§ 12 - Maksimalt 1 medikamentell behandling i perioden 1. februar – 1. desember 2017

Det bør gå klart fram av forskriften (§ 12) hva som gjelder dersom en medikamentell behandling er påbegynt før 1. februar, men avsluttet etter 1. februar. Dette er spesielt relevant når det gjelder medikamentell fôrbehandling, men også badebehandlinger kan strekke seg over flere døgn når alle merder på lokaliteten skal behandles. Ut fra departementets begrunnelse for 1. februar som skjæringsdato, vil det være naturlig at medikamentelle behandlinger som er påbegynt før 1. februar ikke skal telle som behandling i perioden 1. februar – 1. desember.

Det bør for øvrig vurderes om det er enkelte typer medikamentelle behandlinger skal unntas fra å telle ved vurderingen, f.eks. profylaktisk fôrbehandling. Med den regulering utkastet legger opp til, vil det kunne føre til at oppdretterne må vurdere å utsette fisken for stressende mekanisk avlusing i tilfeller der medikamentell behandling etter en helhetsvurdering ellers ville vært å foretrekke av hensyn til miljø og fiskehelse.

Feil i kapittelnummerering

Kapittel 3 er feilaktig nummerert som kapittel 4.

§ 13

Her er det i første ledd vist til felles biomassetak etter driftsforskriftens § 48 eller 48b. Det antas at det her også bør vises til § 48a.

I § 13 siste ledd er det i 2) vist til "kriteriene i § 12". Det antas at det her er ment å vise til kriteriene i § 17.

Det bør framgå av forskriften hvilken fylkeskommune søknaden skal sendes til når den omfatter lokaliteter i ulike fylker og/eller tillatelser i ulike fylker.

§ 17

Den viktige regelen i § 17 annet ledd om beregning av kapasitetsøkning for aktører som får tilbud om økt kapasitet etter unntaksregelen, er ikke tilstrekkelig klart formulert.

I beregningseksemplet i pkt. 3.3.7 i høringsnotatet er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig, årlig tilvekst siste to år (2 417,5 tonn). Denne sammenholdes så med "Normalutnyttelsen av en tillatelse" (1 320 tonn), og forholdstallet mellom disse (1,83) multipliseres så med størrelsen på en standard tillatelse (780 tonn) og deretter med 0,06. Dette gir som resultat en kapasitetsøkning på 86 tonn til fordeling på de tillatelser som er knyttet til lokaliteten.

Forskriftsutkastet er uklart og ufullstendig fordi det kun sier noe om beregningen av den samlede vektøkningen de siste to år, ikke hvordan tilbudet om kapasitetsøkning skal beregnes på grunnlag av denne vektøkningen. I utkastet står det kun i runde ordelag at "Tilbudets størrelse avgrenses i utgangspunktet av hvor stor del av den samlede tilknyttede tillatelseskapasiteten som faktisk er benyttet på lokaliteten som oppfyller vilkårene". Forskriften bør inneholde en regulering av hva som i denne sammenheng skal regnes som "den samlede tilknyttede tillatelseskapasiteten", slik at det på grunnlag av forskriften blir mulig ikke bare å beregne vektøkningen, men også hvilken kapasitetsøkning den skal medføre. Dersom departementet mener at det er "normalutnyttelsen" på 1 320 tonn per tillatelse som skal legges til grunn ved beregning hvor stor del av den samlede tilknyttede tillatelseskapasiteten som faktisk er benyttet, bør dette framgå klart av forskriften. Hvis det er meningen at det er den enkelte innehavers normale MTB-utnyttelse som skal legges til grunn – slik det er antydet i pkt. 2.4.3 i departementets høringsnotat 19.05.17 om endringer i produksjonsområdeforskriften – må også dette komme klart fram.

Med utgangspunkt i at tilbudet etter innledningen i § 17 annet ledd skal omfatte "de tillatelser som er knyttet til lokaliteten", bør det presiseres i forskriften at utgangspunktet er at tilbudet om kapasitetsøkning fordeles likt på de tillatelser som er knyttet til lokaliteten. Eksempelvis slik at dersom tilbudet samlet beregnes til 120 tonn og det er 4 tillatelser knyttet til lokaliteten, får innehaveren tilbud om å øke hver av tillatelsene med 30 tonn, altså ca. 3,84 % per tillatelse. Det kan gjerne åpnes for at oppdrettere som ønsker det, kan velge å "fylle opp" en og en tillatelse med 6 % så langt tilbudet rekker. I eksempelet ovenfor vil en slik løsning medføre at to tillatelser økes med 6 % (46,8 tonn per tillatelse, samlet 93,6 tonn), en tillatelse økes med 26,4 tonn og den fjerde blir uendret på 780 tonn. Noen oppdrettere vil kanskje ønske en slik løsning, men det bør ikke være normalløsningen.