Høringssvar fra DNT - Edru Livsstil

Dato: 14.04.2020

Rusreformen
Fra straff til hjelp


DNT – Edru Livsstil takker for muligheten til å uttale oss i saken om Rusreformen – fra straff til hjelp, Prop. 2019:26. Vi ber med dette Stortinget se på en differensiert reaksjonsmodell i møte med mennesker som bryter forbudet mot narkotika. Norsk narkotikalovgivning gir tydelige signaler om at det norske samfunn ikke ønsker at befolkningen bruker narkotiske midler. Og med forslaget som foreligger er vi svært bekymret for landets framtidige rusproblematikk, særlig med tanke på de unge.

- Vi må unngå at narkotika normaliseres, spesielt blant unge og nye brukere

DNT - Edru Livsstil er glad for, og støtter overflyttingen av ansvaret for å følge opp narkotikabruk fra jussektoren til helsetjenester. Vi ser positivt på at regjeringen er tydelig på at forbud mot narkotika skal ligge fast, og at personer som tas for bruk og besittelse skal møtes med helserettede reaksjoner og oppfølging. Vi hadde håpet at rusreformen ville kunne bidra til både økt verdighet og til økt livskvalitet for personer med tung rusproblematikk. Denne gruppen mennesker har ofte en vanskelig livssituasjon og blir av mange stigmatisert og sett ned på. Straffefrihet for bruk og besittelse og tilbud om samtale med et kommunalt råd er imidlertid av begrenset betydning for denne gruppa. Tunge rusbrukere er allerede i kontakt med kommunen, og ofte behandlingsapparat, og stigmaet de møter er vel så mye knyttet til det å ha "falt ut av samfunnet" og synlige kroppslige tegn på rusbruken. Dessverre finansieres ofte rusbruken ved salg av narkotika, og det er dette som i all hovedsak fører til straff for denne gruppa, og det er forventet. Det er mulig situasjonen lettes for gruppa fordi de straffefritt kan bære med seg inntil 5 gram heroin, kokain, amfetamin og 15 gram hasj. Det vil nok øke inntjeningsmulighetene. Men er det det som er best for denne gruppa? Hva da med rekrutteringen til rusmiljøer som får bedre inntjeningsmuligheter? Vi hadde gjerne sett mer fokus på den helsemessige oppfølgingen samfunnet kunne tilby denne gruppa etablerte rusbrukere. Det løses ikke ved kjappe politiske vedtak. Det vil koste penger, og da mangler det dessverre politisk vilje.

Ettersom vårt hovedfokus er forebyggende arbeid, er derfor først og fremst de unge en særskilt gruppe vi er spesielt opptatt av. Derfor er det viktig for oss at rusreformen har som mål at rusbruken må holdes lav. I dag har vi gode tall når det gjelder rusbruk blant de unge sammenlignet med de fleste land i Europa. Det må være et mål at vi holder bunnplassering på målinger og statistikker også i framtiden. For å klare det må vi unngå at narkotika normaliseres.
Bekymret for politiets rolle og kommunenes utfordringerVi har sett på forslaget som foreligger fra Rusreformutvalget, og ønsker å tematisere noen punkt.

- Bruk og besittelse av narkotiske stoff må fortsatt avdekkes og må medføre en reaksjon med oppfølging

- Politiets arbeid blant unge må ha fortsatt høy prioritet, og innsatsen må rettes mot unge brukere på vei inn i en problematisk utvikling

Spørsmålet om hvem som skal ha ansvaret med å avdekke bruk og besittelse av narkotika har vært oppe. Politiet er den etaten som er til stede i hele landet, og politiet innehar også kompetanse på dette området. Som forebyggingsorganisasjon mener vi at politiets skal ha denne rollen. Derfor er vi bekymret og uenige i utvalgets forslag til politiets rolle i reformen. Vi mener at å opprettholde politiets avdekkingsfunksjon er viktig av flere årsaker. Avdekkingsrisiko og reaksjoner på et lovbrudd bidrar til å opprettholde lovbruddets forebyggende effekt. Den allmennpreventive effekten av et lovbrudd henger ikke bare sammen med hvor streng reaksjonen er, men også hvor sannsynlig det er at man blir tatt. Derfor mener vi at dagens lovverk gir samfunnet mulighet til å tidlig komme inn hos ungdom som eksperimenterer med narkotika eller har et begynnende problematisk bruksmønster.
Vi frykter også at dersom forslaget går gjennom, så vil blant annet bekymringssamtaler bli svekket, et av politiets nåværende forebyggende tiltak. I dag er politiet den instansen som sender flest bekymringsmeldinger til barnevernet. Når politiet ikke lenger vil ha adgang til ransaking, rustesting og gjennomføring av avhør, er det uklart hvordan forslaget vil kunne påvirke politiets mulighet til å gi informasjon til foreldre og barnevern om omfanget av en mindreårigs bruk av narkotika og hvilke rusmidler det er snakk om. Dette er et felt hvor vi ønsker å uttrykke sterk bekymring.

