Høringssvar fra Sykehuset Innlandet og Hjelpelinjen for spilleavhengige
Spørsmål 1:
Hvilket nivå av ansvarlighet vurderer høringsinstansene at man bør ta sikte mot i en framtidig norsk pengespillmodell?
Brukere av Hjelpelinjen formidler i stor grad et ønske om regulering og at utenlandske aktører i stor grad tilbyr for aggressive spill. Dette er spillere som ofte uttaler at økt tilgjengelighet skaper problemer. Derfor vurderer vi at Norsk Tippings regulering av deres tilbud føles som en tryggere tilbud og dette nivået bør være hovedmål for en norsk pengespillmodell.
Spørsmål 2:
Hvilket beskyttelsesnivå anser høringsinstansene at vil være mulig å etablere under en lisensmodell?
Vi ser, som svaret i spm 1, at høyt beskyttelsesnivå vil være nødvendig og at i en lisensordning vil det være ønskelig at regulering på lik linje med Norsk tipping men muligens vanskelig å gjennomføre med tanke på de ulike selskapenes krav. Vi er enige med Lotteritilsynets vurdering av å beholde enerettsmodellen vil være den beste løsningen.
Spørsmål 3:
Hvordan vurderer høringsinstansene at frivilligheten kan sikres inntekter fra pengespill under en lisensordning, sammenlignet med dagens enerettsmodell hvor Norsk Tippings overskudd går direkte til formålene?
Dersom det innføres en lisensordning bør selskapene reguleres på lik linje med Norsk Tipping gjennom Lotteritilsynet og kulturdepartmentet. Formål som skal motta overskudd bør være forhåndsavtalt, ikke bestemt av selskapene og øremerket.
Spørsmål 4:
Ved en videreføring av enerettsmodellen som reguleringsmodell, hvilke tiltak mener høringsinstansene bør gjennomføres for å sikre at nivået på spilleproblemer fortsatt holdes lavt, og at Norsk Tipping lykkes i å kanalisere spillere til regulerte spill?
Norsk Tipping ansvarlighetsverktøy er gode og nyttige. Norsk Tipping har de siste årene hatt fokus med å tilby tryggere regulerte spill. Vi er her også enige i Lotteritilsynets uttalelse, Norsk Tipping bør opprettholde dette fokuset, viderutvikle i samsvar med markedets endringer. Spillmarkedet er i rask endring og det vil være nødvendig å bruke ressurser på å vokte markedet, forutse nye trender og eventuelt kunne følge trender under kontrollerte former.
Spørsmål 5:
Hvordan vurderer høringsinstansene slike gjennomgripende ansvarlighetsverktøy?
Etter de erfaringer vi har med Hjelpelinjens innringere støtter vi Lotteritilsynets skissering av tapsgrenser på tvers spilloperatører i tillegg til mulighet for å gi tilbakemelding til enkeltspillere.
Spørsmål 7:
Vil en lisensordning med gjennomgripende ansvarlighetsverktøy slik Lotteritilsynet beskriver være attraktiv for mulige søkere av lisens?
Mest sannsynlig ikke, og vi stiller oss bak Rambølls uttalelse om at potensielle søkere om lisens ikke vil finne markedet interessant og velger derfor å stå utenfor regulert marked. Det vil avhenge mye av hvordan man eventelt håndterer "ulovlig" spillvirksomhet.
Spørsmål 8:
Hvilke konkrete tiltak mener høringsinstansene eventuelt ikke vil være mulig eller ønskelig å gjennomføre under en lisensmodell?
Vi ser absolutt de samme utfordringene som Lotteritilsynet beskriver i sin utredning. Det vil være utfordrende med hensyn til personvern og lagring av opplysninger samt overvåkning av personer.
Som også det blir nevnt, vil det kreve en god del ressurser, spesielt med tanke på samfunnsøkonomi generelt og penger til frivilligheten. Når Rambøll også beskriver at det ikke vil være stor fortjeneste ved lisensiering og belysning av ytterligere tapte ressurser vil det kanskje være lite ønskelig å gjennomføre en lisensmodell.
Spørsmål 11:
Hvordan vurderer høringsinstansene den praktiske gjennomførbarheten og ønskeligheten av å innføre slike tiltak for å stenge uregulerte aktører ute fra det norske pengespillmarkedet?
Vi ser nødvendigheten av tiltak for å begrense uregulerte aktører. Dette er også ofte omtalt på Hjelpelinjen med tanke på både tilgang til spill og med tanke på den agressive markedsføringen det utenlandske markedet har idag.Hjelpelinjen snakker ofte om begrensning av spill som et tiltak for å få bukt med spillproblemer, noe som er svært utfordrende for spillere med sårbarhet for de agressive spillene. Man kan tenkes at blokkering og å styrke betalingsfordlingsforbudet er et nødvendig tiltak - men som også kan være vanskelig gjennomførbart da de utenlandske selskapene har kreative løsninger for å omgå teknologiske løsninger. I så tilfelle mener vi at det vil være hensiktsmessig å kriminalisere selskapene og ikke (bare) spillerne. Dersom spillere skal kriminaliseres, bør det komme tydeligere frem hva som er lovlig spill og ikke, enn det gjør pr idag.