Høringssvar fra Svein Mathiesen og Knut Endsjø

Dato: 22.05.2020

Svartype: Med merknad

Å slå sammen egenandelstak 1 og 2 vil være positivt for mange aktører som er omfattet av ordningen, det være seg det offentlige, behandlere og brukere. Det er god samfunnsøkonomi og vil mest sannsynlig innebære en bedre oversikt for brukerne og behandlerne.

Det som vi synes er noe bekymringsfullt er at den økonomiske belastningen på enkeltbrukere igjen blir større. Det er foreslått et tak på ca kroner 2900 i 2021, en merøkning på ca kroner 750 for enkelte grupper. Dette vil gjelde de som har frikort 2 og ingen egenandeler i tak 1. Det anføres videre i notatet at dette gjelder en begrenset gruppe.

En må ikke glemme at fom 01.01.2017 så ble sykdomslisten avviklet. Dette innebar at mange med alvorlige og kroniske sykdommer som sto på denne listen nå måtte begynne å betale egenandeler feks på fysioterapibehandling. Dette var egenandeler tidligere som bruker ville ha fått gratis av det offentlige hvis en var omfattet av en diagnose oppført på listen. Egenandelstaket ble i høringen datert 17. juni 2016 foreslått satt ned i 2017 nettopp for å skjerme de som mistet fritaket. Noe den også ble.

For de med svært alvorlige og livslange sykdommer og som da kanskje i tillegg er enslige med redusert økonomi får en merbelastning med et høyere egenandelstak foreslått til ca 2900 kroner i 2021.

I tillegg til høye sykdomsutgifter og muligens en svært anstrengt økonomi i denne nasjonale krisen vi nå står i kan utgjøre en stor belastning for mange i 2021 og kanskje enda lengre. Det å ha en anstrengt økonomi i tillegg til alvorlig sykdom er belastende på mange måter for den enkelte og ens familie.

Når taket settes så høyt som anslått kan faren være stor for at den som trenger livsnødvendig behandling for å klare seg i dagliglivet velger behandlingen bort da utgiftene er for høye. Livskvaliteten forringes og en kan muligens utvikle andre sykdommer i tillegg. For mange vil et sammenslått egenandelstak være positivt. Men samtidig så vil det nesten være 1 million brukere med forhøyde utgifter opp til ca kroner 750.

Videre anføres det i notatets side 3 : " For mange brukere og behandlere er det i dag uklart hva som er forskjellen på de to takene"

Vi vil tro at for å få tydeligjort forskjellene på ovennevnte så må dette kunne kommuniseres bedre ut fra det offentlige og behandlers side. På den måten vil brukeren være bedre i stand til å skjønne hva den enkelte egenandel utløser av rettigheter.

Det ønskes med dette at egenandelstaket settes så absolutt så lavt som mulig og da på maksimum av dagenes egenandelstak 1.

Med hilsen Svein Mathiesen og Knut Endsjø