DOPING

- Politiets virkemidler og arbeidsverktøy for avdekking av bruk og besittelse av narkotiske stoff må ikke fjernes

I 2013 ble bruk og besittelse av dopingmidler kriminalisert (Prop.107L (2012 – 13)) og gitt en strafferamme på bøter eller fengsel inntil seks måneder. I forslaget til lovvedtak var det bl.a. uttrykt ønsker om begrenset bruk. Helsedepartementet vektla til lovforslaget at «bruk av dopingmidler er med på å finansiere organisert kriminalitet, og bruk av doping for noen blir veien inn i organisert kriminalitet.» Videre mener departementet at «skadene som følge av dopingbruk rammer den enkelte bruker, dens pårørende og samfunnet for øvrig.» Det er et tankekors at et samlet norsk storting, men unntak av Venstre, så det hensiktsmessig å kriminalisere doping for syv år siden, fordi situasjonen uten strafferamme gjorde det vanskelig både å begrense etterspørselen, men ikke minst for å sette politiet i stand til å jobbe effektivt og godt for å begrense tilførselen. Ved rusreformutvalgets forslag om avkriminalisering fjernes automatisk noen av politiets virkemidler og arbeidsverktøy, noe som etter vårt syn vil kunne gjøre det lettere for organiserte kriminelle å innføre og distribuere narkotika.

Kommunene dårlig rustetKommunene er etter vårt syn ikke rustet til å løse nye oppgaver slik situasjonen er i dag, og vi bekymrer oss for at kommunene skal håndtere ekstra belastning innenfor dagens rammer, noe som neppe vil være bra for noen parter.

- Økte og øremerkede midler til kommunene og til hjelpe- og behandlingsapparatet må følge med reformen

- Kompetanse- og kapasitetsløft må gjennomføres i barnevernet

DNT – Edru Livsstil ønsker at minst like mange som i dag blir avdekket for sin rusbruk , og at det ligger mulighet til å motivere til å få inn i et oppfølgingsforløp. Men dette krever ressurser. Dette krever at det med reformen følger økte og øremerkede midler til kommunene og til hjelpe- og behandlingsapparatet. I tillegg har vi stor tro på at regjeringen bør vurdere å lovfeste en del av tilbudene som rådgivningsenheten skal kunne tilby, som for eksempel ruskontrakt og rustesteing. Uten ressurser og kompetanse er vi sterkt i tvil til at kommunene står klare for nye oppgaver på rusfeltet.
Vi er enige i at reaksjonene og oppfølgingstiltakene bør være helserettede og sosialfaglige for å forbedre livssituasjonen for mennesker med rusavhengighet og spesielt for å forebygge negativ bruk for de unge - både ungdom generelt og ungdom som har begynt å eksperimentere med rus eller har utviklet et problem.

I dag blir unge med en risikofylt atferd innkalt til bekymringssamtale med sine foreldre eller foresatte og forebyggende politi. I samtalen blir de involverte enige om en plan for hvordan ungdommen skal komme ut av et negativt miljø, og målet er at de skal få hjelp til å snu livet sitt i en positiv retning. Ungdom som tas for bruk og besittelse av små mengder narkotika tilbys ruskontrakt som del av påtaleunnlatelse med vilkår, i stedet for prikk på rullebladet. På kontrakt får ungdommene tett oppfølging og hjelp med mål om at ungdommen skal bli rusfri og få styr på skole, jobb, bosituasjon osv. I forslaget fra utvalget mener vi at positive effekter av ruskontrakter ikke er godt nok belyst i utredningen.


