Høringssvar fra Domstoladministrasjonen

Høringssvar - Voldsoffererstatningsutvalgets utredning

Dato: 17.02.2017

Svartype: Med merknad

Høring - Voldsoffererstatningsutvalgets utredning NOU 2016:9 "Rettferdig og forutsigbar - voldskadeerstatning"

Domstoladministrasjonen viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 2. november 2016 vedrørende Voldsoffererstatningsutvalgets utredning NOU 2016:9. Vi vil konsentrere vår høringsuttalelse om utredningens kapittel 20, "Dekning av advokatutgifter", nærmere bestemt den delen av kapittelet som omhandler bistandsadvokatordningen.

Oppnevning av bistandsadvokat Voldsoffererstatningsutvalget foreslår i punkt 20.2.5, side 158, at begjæring om reoppnevning av bistandsadvokat som settes fram i forbindelse med søknad om voldsskadeerstatning etter at straffesaken er rettskraftig avgjort, skal behandles av voldsskademyndighetene og ikke domstolene.

Domstoladministrasjonen er enig i at når straffesaken er avsluttet bør oppnevningen foretas av voldsskademyndighetene. For det ene vil dette være den mest rasjonelle og effektive løsningen, da man unngår at to separate myndigheter må sette seg inn i samme voldsskadeerstatningssøknad. For det andre vil det også være den mest brukervennlige løsningen. For den voldsutsatte vil det være en klar fordel å kunne forholde seg til en og samme myndighet både når det gjelder begjæring om oppnevning og søknad om erstatning. Domstoladministrasjonen mener at dette ikke bare bør gjelde i de tilfellene straffesaken er rettskraftig avgjort ved forelegg eller dom, men også når den er avsluttet på annen måte, for eksempel ved henleggelse.

Når det gjelder førstegangsoppnevning av bistandsadvokat foreslår utvalget at begjæringen alltid skal behandles av domstolene, uavhengig av om den settes fram før eller etter at straffesaken er rettskraftig avgjort. Domstoladministrasjonen mener at de samme hensynene gjør seg gjeldende ved førstegangsoppnevning som ved reoppnevning, og kan vanskelig se noen god grunn for at domstolen skal være oppnevningsmyndighet når behovet for bistandsadvokat melder seg etter at straffesaken er avsluttet, og begjæringen gjelder bistand til å fremme voldsskadeerstatningssøknad.

Voldsoffererstatningsutvalget viser til at det ofte vil være kurant å ta stilling til reoppnevning, siden bistandsadvokatoppnevning da vil være innvilget tidligere. At det ikke alltid er like kurant å ta stilling til førstegangsoppnevning, er etter Domstoladministrasjonens syn ikke en tilstrekkelig grunn for å velge domstolen som behandlingsmyndighet. Vi finner ingen grunn til å tvile på at voldskademyndighetene har den kompetanse som er nødvendig for å behandle spørsmålet om oppnevning på en tilfredsstillende måte. Avgjørende ved valg av behandlingsmyndighet bør derfor være hva som er hensiktsmessig med hensyn til ressursbruk, effektivitet og brukervennlighet. Side 2 av 3 16/1375 - 2

Domstoladministrasjonen foreslår i tråd med dette at begjæring om oppnevning av bistandsadvokat som settes fram i forbindelse med søknad om voldsskadeerstatning etter at straffesaken er avsluttet, skal behandles av voldsskademyndighetene enten det er tale om en førstegangsoppnevning eller en reoppnevning.

Domstoladministrasjonen vil videre påpeke at det er viktig at det går klart fram av regelverket hvilken myndighet den enkelte oppnevningsbegjæring skal fremmes for. Hovedregelen vil fortsatt være at oppnevningen foretas av retten, jf. straffeprosessloven § 107 b. En bestemmelse om at bistandsadvokat i noen tilfeller skal oppnevnes av Kontoret for voldsskadeerstatning kan enten gis i straffeprosessloven eller i voldsskadeerstatningsloven. En mulig løsning er at det i straffeprosessloven § 107 b gis en tilføyelse om at begjæring om bistandsadvokat som settes fram etter at straffesaken er avsluttet, og formålet med oppnevningen er å bistå med krav om voldsskadeerstatning, skal fremmes for Kontoret for voldsskadeerstatning,

Behandling av salærkrav Voldsoffererstatningsutvalget tar i punkt 20.2.6 utgangspunkt i at bistandsadvokatens salærkrav bør avgjøres av den myndighet som har best kjennskap til det arbeidet som er nedlagt for å fremme voldsskadeerstatningssøknaden. Dette under henvisning til hensynet til kostnadseffektiv og rasjonell saksbehandling. Domstoladministrasjonen er helt enig i dette utgangspunktet, hvilket tilsier at det er voldsskademyndighetene som bør ta stilling til salærkrav som knytter seg til voldsskadeerstatningssaken. Voldsoffererstatningsutvalget foreslår likevel at dersom det er gått ett år eller mindre fra straffesaken ble rettskraftig avgjort til salærkravet settes fram, skal kravet behandles av domstolen. Det antas at utvalget mener at dette bare skal gjelde de tilfellene oppnevningen er foretatt av domstolen.

Med det utgangspunkt at det er voldsskademyndigheten som er nærmest til å ta stilling til salærkrav som knytter seg til voldskadeerstatningssøknaden, er det etter Domstoladministrasjonens syn naturlig at slike salærkrav alltid skal fremmes for voldsskademyndigheten uavhengig av tidspunkt for fremsettelse av salærkravet. Uansett hvor tett opp til straffesaksbehandlingen salærkravet blir satt fram, vil det være voldsskademyndigheten som kjenner denne delen av bistandsadvokatens arbeid, og som derfor også vil ha det beste avgjørelsesgrunnlaget ved salærfastsettelsen. Den myndighet som har best kunnskap om saken og advokatarbeidets omfang, vil også ha best forutsetninger for å gjennomføre en effektiv og god kostnadskontroll ved salærfastsettelsen. En ordning som innebærer at domstolen må sette seg inn i bistandsadvokatens arbeid med voldsskadeerstatningssaken for å ta stilling til salærkravet, framstår videre som unødvendig tungvint og ressurskrevende.

Det kan også nevnes at man ved å legge salærfastsettelsen til Kontoret for voldsskadeerstatning vil få en sentralisert behandling av salærkrav knyttet til voldsskadeerstatningssaker. Dette vil legge til rette for en enhetlig utvikling av praksis på dette området. Side 3 av 3 16/1375 - 2

Det framgår av salærforskriften § 4 hvem som fastsetter salæret. Domstoladministrasjonen foreslår at det i denne forskriftsbestemmelsen inntas et tillegg der det uttrykkes at salær for å ha tjenestegjort som bistandsadvokat i sak om voldsskadeerstatning fastsettes av Kontoret for voldsskadeerstatning. Dette medfører at frist for å inngi salæroppgave i etterkant av henholdsvis straffesaken og voldsskadeerstatningssaken blir å løpe hver for seg, jf. salærforskriften § 5. Dette antas å følge av ordlyden i § 5 slik den er i dag, og det skulle i så fall ikke være nødvendig å endre denne bestemmelsen.

Anke/klage over salærfastsettingen er regulert i salærforskriften § 13. Det framgår av første ledd at avgjørelser truffet av domstolene kan ankes til overordnet domstol. Øvrige salærfastsettelser kan påklages til sivilrettsforvaltningen, jf. andre ledd. En eventuell endring av hvem som er salærfastsettende myndighet, jf. ovenfor, medfører ikke et behov for å gjøre endringer i bestemmelsen om anke/klage over salærfastsettingen.