Høringssvar fra Øksnes kommune

Høring på - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning for tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø av laks, ørret og regnbueørret i 2017/2018 – Øksnes kommune 

Øksnes formannskap mener opprettelsen av et Havbruksfond som skal bidra til at kommunene har igjen for tilrettelegging av infrastrukturtiltak for en av Norges viktigste framtidsnæringer er et skritt i riktig retning. Opprettelsen av fondet gjør det også mulig å forsere arbeidet med videre tilrettelegging, slik at saksbehandling m.m. ikke blir nedprioritert pga anstrengt kommuneøkonomi. Men Øksnes formannskap er ikke tilfreds med at innbetalingene til fondet knyttes utelukkende til vekst i næringen og mener innføring av en ekstra skattlegging av havbruksnæringen bør knyttes til arealene som bindes opp og tilfalle alle kommuner med havbrukslokaliteter.

Formannskapet er fornøyd med tilretteleggingen for vekst knyttet til reduksjon av lakselus konsentrasjon. Dette siden lakselus sammen med rømming er en av de største utfordringene for fiskehelsen i norsk oppdrettsnæring.

Iflg. høringsbrevet får grønne områder tilbud om totalt 6% vekst. Det foreliggende forslaget innebærer at muligheten for vekst fordeles med 2% vekst i eksisterende tillatelser – og 4 % vekst i form av nye tillatelser. Det tas sikte på at det vil bli utlyst totalt 20 nye tillatelser via auksjoner med en prislapp på kr.120 000/tonn tillatelsen utvides med, og prisen for en ordinær full tillatelse på 780 tonn MTB vil bli kr 93,6 millioner.

Øksnes formannskap mener det er grunn til å stille spørsmål ved fordelingen mellom vekst i nye og vekst i eksisterende tillatelser. Vi frykter at den foreslåtte fordeling, der 2/3 av veksten knyttes til nye tillatelser, vil bidra til en enda større konsentrasjon av eierskapet i næringen, ved at kun de største og mest kapitalsterke vil ha mulighet for å vinne fram i budrunder om nye konsesjoner/tillatelser. Vi ønsker en utvikling i næringen som også ivaretar de mindre aktørene. Oppdrettsnæringen er en framtidsnæring sammen med øvrig sjømatnæring. Aktiviteten denne næringen skaper skal være med på å gi videre vekst og utvikling for lokalsamfunn langs hele Norske kysten. En vesentlig del av de etablerte aktørene i de grønne områdene er lokalt eide oppdrettere. Ved å tildele en større del av økt vekst gjennom etablerte tillatelser vil det gi mulighet for større lokale ringvirkninger i form av flere arbeidsplasser og lokal verdiskaping. Øksnes formannskap er av den formening at en vesentlig større vekst enn 2 % må tilgodeses eksisterende tillatelser for ikke å ekskludere lokale oppdrettere.

Øksnes formannskap har klare forventninger om at lokalt næringsliv ikke blir diskriminert til fordel for store norske og utenlandske aktører, noe som kan skje ved at en ordinær full tillatelse prises til minimum kr.93,6 millioner. Den høye prisen medfører at det trolig bare er store oppdrettsselskap som kan være med å by på de 20 nye konsesjonene, og de vil da få en større del av veksten enn etablerte lokale aktører.

Øksnes formannskap frykter også at den foreslåtte innretningen kan gi en tilfeldig fordeling av inntekt mellom ulike havbrukskommuner, da inntekten vil tilfalle kommunen hvor tillatelsen blir gitt, mens selskapet etterpå kan flytte aktiviteten til lokaliteter i andre kommuner. Vilkår knyttet til utdeling til den enkelte kommune fra Havbruksfondet må innrettes slik at Staten ikke bidrar til en uheldig konkurransevridning mellom kommunene ved at midlene kan benyttes til å subsidiere næringsvirksomhet.

Øksnes formannskap vil videre understreke at havbruksnæringens aktivitet bør komme alle oppdrettskommuner til gode. Havbruksnæringen legger beslag på arealer, og en avgift fra næringen til Havbruksfondet bør ikke knyttes utelukkende til vekst i næringen. Øksnes formannskap ønsker at en ekstra skattlegging av havbruksnæringen ut over ordinær selskapsbeskatning i hovedsak grad knyttes til den kontinuerlige aktiviteten og arealene næringen legger beslag på.

Oppsummert:

• En ekstra skattlegging av havbruksnæringen bør knyttes til arealene næringen legger beslag på.
• Inntekter til havbruksfondet knyttet til vekst i næringen bør eventuelt komme i tillegg til en avgift knyttet til areal, og ikke i stedet.
• Det må legges til rette for at små aktører kan få del i veksten ved at mer av veksten knyttes til vekst i eksisterende konsesjoner og en mindre andel skjer i form av nye tillatelser/konsesjoner som kun store, kapitalsterke aktører vil ha mulighet for å tilegne seg.
• Vilkår knyttet til utdeling fra Havbruksfondet må innrettes slik at Staten ikke bidrar til en uheldig konkurransevridning mellom kommunene.