Økt tillit mellom brukere og behandlingsapparatet, som er et av målene i forslaget, opplever vi positivt. Dette kan føre til redusert stigma knyttet til avhengighet til illegale rusmidler. Men det vil utvilsomt være en risiko knyttet til en avkriminalisering som i svært liten grad legger opp til reaksjoner. Vi vil derfor uttrykke bekymring for hvordan frivillig oppfølging, uten andre reaksjoner, kombinert med lavere oppdagelsesrisiko, vil slå ut på bruk, spesielt i yngre aldersgrupper hvor vår hovedbekymring ligger.
Vi tror heller ikke at kommunene og barnevernet er rustet til å ta dette ansvaret før et kompetanse- og kapasitetsløft er gjennomført. Vi stiller derfor spørsmål ved at færre vil avdekkes for narkotikabruk og mangelen på ressurser og kompetanseløft.

HVA MED GJENTATTE BRUDD?

- Brukere som ikke kan karakteriseres som ung eller tung, med gjentatte brudd på bruk og besittelse av narkotika, bør få et valg mellom fengsel/bot eller å gjennomgå behandling. Gjennomført behandling gir rent rulleblad.


Man kan ikke ha en ensartet reaksjon overfor dem som bryter forbudet gjentatte ganger eller ikke følger oppfølgingstiltakene. Når det gjelder gjentatte brudd, ønsker vi å stille oss bak vår paraplyorganisasjon Actis’ forslag når det gjelder de såkalte ung og tung:
«Hvis man er ung og ønsker behandling/hjelp, bør man få tilbud om dette, også hvis man blir tatt flere ganger. Manglende oppfølging bør resultere i gebyr/oppfølging i register. For ungdom bør det være automatikk i at oppfølgingen foreldes etter få år eller etter gjennomførte oppfølgingstiltak. For voksne over 25 år kan foreldelsesfristen være noe lenger.»

Vi mener at rusavhengige som blir tatt gjentatte ganger, bør møtes med tilbud om hjelp. Når det gjelder brukere som ikke kan karakteriseres som ung eller tung og ikke ønsker/har behov for helsehjelp, mener vi at gjentatte brudd på bruk og besittelse av narkotika bør gi et valg mellom fengsel/bot eller å gjennomgå behandling. Eventuelle brudd/manglende oppfølging bør ikke møtes med gebyr, men oppføring i register, og at dette slettes dersom brukeren gjennomgår behandling.

BAKGRUNN

Vi ønsker dialog rundt hjelp og behandling til de som trenger det, men samtidig ser vi det som viktig at forbudets allmennpreventive effekt opprettholdes.

- Politiet må få mulighet til å avdekke rusbruk og til å etterforske bakover

I forslaget som foreligger ser vi store svakheter. Eksempelvis politiets mulighet til å avdekke rusbruk og til å etterforske bakover. I tillegg mener vi at forslaget som foreligger i liten grad vil gi mulighet til tidlig intervensjon ettersom det fullt og helt er basert på frivillighet. Vi mener at ungdom trenger å følges opp på en annen måte enn skissert i forslaget, og vi mener videre at oppfølgingsløpet bør hjemles i annet lovverk enn det utvalget foreslår.

Vi mener at utvalgets konklusjon underkommuniserer usikkerheten knyttet til forskningen. En ting er at en lovendring isolert sett antakeligvis har begrenset effekt. Viktigere er det hvordan lovendringen forstås og praktiseres: Når bruk og besittelse er forbudt, men ikke gir reelle konsekvenser, vil dette være vanskelig å håndheve og kommunisere ut til samfunnet. Ifølge utvalgsmedlem Rune Solberg Swahn, som er den eneste i utvalget med politifaglig bakgrunn, vil den foreslåtte modellen redusere oppdagelsesrisikoen - i tillegg til at straffereaksjoner fjernes. Dette mener vi vil gi et signal om at bruk og besittelse av narkotika ikke anses som alvorlig, særlig til de unge.

