Høringssvar fra NFKK

Dato: 02.12.2019

Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK)
c/o KS Bedrift
Postboks 1378 Vika
0114 OSLO

Høringsuttalelse fra Nettverk fjord- og kystkommuner:

Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i norsk lakse- og ørretoppdrett 2019-2020

Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) viser til høring om forskrift om kapasitetsøkning i norsk lakse- og ørretoppdrett 2019-2020 som ble sendt ut av Nærings- og fiskeridepartementet 24. oktober.

NFKK er et tverrpolitisk nettverk som representerer 76 kommuner, fra Nordkapp i nord til Farsund i sør. I nettverket sitter ordførere og varaordførere, og våre medlemmer er vertskap for to tredjedeler av all oppdrettsproduksjon i Norge.

For NFKK er havbruk- og sjømatnæringene svært viktige, og vi er opptatt av å spille på lag med næringene. Vi ønsker å skape lokale arbeidsplasser og nasjonal verdiskaping, og bidra til en sunn og klimavennlig matproduksjon.

Bærekraftig utvikling av lokalsamfunnene og utvikling av lokalt næringsliv er gjensidig avhengige av hverandre for å sikre attraktive, velfungerende og sterke bo- og arbeidsregioner langs kysten. Sjømatproduksjon trenger kompetente arbeidstakere, og arbeidstakerne trenger lokalsamfunn som tilbyr gode skoler, trygge skoleveier, godt barnehagetilbud, et rikt kulturliv, idrettsarenaer og kritisk samfunnsinfrastruktur m.m. Sjømatnæringen må bidra i utviklingen av dette som gjenytelse for å drive produksjon av sjømat langs kysten og i den kommunale sjøallmenningen.

NFKK mener det er viktig at veksten i klimavennlig og sunn matproduksjon fra oppdrett fortsetter. Men veksten må også være bærekraftig og være tuftet på Norges naturgitte fortrinn. Utviklingen må ivareta lokale behov og hindre slitasje på lokalsamfunnet. Bruken av naturressurser må være langsiktig og ivareta interessene til etterslekten.

NFKK ønsker vekst i sjømatnæringene, men bærekrafthensynet må ligge i bunn og være førende for utviklingen. NFKK arbeider for at kommuner som er vertskap for oppdrettsaktivitet skal få en andel av verdiskapingen utover midler fra Havbruksfondet.

  1. Forslag om kapasitetsøkning i norsk lakse- og ørretoppdrett 2019-2020

NFKK forstår forslaget slik at det vil bli tildelt økt kapasitet til produksjon i norsk lakse- og ørretoppdrett.

Det foreslås et regelverk som åpner for å gi tilbud om å øke MTB for tillatelser til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret innenfor "grønne" produksjonsområder. Enkelte innehavere av tillatelser vil, gitt at Mattilsynet har truffet vedtak om godkjenning av oppfyllelse av nærmere fastsatte kriterier, og mot søknad, motta et tilbud om økt kapasitet på eksisterende tillatelser med inntil 6 pst.

Tilbudet vil være avgrenset basert på produksjonen som har funnet sted på lokaliteten som oppfylte kriteriene for unntak. Videre foreslås også et regelverk for å fastsatte hvilken produksjonskapasitet som skal unntas fra nedtrekk i røde produksjonsområder.

Tildeling av økt kapasitet på eksisterende tillatelser vil gi muligheter for økt produksjonsvolum for den enkelte næringsutøver. Tildeling av økt kapasitet skjer mot vederlag, og vil gi inntekter til stat, fylkeskommuner og kommuner. 80 pst. av vederlaget vil fordeles gjennom Havbruksfondet, og vil derfor tilfalle fylkeskommuner (12,5 pst) og kommuner (87,5 pst).

  1. NFKKs kommentarer til forslaget

Bærekraftig sjømatproduksjon

Havbruks- og sjømatnæringene er viktige hjørnesteinsbedrifter i mange fjord- og kystsamfunn. Næringen bidrar til å skape arbeidsplasser og verdiskaping, trygge og sikre lokalsamfunn, og ikke minst en sunn og klimavennlig matproduksjon. Samtidig opptar oppdrettsvirksomheten store arealer i den kommunale sjøallmenningen. Bruken beslaglegger kommunenes sjøområder og medfører lokal miljøpåvirkning, både på land og på vann.

Bærekraftig vekst er både bærekraftig økonomisk, miljømessig og fordelingsmessig vekst. Det vil si at oppdrettsvirksomheten må bidra til å sikre verdiskaping og arbeidsplasser i kommunene og ivareta miljøet. Lokal aksept for oppdrettsvirksomhet er viktig og er en samfunnskontrakt mellom næringen og lokalsamfunnene, og sikrer en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov. En viktig forutsetning for bærekraftig oppdrett er at næringen kompenserer ulemper og kostnader som påføres lokalsamfunnet og slik skaper aksept for sin virksomhet.

NFKK støtter vekst i oppdrettsnæringen, men dette fordrer at veksten er bærekraftig og skjer i et samspill mellom næringen og vertskommunene.

Økt press på vertskommunene

Å være vertskap for oppdrett medfører utfordringer som setter press på kommunen. Oppdrettsvirksomhet krever kommunal tilrettelegging og infrastruktur ved etablering og videreutvikling.

Vertskapskommuner for oppdrett skal forvalte de kommunale arealene som beslaglegges, både på land og på vann, gjennom aktiv forvaltning av industriområdene, sjøområdene, oppdrettslokalitetene og annen infrastruktur som næringen har behov for nettopp for å drive matproduksjon.

Vekst i oppdrettsvirksomheten medfører økt lokal tungtransport. Transport av fersk sjømat fra oppdrettsanleggene og til salgsmarkedene utfordrer lokal trafikksikkerhet, setter nye krav til beredskap, krav til veiforbindelser og nye krav til infrastruktur for gang- og sykkelveier.

