Høringssvar fra Natur og Ungdom

Dato: 05.12.2019

Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom – Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i norsk lakse- og ørretoppdrett 2019/2020

Natur og Ungdom har støttet innføring av produksjonsområder og handlingsregler for oppdrettsvekst, men trafikklyssystemet har en lang vei å gå før det legger opp til miljøtilpasset vekst.

I denne runden av kapasitetsøkning er Natur og Ungdom kritiske til at

  • det kun finnes unntak som lar oppdrettere øke kapasitet eller slippe reduksjon til tross for at områdene er gul eller rød, men ingen unntak som fratar oppdrettere med særlig høye lusetall å vokse i grønne områder.
  • det ikke har blitt utviklet nye indikatorer på de to årene som har gått siden forrige kapasitetsøkning. Dette bør ha mye høyere prioritet før justeringen i 2021/2022
  • det ikke er redegjort for grenseverdiene for akseptabel, moderat og høy miljøpåvirkning fra lakselus på villaks, som nå avgjør fargen på produksjonsområdene.
  • det åpnes for vurderinger av samfunnsøkonomiske konsekvenser av ulike valg i departementets fargelegging av områdene, og at det ikke åpnes for vurderinger av andre miljøkonsekvenser kapasitetsøkning kan ha i de grønne områdene.

Grenseverdiene for miljøpåvirkning

Hvor mye villaks som kan dø av lakselus fra oppdrettsnæringa er i dag den eneste miljøindikatoren. Likevel er det dårlig begrunnet hvorfor <10 % dødelighet er akseptabelt og at området dermed kan tåle 6 % kapasitetsøkning, eller at mellom 10 % og 30 % dødelighet er innenfor naturens tåleevne og dermed ikke vil ha en bestandsregulerende effekt som krever reduksjon i produksjonen. Stortinget har gitt klare føringer om at oppdrett ikke skal ha bestandsregulerende effekt på villaks.

Introduksjonen av grenseverdiene på 30 % og 10 % i Meld St. 22 (2012-2013) og Meld St. 16 (2014-2015) har gitt lite grunnlag for Stortinget å vurdere om dette er riktige grenser for akseptabel og uakseptabel miljøpåvirkning. Vurderingene fra HI og Veterinærinstituttet bak disse tallene fra 2012 bør gjøres kjent i forskriften når disse har så mye å si i fargeleggingen.

I høringsbrevet lyder det «Beslutningen om produksjonskapasiteten bør økes, fryses eller reduseres i et produksjonsområde tas av departementet på bakgrunn av faglige råd. (…) Det faglige rådet som vil bli lagt til grunn for vurderingen av de ulike produksjonsområdenes status, vil bli gitt på grunnlag av en rapport fra en bredt sammensatt ekspertgruppe, som går gjennom all tilgjengelig kunnskap på området. En styringsgruppe, sammensatt en representant fra henholdsvis Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforskning, vil sammenfatte ekspertgruppens rapport og gi departementet råd.»

Her gir departementet inntrykk av at styringsgruppa gir råd til departementet om hva som er akseptabel miljøpåvirkning fra lakselus på villaks, men grenseverdiene på 10 % og 30 % er gitt til ekspertgruppen og styringsgruppen i bestillingen. Ekspertgruppen (i 2017) ga kun en status på lakseluspåvirkningen i de ulike produksjonsområdene målt etter departementets grenseverdier, og styringsgruppens eneste råd (i 2017) var om hvordan de ulike produksjonsområdene skulle fordeles etter de gitte grenseverdiene.

I trafikklyssystemet med lakseluspåvirkning som miljøindikator, er vurderingen om hvilken sannsynlighet for bestandsregulerende effekt vi er villig til å utsette villaksbestandene våre svært viktig. Vurdering av hva 10 % og 30 % dødelighet har å si for villaksbestandene og måloppnåelsen av kvalitetsnormen for villaks er helt fraværende. Hvilke grenseverdier, altså hvor høy villaksdødelighet vi kan godta fra lakselus, må vurderes hver gang det skal gjennomføres kapasitetsjusteringer i dette systemet, og det må gjøres i lys av dagens situasjon for villaksen og andre faktorer som påvirker dødeligheten.

Hensyn i departementets fastsetting av produksjonsområdenes farge

I Meld St. 16 (2014-2015) framstilles det som at flere indikatorer, særlig lakseluspåvirkning på sjøørret, er nært forestående. I lys av årets kartlegging av sjøørretsbestander fra VRL er det meget skummelt at risikoen kapasitetsvekst i grønne områder vil utgjøre for sjøørretbestandene ikke er tatt med som indikator, eller i det minste som en ekstra vurdering departementet må ta for å skåne særlig truede bestander når de fargelegger produksjonsområdene.