I 2018 mottok anslagsvis 5 300 personer behandling for cannabisavhengighet i Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser(TSB) . Nå peker Folkehelseinstituttet (FHI) på at en økning på to prosentpoeng i aldersgruppa 16 – 30 år tilsvarer omlag 20 000 flere som prøver, og dersom 10 prosent av disse utvikler en avhengighet, et anslag som er vanlig å bruke i forskningslitteraturen, vil 2 000 flere personer bli cannabisavhengige.
Fra alkoholfeltet vet vi fra før at små økninger i totalkonsumet i befolkningen får relativt store folkehelseeffekter. Tallene over betyr derfor at dersom avkriminaliseringen medfører økt bruk av narkotika, så kan selv små endringer gi potensielt store konsekvenser for sykdomsbyrden i befolkningen og tilhørende store verditap for samfunnet.


RUS I FLERE UTDANNINGSLØP

- Det må satses betydelig på rusforebyggende arbeid og rusundervisning i skolen

- Enkelte yrkesgrupper må få bedre kunnskap i utdanningsforløpet

- Flere yrkesgrupper må få et kompetanseløft

Vi finner det nødvendig at det i forbindelse med reformen satses betydelig på rusforebyggende arbeid, rusundervisning i skolen, og et kompetanseløft i mange yrkesgrupper. Rus må inn som tema i utdanningsforløpet for lærere, helsepersonell og andre relevante yrkesgrupper slik at de som jobber med barn og unge tidlig klarer å fange opp personer i utsatte livssituasjoner. I tillegg må kompetansemålene for rusundervisningen konkretiseres slik utvalget også peker på. Det må være tydelige nasjonale kunnskapsbaserte føringer på innholdet i rusundervisningen.

Skade – på bruker eller andre?Allmennpreventiv effekt av regulering fra andre samfunnsområder har vist oss at lovverk og reaksjoner påvirker omfang og holdninger til et fenomen.

- Pårørende må ses på som en gruppe som vil bli skadet av brukerens narkotikabruk.

Utvalget har lagt til grunn at narkotikabruk i all hovedsak kun skader den som bruker, og bygger på dette at det derfor etter skadeforfølgingsprinsippet ikke kan rettferdiggjøres å ha en straffereaksjon på dette.

Vi er ikke enige i at bruk bare skader brukeren. Pårørende er en stor gruppe som i alle høyeste grad vil bli skadet. Det samme vil eksempelvis gjelde involverte i en bilulykke hvor rusbruken er grunnen til ulykken.

Bedre oppfølging av ungdomSom forebyggingsorganisasjon mener vi at det er gode grunner til å se særlig på oppfølging av ungdom, og sørge for at disse kan ilegges en forpliktende oppfølging.

- Vi må få en nasjonal satsing på tidlig intervensjon som standardiserer oppfølgingen av unge på vei inn i begynnende rusbruk. Dette bør innføres som et lovpålagt krav til kommunene.

Ungdom har større risiko for både helsemessige og sosiale konsekvenser av å bruke narkotika. Cannabisforskning viser oss bl.a. at en større andel unge utvikler avhengighet enn voksenbefolkningen, og vi vet at hyppig bruk henger sammen med økt fare for skolefrafall og dårligere prestasjoner. Samtidig som ungdom har større risiko knyttet til narkotikabruk, er det få som frivillig oppsøker helsehjelp de første årene av misbruk. Snittalderen til pasienter som søker hjelp for cannabisavhengighet er 30 år. Da kan avhengigheten allerede ha vart i mange år, og gitt uheldig og kanskje også uopprettelige skader.

Vi trenger en nasjonal satsing på tidlig intervensjon som standardiserer oppfølgingen av unge på vei inn i begynnende rusbruk. Dette bør innføres som et lovpålagt krav til kommunene. Det bør også vurderes å sette en frist for hvor lang tid det skal ta fra en ungdom avdekkes for rusbruk, til oppmøtet hos rådgivningsenheten.

Vi vil be stortinget vurdere hvordan et obligatorisk oppfølgingsløp for ungdom kan sikres, gjerne i en egen tilleggsutredning.

DNT – Edru Livsstil er Norges eldste eksisterende avholdsorganisasjon. Vår organisasjon driver rusforebyggende arbeid, og vårt høringssvar omhandler i all hovedsak tema som i stor grad gjelder det arbeidet vi i dag gjør i møte med unge som bruker illegale rusmidler.