignende. Det er nettopp det at det finnes konsekvenser som viser seg å være avgjørende for at ungdommen klarer å se sin rusbruk i perspektiv til samfunnets normer og krav. Uavhengig av rusreformens intensjoner så er det ikke arbeidsgivere som ønsker å ha unge mennesker som jevnlig ruser seg i sin arbeidsstokk. Konsekvensene av rusbruk er ikke forenlig med å prestere i en arbeidssituasjon.

Mange ungdommer ønsker gjennom motiverende samtale med oss å endre rusbruken sin. Vi ser at flere som starter med Cannabis etter relativt kort tids bruk opplever at bruken akselererer og at det er vanskelig å slutte. De opplever fysisk/psykisk avhengighet. Ofte er det da behov for et snarlig behandlingstilbud, noe som dessverre er vanskelig å finne. Ofte vil et slikt behandlingstilbud for enkelte være behandling både på rusbruk og psykisk helse, som for eksempel Psykiatrisk ungdomsteam o.l. Her er det ventetid og det trengs henvisning. Når vi motiverer ungdommer til å endre seg har de ofte et behov for å starte behandling snarest, å vente en måned kan ofte være for lenge for dem og dermed vil de «velge det bort». Det er utfordrende for dem å opprettholde motivasjonen fordi at de har et ambivalent forhold til det å ruse seg.

Samtidig er det mange unge som varierer mellom et ønske om å bli rusfri eller ikke. Dette ønsket varierer gjerne fra dag til dag, basert på abstinensnivå og ytre påvirkninger. Rusmiddelbruk er ofte en måte å distansere seg fra uønskede følelser. Om kjæresten slår opp, venner forsvinner eller mann stryker i et fag på skolen kan ønsket om å bli rusfri forsvinne fort. Mange har behov for mer frivillig tvang i å bli rusfri, spesielt når man ikke har trygge voksne rundt seg som kan «presse på» når ting blir vanskelig – som gode foresatte. Det trengs et system vedsiden av den samtykkebaserte behandlingen som kan «presse ungdommer» gjennom den vanskelige tiden når de revurderer sitt valg om å bli rusfri.

Alvorlig bekymring

For oss som arbeider med ungdom er det med stor bekymring vi ser på Rusreformutvalgets forslag.

For unge mennesker i en sårbar fase av livet vil det bli enda vanskeligere å stå imot «presset» dersom denne blir vedtatt slik forslaget er.

Det er vår jobb å lære disse unge menneskene å ta gode valg som er bra for dem og hjelper dem til å mestre skole og livet.

Det finnes ikke argumenter for at bruk av rusmidler vil hjelpe dem.

1. Vi er enige i at rusavhengige må få bedre hjelp, avkriminalisering er ikke en forutsetning for dette.

2. Avkriminalisering vil gjøre en sårbar gruppe som ungdom mer utsatt.

3. Kriminalisering av oppbevaring og bruk har aldri vært til hinder for at «våre ungdommer» søker hjelp hos oss

4. Reformen må skille mellom rusavhengige og andre grupper i samfunnet

5. Terskelverdiene er for høye

6. Reformen er for dårlig på forebygging, her støtter vi Dissensen til utvalgsmedlemmet Rune Swahn.

https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/wEo0l5/elever-bekymrer-seg-for-medelevers-bruk-av-partydop

https://www.norceresearch.no/nyheter/noen-psykiske-problemer-er-saerlig-knyttet-til-rusproblemer-hos-ungdom

Til toppen