Når det kun er én miljøindikator som vurderes i produksjonsområdene, er det stor usikkerhet i hvilke miljøkonsekvenser kapasitetsøkning eller fravær av kapasitetsreduksjon kan føre til i grønne og gule områder.

Det legges opp til at departementet kan ta hensyn til samfunnsøkonomisk effekt i fargeleggingen av områdene. Når det legges opp til slike vurderinger av eventuell effekt av produksjonsreduksjon og produksjonsøkning på samfunnsøkonomi, er dette et steg i feil retning mot målet om miljøtilpasset vekst. Det må heller i mye større grad gjøres vurderinger av miljøeffektene utover den snevre miljøindikatoren som er valgt.

Departementet bør endre et områdes status fra grønt til gult dersom det er særlig sårbare bestander av f. eks kysttorsk eller sjøørret som vil trues av kapasitetsveksten selv om tilstanden i området vurderes som akseptabel.

Kapasitetsøkning på bakgrunn av unntak

Unntak fra handlingsregelen bør bare tillates med kriterium hvor det ikke spres lakselus ut fra anlegget, noe som med dagens teknologi kun er mulig ved lukkede anlegg. Unntak bør bare tillates dersom det kan dokumenteres at et anlegg ikke er skyld i den dårlige miljøtilstanden, slik at bare anlegg som ikke bidrar til problemene unntas. Ved å tillate unntak på bakgrunn av punktene med andre kriterium undergraver man at det ikke går an å løse luseproblemene på anleggsnivå, fordi lus spres over store avstander mellom ulike anlegg. I områder som er gule eller røde bør det ikke tillates økt belastning på villaks enn det allerede er. Om anlegg med lusetall under unntaksgrensen øker sin produksjon, vil likevel samlet antall lakselus øke og presset fra lakselus på vill laksefisk øke.

Det bør særlig ikke tillates unntak hvis kun lusetellingene fra april til september skal avgjøre om vekst tillates. Det mener vi fordi dette tidsrommet er ofte lusetallene lavere fordi det settes ut mye smolt på sommeren som ofte har lite lus, og lusetallene vil ofte stige utover høsten. Derfor må lusetellinger fra hele året være med å avgjøre om vekst tillates, hvis mot formodning slike kriterium skal kunne tillate vekst.

Enn så lenge disse unntakene eksisterer, bør det også finnes unntak som går den andre veien. I grønne og gule områder bør det finnes unntak som fratar oppdrettere med særlig høye lusetall å vokse, og kanskje også pålegger reduksjon i grønne og gule områder.

Forutsigbar vekst

Riksrevisjonen pekte i 2012 på at de miljømessige utfordringene i havbruksnæringen var blitt så omfattende at næringen ikke kan sies å ha hatt en tilstrekkelig miljøtilpasset vekst. Høsten 2016 i oppfølgningen av forvaltningsrevisjonen skriver de at situasjonen med lakselus ikke har bedret seg de siste årene. At påvirkning av lakselus fra oppdrett på vill laksefisk er ikke redusert de siste årene, mener Natur og Ungdom betyr at oppdrettsnæringa ikke kan forvente forutsigbar vekst.

Det ligger ingen tiltak inne i trafikklyssystemet eller vekstregimet som tilsier at økning av MTB på eksisterende lokaliteter ikke vil bidra til at lusesituasjonen forverres på disse lokalitetene. Løsninger på miljøproblemene må på plass først, vi kan ikke øke og øke produksjonen helt til de grønne områdene blir gule eller røde.

Det er uansett uaktuelt for Natur og Ungdom å støtte en vekst i noen områder så lenge lakselus er den eneste miljøindikatoren. Forskriften må være i tråd med kvalitetsnormen for villaks og naturmangfoldlovens bestemmelser om samlet belastning og føre-var-prinsipp.

At oppdrettsnæringen får fortsette en vekst som ikke er tilstrekkelig miljøtilpasset, er alt annet enn forutsigbart for oppdretterne. Jo lengre man venter med å innføre strenge krav om mer miljøvennlige produksjonsmetoder, jo større, raskere og dyrere vil omstillingen måtte være når den gjennomføres i framtiden når grensen for hvilke miljøkonsekvenser stortinget kan tillate fra oppdrettsnæringa er nådd.

Med vennlig hilsen

Natur og Ungdom

v/ Therese Hugstmyr Woie

Daglig leder