Vekst i oppdrettsnæringen medfører dessverre også marin forsøpling. For å kunne høste mat fra havet også i framtiden, er vi nødt til å gjøre det vi kan for å rydde opp og hindre forsøpling.

Langs hele norskekysten ligger det rester av gamle og forlatte oppdrettsanlegg og annet avfall fra oppdrettsvirksomhet. Kommunenes renovasjonstilbud har ofte begrensninger ved mottaksanleggene, noe som medfører nye investeringer eller kostnader ved bortkjøring. Svært mange kystkommuner bruker betydelige midler på marin forsøpling. Innsamlingsaksjoner suppleres gjerne med gratis levering i avfallsmottakene. Dette er kostnader som innbyggerne må dekke over de kommunale gebyrene.

I de aller fleste oppdrettskommuner oppstår det konflikt mellom næringen og innbyggerne. Det er kommunens oppgave å løse disse konfliktene slik at begge parter kan leve og virke sammen. Det er umulig å sette en prislapp på uberørt natur, men svært mange innbyggere er opptatt av å ha tilgang på dette i sitt nærområde.

All form for næringsaktivitet vil i større eller mindre grad endre og påvirke naturen. Dette vil igjen påvirke innbyggernes tilgang og bruk av friluftsliv og rekreasjon. Som et eksempel kan nevnes støy og lysforurensning fra pumper og lyssetting av oppdrettsanleggene.

For noen kommuner er oppdrettsvirksomhetens inngrep i kommunen en utfordring for andre næringer, for eksempel reiselivsnæringen. Mange innbyggere mener oppdrettsnæringen ødelegger uberørt natur – noe man taper på i et reiselivsperspektiv.

Representantforslaget 192 S (2017-2018) om innføring av et produksjonsvederlag for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret innenfor territoriallinjen synliggjorde konfliktlinjene ved oppdrettsvirksomhet; «Det at næringen driver denne aktiviteten, skaper konflikt mellom den tradisjonelle bruken av områdene til fiskeri og oppdrettsaktiviteten. (…) Det er også konflikt mellom oppdrett og miljø. Oppdrettsanleggene har store utslipp av slam (avføring og matrester), rømning svekker villaksstammen i elvene, lakselus påvirker villaksen osv. Det er også konflikt mellom oppdrett og friluftsliv, der det blant annet er et syn på anleggene som en estetisk forurensning av viktige friluftsområder».

NFKK mener vekst vil kunne medføre økt press på vertskommunene og tildeling av vekst må sees i sammenheng med lokale forhold

Arealtilgang og kommunal råderett

Når forslaget innebærer en økning i produksjonskapasiteten for lakseoppdrett, betyr det en utvidelse av allerede eksklusive rettigheter i den kommunale sjøallmenningen.

Som nevnt over, medfører oppdrettsvirksomhet press i vertskapskommunene. NFKK mener den enkelte kommune vet best hvilken tåleevne den har ved å være vertskap for oppdrett. Således bør kommunene ha råderett over bruk av kommunale sjøarealer. NFKK sine erfaringer er at kommunene ikke har særlig innflytelse når det gjelder tilrettelegging av arealer til næringen. Når det legges opp til å øke produksjonskapasiteten, er faren at kommunenes interesser kommer under et enda større press. Det vises eksempelvis til Alta kommune som i to sammenhenger har blitt nektet volumøkning ved to anlegg og fått støtte av fylkeskommunen, men dette har blitt overprøvd av Fiskeridirektoratet.

NFKK har stor forståelse for at det må legges til rette for vekst i næringen. Problemet med dette forslaget er at kommunenes interesser og medvirkning ikke er tilstrekkelig vurdert. Våre erfaringer tilsier at kommunenes interesser ikke blir tilstrekkelig ivaretatt, slik som i Alta der en også har en av verdens beste villakselver.

NFKK mener kommunene må høres og legges vekt på i forvaltningen av kommunale sjøområder.

Vederlag for kapasitetsøkning

NFKK er enige og støtter at verdiene av tillatelsen tilfaller vertskommunene gjennom vederlag og innbetaling til havbruksfondet.

NFKK er derimot uenige i forslaget om at vederlag for tillatelser til utviklingsformål skal tilfalle staten ved konvertering til en alminnelig kommersiell matfisktillatelse. Dette er tillatelser som på lik linje med ordinære tillatelser medfører press på de kommunale sjøområdene og således bør gå inn i innbetalingssystemet til Havbruksfondet. NFKK stiller også spørsmålstegn ved vederlaget for konvertering av slike tillatelser. En kommersiell tillatelse antas å kunne omsettes for langt høyere pris.

NFKK mener vederlag for all kapasitetsøkning skal tilfalle fellesskapet gjennom innbetaling av vederlag til Havbruksfondet.

  1. Oppsummering

NFKK ønsker bærekraftig vekst i sjømatnæringene. Bærekraftig utvikling av attraktive lokalsamfunn og utvikling av lokalt næringsliv er gjensidig avhengige av hverandre for å sikre attraktive og velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner langs kysten.

Forslaget om å øke produksjonskapasiteten vil stimulere til vekst. Tildeling av kapasitetsøkning for oppdrett av laks og ørret kan også medføre økt press på vertskapskommunene. I hvilken grad den enkelte oppdrettskommune påvirkes avhenger av lokale forhold.

NFKK mener derfor at det er viktig at kommunene blir hørt før kapasitetsøkninger blir utlyst og tildelt og at lokale forhold vektlegges i forvaltningen av de kommunale sjøområdene.

Med vennlig hilsen

Ole L. Haugen

Styreleder

Nettverk fjord- og kystkommuner