Høringssvar fra Norsk musikkråd

Høring om utredning av konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill

Norsk musikkråd viser til utsendt høringsbrev fra Kulturdepartementet om ”utredning av konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill”, datert 8. juli 2015.

Norsk musikkråd svarer på spørsmålene som blir stilt i høringsbrevet i dette høringssvaret.

Spm 1: Hvilket nivå av ansvarlighet vurderer høringsinstansene at man bør ta sikte mot i en framtidig norsk pengespillmodell?

Norsk musikkråd mener at ansvarlighetsnivået i en framtidig norsk pengespillmodell ikke må være lavere enn det som ligger til grunn for Norsk Tippings virksomhet i dag.

Spm 2: Hvilket beskyttelsesnivå anser høringsinstansene at vil være mulig å etablere under en lisensmodell?

Norsk musikkråd anser det som uakseptabelt å etablere et lavere beskyttelsesnivå enn det som eksisterer under enerettsmodellen i dag. Dersom det åpnes for lisenser for andre selskaper enn Norsk Tipping må Norsk Tippings ansvarlighetsmodell legges til grunn for en eventuell lisens.

Spm 3: Hvordan vurderer høringsinstansene at frivilligheten kan sikres inntekter fra pengespill under en lisensordning, sammenlignet med dagens enerettsmodell hvor Norsk Tippings overskudd går direkte til formålet?

Norsk musikkråd tror ikke det er mulig å sikre frivillighetens inntekter dersom det kommer profittbaserte selskaper inn i det norske pengespillmarkedet. Erfaringer fra andre land med lisensmodeller viser at spillomfanget må økes vesentlig for å få samme nettoresultat til gode formål, ofte med markedets mest aggressive spill. Vi mener dette ikke vil være hensiktsmessig spillpolitikk.

Spm 4: Ved en videreføring av enerettsmodellen som reguleringsmodell, hvilke tiltak mener høringsinstansene bør gjennomføres for å sikre at nivået på spilleproblemer fortsatt holdes lavt, og at Norsk Tipping lykkes i å kanalisere spillere til regulerte spill?

Norske myndigheter må jobbe målrettet for å stoppe omgåelsene av reklameforbudet samt jobbe for å begrense norske spilleres muligheter til å benytte seg av utenlandske spillselskaper.

Spm 5: Hvordan vurderer høringsinstansene slike gjennomgripende ansvarlighetsverktøy?

Norsk musikkråd mener at statlig kontroll av ansvarlighetsverktøyene slik det er skissert av Lotteritilsynet vil være den beste løsningen.

Spm 6: Er det praktisk mulig å innføre slike verktøy i en lisensordning?

Det er helt klart praktisk mulig.

Spm 7: Vil en lisensordning med gjennomgripende ansvarlighetsverktøy slik Lotteritilsynet beskriver være attraktivt for mulige søkere av lisens?

Dette er ikke en problemstilling for oss, men må vurderes av eventuelle søkere.

Spm 8: Hvilke konkrete tiltak mener høringsinstansene eventuelt ikke vil være mulig eller ønskelig å gjennomføre under en lisensmodell?

Alle tiltak som minsker sikkerhet, ansvarlighet og frivillighetens inntekter anser vi som uforsvarlige. Fordelen med Norsk Tipping og enerettsmodellen er evnen og viljen til å endre spill når det er politiske ønsker om dette. Erfaringer med kommersielle aktører i markedet (f. eks. tidligere automatdrift) viser at viljen til å endre eller redusere spill er liten dersom profitten går ned. Slike saker vil ende i rettssystemet og hale ut i tid.

Spm 9: Hvilke utfordringer vurderer høringsinstansene vil oppstå?

Det vil ta mange år og koste mange skattekroner å innføre regelverk og ansvarlighetsverktøy som skal gjelde for selskaper som opererer fra forskjellige land med forskjellige regelverk.

Spm 10: Hvordan vurderer høringsinstansene denne problemstillingen?

Dersom det ikke er gjennomførbart på bakgrunn av slike utfordringer, bør det ikke åpnes for lisenser. Gjennomgripende ansvarlighetsverktøy som er kontrollert av myndighetene bør være et minimumskrav for innføringer av en eventuell lisensordning.

Spm 11: Hvordan vurderer høringsinstansene den praktiske gjennomførbarheten og ønskeligheten av å innføre slike tiltak for å stenge uregulerte aktører ute fra det norske pengespillmarkedet?

Norsk musikkråd mener at alle disse er gode tiltak som bør innføres.

Spm 12: Lotteritilsynet skisserer tre ulike former for blokkering av nettsider: blokkering av IP-adreseer, blokkering av DNS-adresser og DPI-basert blokkering. Hvordan vurderer høringsinstansene disse ulike formene for blokkering som tiltak for å beskytte det norske regulerte markedet?

Norge bør følge anbefalingen fra Hamarutvalget om IP-blokkering av ulovlige spillsider, slik 15 av EU-landene har gjort.